Som om han plutselig hadde våknet etter uker-lang søvn utbrøt den indiske statsministeren Narendra Modi via en tweet den 19. april: «Covid-19 ser ikke rase, religion, hudfarge, kaste, trosbekjennelse, språk eller grense, før det slår til. Vår respons og opptreden bør følgelig sette enhet og brorskap i forsetet. Vi er i dette sammen.»

Modi er en notorisk hindu-sjåvinist, og hans BJP-regjering [Bharatiya Janata Party] og partiets hindu-høyre-allierte har nådeløst pisket opp fiendskap mot Indias muslimske minoritet. Dette har omfattet et blatant forsøk på å gjøre muslimer til syndebukker for spredningen av Covid-19-pandemien.

De siste ukene har senior BJP-ledere hetset medlemmer av den muslimske religiøse gruppa Tablighi Jamaat. Mange av dem ble smittet med Covid-19 da de bodde på gruppas hostel i Delhi, og BJP-funksjonærer kaller dem nå «menneskelige bomber ... under dekke av å være koronaviruspasienter». Andre hindu-sjåvinistiske kommunalister har brukt sosialmediene, blant annet under emneknaggene #CoronaJihad og #CoronaTerrorism, for å beskylde muslimer for bevisst å infisere hinduer med viruset. Dette har innebefattet sirkulering av falske og manipulerte videoer som hevder å vise muslimske gateselgere slikke grønnsaker før de selger dem.

Som resultat av denne ondsinnede kampanjen har fattige muslimer som har lidd seg gjennom en flere-uker-lang nedstenging uten arbeid eller inntekt på grunn av koronaviruset, nå blitt nektet mat, mens andre som er engasjert i matutdeling til de fattige, har blitt fysisk overfalt.

Et sykehus i Uttar Pradesh la nylig ut en annonse i ei lokalavis der det sto at muslimer bare ville aksepteres innlagt såfremt de, i motsetning til alle andre potensielle pasienter, først hadde vært kontrollerte for Covid-19. Et annet sykehus, i Gujarat, har angivelig skilt pasienter i separate avdelinger for hinduer og for muslimer.

En artikkel på nyhetsnettstedet The Wire den 22. april observerte: «Innvirkningene av religiøs profilering har hardest rammet de økonomisk berøvede delene av muslimene, de som enten er daglønnsarbeidere eller småhandlere. Det er utallige historier om muslimske grønnsakshandlere som ikke tillates tilgang til avgrensede kolonier, etter instruksjoner til sikkerhetspersonell som nå sjekker identitetspapirer for å avklare om handleren er muslim eller ikke.»

Modis tweet var et gjennomskuelig forsøk på å tildekke hans politiske spor. Forsøket fra BJP og den hindu-kommunalistiske høyresiden på å få avledet massenes harme over regjeringens kriminelt uaktsomme respons på koronaviruset, over mot den muslimske minoriteten, har fremprovosert utstrakt kritikk på tvers av India og internasjonalt.

Ingenting av dette forhindret imidlertid Indias foretaksmedier fra å hylle Modis dypt kyniske appell om «enhet og brorskap» som et klokt råd fra en stor statsmann. Det er unødvendig å si at mediene ikke mintes Modis rolle som Gujarat-sjefminister i 2002 der han oppildnet til, og presiderte over en antimuslimpogrom der mer enn 1 800 mennesker døde. Mediene nevnte heller ikke hvordan han i 2013 hadde respondert til dem som hadde kritisert ham for å aldri ha uttrykt noen anger over 2002-begivenhetene, ved å sammenligne sine følelser med en passasjer i et kjøretøy som hadde kjørt over en hundevalp. Modi uttalte til Reuters: «Dersom noen andre kjører bilen, og vi sitter i baksetet, og så kommer valpen under hjulet, vil det da være smertelig eller ikke? Selvfølgelig er det det.»

BJPs antimuslim-offensiv

Etter å ha vunnet gjenvalg i mai i fjor intensiverte Modi og hans BJP deres innsats for å forvandle India til et hinduistisk rashtra, eller en hindu-stat der muslimer bare blir tolererte i den grad de godtar hindu-overherredømme. I august i fjor opphevet BJP illegalt den semi-autonome konstitusjonstatusen for Indias eneste muslim-flertall-stat Jammu og Kashmir, og plasserte deretter delstaten regelrett under sentralregjeringens forvaltning for all fremtid, ved å omdanne staten til to union-territorier.

