Samtidig med de dystre verdensomspennende antallene på mer enn 3 millioner bekreftede koronavirustilfeller og anslagsvis 220 000 dødsofre – i tillegg til den vitenskapelige sikkerheten for at begge tallene grovt undervurderer det dødelige virusets virkelige beskatning – leverte en rapport utgitt denne uka nok et datasett av dyster statistikk.
Ifølge den årlige SIPRI-rapporten, publisert av Det internasjonale fredsforskninginstituttet i Stockholm [Stockholm International Peace Research Institute], har globale militærutgifter nådd et nytt toppnivå etter Den kalde krigen, og passerte i 2019 $ 1,9 billioner [NOK 19,7 billioner]. Dette er en enorm mengde sosiale ressurser slust inn i forberedelser for en ny verdenskrig, under betingelser der menneskeheten konfronterer en global pandemis herjinger.
Nan Tian, en forsker ved SIPRI, uttalte til nyhetsbyrået AFP: «Dette er det høyeste utgiftsnivået siden den globale finanskrisen i 2008, og representerer sannsynligvis et toppnivå av utgifter.»
Som alltid førte amerikansk imperialisme an i oppsvinget av stadig mer obskøne nivå av utgifter til militarisme, og sto for 38 prosent av de globale våpenutleggene. Washingtons militærbudsjett for 2019 (regnskapsåret 2020) var på $ 738 milliarder [NOK 7,7 billioner; dvs. 7 652,25 milliarder], en økning på 5,3 prosent fra året før, som tilsvarer 3,4 prosent av USAs brutto nasjonalprodukt (BNP). Amerikanske militærutgifter overskred de 10 neste landene med høyest forbruk sammenlagt.
Det som driver denne toppen er de enorme bevilgningene gjort til Pentagons kjernefysiske triade – deriblant nye landbaserte interkontinentale ballistiske missiler, nye langdistansebombere, en ny cruisemissil og en ny atomvåpenbestykket ubåt. Det har også vært fokus på å produsere nye mindre, mer «anvendelige» atomvåpen, som bringer trusselen om en katastrofal krig stadig nærmere.
SIPRIs totaltall inkluderer ikke de $ 12,6 milliardene bevilget til National Nuclear Security Administration (NNSA), en semi-autonom etat innen det amerikanske energidepartementet, for «Våpenaktiviteter», dvs. produksjon, vedlikehold og modernisering av amerikansk imperialismes lagre av nukleære missilstridshoder og bomber.
De enorme beløpene som brukes for å modernisere og utvikle det amerikanske arsenalet er til forberedelser for hva amerikanske strategidokumenter definerer som «stormaktskonflikter», med Kina og Russland først blant målene. Pentagon forventer å bruke $ 500 milliarder [NOK 5,2 billioner; dvs. 5 184,45 milliarder] over ti år, for modernisering av alle aspekter av den amerikanske kjernefysiske triaden.
Amerikansk imperialismes våpenutgifter overskrider i lange baner sine «stormakts»-rivaler. I 2019 brukte landet vel to-og-en-halv gang mer enn sin viktigste økonomiske rival Kina, som med et militærbudsjett på $ 261 milliarder [NOK 2,7 billioner] er verdens nest største, og vel 10 ganger mer enn den angivelige erke-trusselen Russland ($ 61,4 milliarder / NOK 636,65 milliarder), som inntok fjerdeplassen på lista over land med de største utleggene.
Washingtons enorme militæroppbygging nyter støtte fra alle fraksjoner av det amerikanske politiske etablissementet, og viderefører kursen til både Demokrat- og Republikaner-administrasjoner. Demokratenes opposisjon mot Trump har aldri vært basert på noen fiendtlighet mot militarisme; Den har i stedet målrettet hans administrasjon for dens angivelige motvilje mot å innta en tilstrekkelig aggressiv holdning overfor Russland.
Det er garantert at begge partier vil besørge tilstrekkelig støtte for Pentagons siste budsjettforespørsel på $ 740,5 milliarder, som representerer en økning på $ 2,5 milliarder over det siste året.
Kinas økning av militærutgiftene har fulgt tett landets økonomiske vekst, som betyr at mens budsjettet var 5,1 prosent høyere enn for 2018, var det 85 prosent større enn i 2010. Kinas miltitærbudsjett utgjør 1,9 prosent av landets BNP, sammenlignet med 3,4 prosent for USA.
Etter USA og Kina på lista var det tredje høyeste militærbudsjettet Indias, som klatret til $ 71,1 milliarder [NOK 737,23 milliarder] i 2019, en økning på 6,8 prosent fra året før, og en økning på 37 prosent sammenlignet med 2010. Militæroppbyggingen under den høyreorienterte hindu-nasjonalistiske regjeringen til statsminister Narendra Modi stiller landets regionale rival Pakistan i skyggen, som brukte $ 10,3 milliarder [NOK 107 milliarder], 1,8 prosent mer enn i 2018. De to atomvåpenbestykkede sørasiatiske landene har gjentatte ganger kommet til randen av krig.
Saudi-Arabia ($ 61,9 milliarder / NOK 642 milliarder) avrundet de fem beste hva angår militærutgifter, der det blodstenkede regjeringsmonarkiet bruker størst andel av sitt BNP (8 prosent) på våpen av alle land i hele verden. Brorparten av dette våpenarsenalet har blitt slust inn i kongeriket fra USA, som – både under Obama og Trump – har levert krigsflyene, missilene og bombene som saudiregimet har anvendt for å føre en nær-genocidal krig mot Jemen, som har drept over 100 000 og brakt millioner til randen av hungersnød.