Med Indias føderale høyesteretts medskyldige aksept haster BJP-regjeringen på for å få bygget et hindutempel på tomta der moskéen Babri Masjid sto i Ayodhya, som i 1992 ble rasert og brent ned av hindu-fundamentalistiske fanatikere, etter oppildning fra BJP-ledelsen og i direkte trossing av et pålegg fra Indias høyeste rettsinstans.

Disse trekken var kalkulerte bestrebelser for å oppildne BJPs fascistaktivistbase og få pisket opp kommunalismen for å splitte arbeiderklassen, under betingelser der Indias økonomi rakner opp, og det er økende sosial opposisjon mot BJPs innstrammingstiltak, privatiseringer, promotering av prekært kontraktarbeid, og andre politiske pro-investor-retningslinjer.

Men BJP-regjeringen har blitt tvunget ut av balanse av masseprotestene som brøt ut mot antimuslim-statsborgerskapsloven (CAA) som ble hastig banket gjennom i parlamentet i midten av desember.

Konfrontert med en iherdig India-dekkende protestbevegelse mot CAA, og med utsiktene til at denne protestbevegelsen skulle sammenfalle med arbeiderklassens voksende utfordring til deres styre, doblet BJP sin kommunalistiske offensiv. I januar og februar oppfordret BJP-ledere offentlig til vold mot antiCAA-protestene.

Denne hatkampanjen kulminerte med volden som i slutten av februar ble sluppet løs mot den muslimske minoriteten nordøst i Delhi. I tre dager fra den 23. februar gikk hindu-fascistbøller, oppildnet av lokale BJP-ledere og med politiets og sikkerhetsstyrkens medvirkning, berserkergang der de angrep muslimer, deres hjem og næringsvirksomheter. Mer enn femti mennesker, de fleste av dem muslimer, døde i Delhi-opptøyene i februar 2020.

Covid-19-pandemien og muslimer som syndebukker

India rapporterte sitt første koronavirustilfelle den 30. januar. Selv om indiske og internasjonale medisinske eksperter lenge hadde advart for at landet er spesielt utsatt for en pandemi på grunn av all fattigdommen, det falleferdige helsevesenet og den høye befolkningstettheten, gjorde BJP-regjeringen de neste syv ukene så godt som ingenting for å motvirke spredning av Covid-19. Den utførte minimalt med testing og mislyktes i å mobilisere statlige ressurser, eller for den del Indias 120-sterke kohort av milliardærers rikdommer, for å besørge tilstrekkelig med personlig verneutstyr (PPE), eller på annen måte forberede helsevesenet. Regjeringens «kamp» mot Covid-19 var helt basert på reiseforbud og den tilfeldige screeningen av ankommende passasjerer.

Så plutselig kvelden den 24. mars skiftet regjeringen dramatisk gir. Uten noe seriøs forberedelse eller forutgående planlegging, påla den en drakonisk tre-uker-lang landsomfattende nedstenging som ble annonsert innledet fra midnatt. Den unnlot kaldt å besørge Indias hundrevis av millioner fattige dagarbeidere, som plutselig ble gjort arbeidsløse, noen midler for å skaffe seg mat eller inntekter. Nedstengingen har vist seg å være katastrofal for Indias arbeidere og slitere. Dessuten har pandemien fortsatt å spres, på grunn av nedstengingens improviserte karakter og den videreførte rasjoneringen av testing, og det har tvunget regjeringen til å utvide nedstengingen ytterligere 19 dager, frem til den 3. mai.

Modi-regjeringens og den indiske styringsklassens manifesterte fiasko med å beskytte befolkningen mot pandemiens herjinger, og dens økonomiske konsekvenser og det påfølgende tiltakende massive raseriet og angsten, har ført til at BJP nok en gang har skrudd opp sine kommunalistiske bakvaskinger av muslimer, med det formål å gjøre syndebukker av dem for helsekatastrofen og de sosioøkonomisk konsekvensene.