Tyskland, som inntok sjuendeplassen på lista etter Frankrike, kunne skilte med å ha oppnådd den høyeste økningen (10 prosent) av militærutgiftene av noen av stormaktene. Koalisjonsregjeringen i Berlin har utplassert tropper til flere militærintervensjoner i Afrika, Midtøsten, Middelhavet og Afghanistan. Syttifem-år etter Det tredje rikets nederlag og slutten av andre verdenskrig forbereder den tyske styringsklassen seg igjen på «stormaktskonflikter».
Der denne rapporten dokumenterer de enorme formuene som har blitt brukt til å forberede og føre global krig, er det rikelig klart at den globale koronaviruspandemien ikke har avskrekket noen av stormaktene, aller minst USA, fra å eskalere denne oppbyggingen ytterligere.
Tvert imot har Washington systematisk anvendt det dødelige viruset som et våpen, ved å bruke det som redskap for å hetse Kina og berettige en militæropptrapping i Sør-Kinahavet. Samtidig har USA skjerpet sanksjonene mot Iran, som har stått overfor et av de verste koronavirusutbruddene i verden, og sendt krigsskip mot Venezuela, der helsevesenet er truet av kollaps, med det mål å få fremmet sin agenda for regimeskifte i begge landene.
Den fortsatte anvendelsen av billioner av dollar på våpen og krig midt under den nåværende pandemien representerer en forbrytelse mot menneskeheten.
Mens Demokratene og Republikanerne overveldende godkjente $ 738 milliarder for Pentagon, har de systematisk sultefôret folkehelseetaten CDC [Centers for Disease Control and Prevention] for finansiering, den viktigste amerikanske institusjonen for å få bekjempet pandemier, med et budsjett som har en reduksjon på 10 prosent over det siste tiåret (regnskapsårene 2010 til 2019). Disse finansieringskuttene spilte en vesentlig rolle i regjeringens svikt i forberedelser for pandemien og dens kaotiske respons på utbruddet da det inntraff, og saboterte etatens utrulling av testing for koronavirus som er omsatt i tallene for unødvendige og forebyggbare dødsfall.
CDC mottar knapt 1,5 prosent av finansieringen som så overdådig tildeles Pentagon. Samtidig forbereder Trump-administrasjonen seg på å bruke milliarder av dollar på redningsplanker for store våpenprodusenter, selv om titalls millioner permitterte ikke er i stand til å sikre seg arbeidsledighetskompensasjon, og står overfor sult og hjemløshet, mens småbedrifter som nektes den lovede bistanden konfronter konkurs.
De enorme ressursene som brukes på våpen kunne besørge midler til å bekjempe pandemien og forhindre at arbeidende mennesker blir drevet ut i fattigdom.
Som en nylig rapport utarbeidet av Global Campaign on Military Spending fastslå ville de $ 89 millioner [NOK 922,83 millioner] som blir brukt til å kjøpe ett enkelt F-35 jagerfly – Pentagon-prosjektene anskaffer så mange som 3 000 av dem – finansiere 3 244 ICU-sengeposter for et år, mens timeprisen på $ 44 000 [NOK 456 230] for å betjene disse flyene, tilsvarer omtrent den gjennomsnittlige årslønna for en sykepleier i OECD-landene. Tilsvarende ville prislappen for en kjernefysisk Trident II-missil – $ 31 millioner / NOK 321,44 millioner – betale for 17 millioner respiratormasker av typen N95.
SIPRI-rapporten avslører det faktum at nå nesten tre tiår etter oppløsingen av Sovjetunionen og slutten av Den kalde krigen, oppildner amerikansk imperialisme til et nytt våpenkappløp som truer menneskeheten med ødeleggelse i en katastrofal verdenskrig mellom atomvåpenmakter.
I kampen for kontroll over ressurser, markeder og kilder til billig arbeidskraft fortsetter den kapitalistiske militarismen å konsumere en kollosal mengde ressurser, der den avleder dem fra at massene av arbeidende mennesker oppnår de essensielle rettighetene til levelige inntekter, utdanning, helsetjenester og et anstendig liv.
Den kapitalistiske styringsklassens forakt for livene til arbeidere over hele verden demonstreres av dens forordninger om gjenopptakelse av arbeid, meldt samtidig med at Covid-19 krever et stadig større antall ofre, akkurat som det er med styringsklassens henfallenhet til militarisme for å oppnå bankenes og storselskapenes geostrategiske profittinteresser.
Det eneste svaret på det kriminelle pådrivet til krig, som truer hele menneskeheten, ligger i mobiliseringen av den internasjonale arbeiderklassen mot kapitalismen. Arbeidere må slåss for ekspropriering av den enorme våpenindustrien, uten kompensasjon og for beslagleggelsen av de obskøne profittene til storaksjonærene, for at disse ressursene kan mobiliseres for å bekjempe den globale pandemien og sikre de sosiale behovene til det store flertallet av befolkningen. Disse uunnværlige kravene er uløselig bundet opp med kampen for overføringen av makt til arbeiderklassen og etableringen av sosialisme.
__________________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
Pandemien, profitter og kapitalismens berettigelse for lidelse og død
[20. april 2020]
[16. april 2020]
Trumps kampanje for gjenåpning av næringsvirksomhet setter livet på spill for hundretusener
[13. april 2020]