Front og sentrum for deres kampanje har vært Tablighi Jamaat (TJ), ei islamsk misjonsgruppe. Hjulpet og støttet av foretaksmediene har regjeringen pushet narrativet om at muslimer som reiste til Delhi i mars for å delta på et årlig TJ-stevne, og/eller for misjonæropplæring, og som bodde på gruppas hostel, har spilt en vesentlig rolle for spredningen av pandemien på tvers av India. Mens pressen utpekte TJ-medlemmer som «superspredere» av viruset, gikk helsedepartementet i sine daglige orienteringer lange veier for å fremheve nye Covid-19-tilfeller relatert til TJ.

En årsak til at TJ-medlemmer har utgjort en uforholdsmessig stor prosentandel av Indias Covid-19-tilfeller er, som det ble bemerket av gruppa Forskernes respons på Covid-19, fordi regjeringen beordret testing av alle som besøkte TJ-hovedkvarteret i Delhi, mens den forøvrig ellers har stramt rasjonert testingen.

Den 31. mars anla politiet straffesak mot TJ-ledere for «å ha trosset ei rekke regjeringsdirektiver». Ifølge pressemeldinger la politiet til anklager om «culpable homicide» (uaktsomt drap) mot TJ-lederen Maulana Saad.

BJP og deres allierte har brukt COVID-19-ofrene fra TJ som et bekvemmelig middel til å skylde pandemien på den muslimske befolkningen som helhet. BJP-ledere som Kapil Mishra, som spilte den førende rollen i oppildningen til opptøyene i Delhi, har anklaget TJ for å ha utført en «Talibani-forbrytelse». Parlamentsmedlemmet Renukacharya, politisk sekretær for delstaten Karantakas BJP-sjefminister, har erklært at TJ-medlemmer som ikke rapporterer til myndighetene for Covid-19-testing, burde skytes døde. Renukacharya uttalte: «Alle de som sprer viruset er forrædere. ... det er ikke galt å skyte dem med ei kule.»

Det har vært påstander om at TJ overtrådte nedstengingsforordningene utstedt av regjeringen i Delhi ved at de avholdt en religiøs samling, men dette er i beste fall selektiv rapportering. Den ignorerer også det faktum at TJ-stevnet ble avholdt med godkjenning fra regjeringen, før nedstengingsordren fra Delhi den 16. mars. The Wire har bemerket at Yogi Adityanath, BJP-sjefminister i delstaten Uttar Pradesh, deltok på et stort religiøst stevne der sosial distansering ikke ble praktisert, og i motsetning til TJ’s samling skjedde dette etter at Modi hadde beordret den landsomfattende nedstengingen og formanet befolkningen om at selve deres overlevelse sto på spill.

Adityanath har respondert på denne eksponeringen ved å få anlagt anklager mot The Wires redaktør Siddharth Varadarajan, for å ha formidlet «falske nyheter».

Mens BJP pisker opp kommunalismen og presiderer over en ruinerende respons på Covid-19-pandemien diktert av partiets insistering på at arbeidende menneskers liv må underordnes big business’ og investorers profittforlangender, blåser opposisjonspartiene både varmt og kaldt, anført av det stalinistiske CPM og CPI-støttede Congress Party. Den ene dagen kritiserer opposisjonen Modi, for dagen deretter å oppfordre til enhet med regjeringen, i gavn av å bekjempe pandemien.

Dette er fordi deres eget ufravikelige forsvar av indisk kapitalisme tvinger dem til å utføre en linedans uten sikkerhetsnett. Opposisjonspartiene tør ikke identifisere seg for tett med BJP, av frykt for å miste den gjenværende strimlen av politisk troverdighet i massenes øyne; men de frykter enda mer at deres kritikk av regjeringen utilsiktet kan bidra til et utbrudd fra arbeiderklassen som raskt kunne unnslippe deres kontroll.

Forfatterne anbefaler også:

India: Modi government moves to “reopen” economy as virus cases surge

[22. april 2020]

Trump hyller Modi mens hans supportere omsvøper Dehli i kommunalistisk vold

[27. februar 2020]

Kampen mot kommunalistisk reaksjon i India er kampen for sosialisme

[23. desember 2020]