Washington og landets NATO-allierte fortsetter å eskalere militære spenninger med Moskva, samtidig som koronaviruspandemien utløser politiske kriser både i USA og Russland. I mai utførte den amerikanske marinen [US Navy] en maktoppvisning i Arktis, utover alt som har vært bevitnet på flere tiår, der den sendte skip inn i strategiske farvann som grenser til Russland. USA kunngjorde også nettopp at de viderefører DEFENDER-Europe 20, militærøvelsene som involverer NATOs allierte som var planlagt for mars, men ble utsatt av bekymringen for spredning av Covid-19 blant troppene.
Om litt mer enn to uker vil 6 000 amerikanske og polske tropper simulere bakke og luftbårne angrep ca. 56 kilometer fra det russiske territoriet Kaliningrad. Den amerikanske regjeringen involverer titusenvis av utstyrselementer og sier at DEFENDER-Europe 20 er rettet inn på å teste kapasiteten til å respondere på «regionale kriser» og «grensesikkerhet». Operasjonen er særdeles avhengig av Tysklands deltakelse, som i denne første fasen fungerer som et transittknutepunkt for tropper og materiell inn i Polen.
Ytterligere øvelser er planlagt for Svartehavet og på Balkan, der mini-staten Nord-Makedonia i mars ble innvilget opptak som NATO-medlem. Georgia, som grenser mot Svartehavet med sin vestkyst, vil spille en sentral rolle i de pågående krigsspillene. Amerikanske styrker jobber for å styrke landets evne til å svare på «aggressive» energiblokader, hemmelige etterretningsoperasjoner og «cyber-desinformasjon», der sistnevnte begrep er en av de sentrale anklagene som er rettet mot Russland under Covid-19-pandemien.
På tirsdag kunngjorde Mikhail Jevmjenov, sjef for Russlands marine, kommende planer om å avholde øvelser utenfor landets Baltikum-kyst, som skal involvere seks krigsskip med kapasiteter for kort- og mellomdistansevåpen.
I følge Kreml vil DEFENDER-Europe 20 i siste instans involvere 37 000 tropper og være den største amerikanske militærøvelsen iscenesatt på europeisk jord på 25 år. Moskva har sterkt motsatt seg krigsspillene langs landets grense, og det som de beskriver som NATOs voksende bestrebelser for å trekke formelt nøytrale EU-land som Sverige og Finland med på en åpenlys militær antiRussland-kampanje. Den 19. mai advarte Kreml også mot omplasseringen av NATOs atomvåpen fra Tyskland til Polen.
DEFENDER-Europe 20, med den første etappen som finner sted fra den 5. til den 19. juni, følger kort etter en skarp økning av amerikansk marineaktivitet i Norskehavet og Barentshavet. I begynnelsen av mai gjennomførte amerikanske destroyere og atomubåter, sammen med en britisk fregatt, øvelser i farvann utenfor Norge, som deler grense med Russland i nord. Kort etter gikk tre amerikanske skip inn i Barentshavet, der Russlands nordlige flåte er stasjonert i kystbyen Murmansk.
Washington insisterer på at deres handlinger er et svar på Moskvas operasjoner i området, der russiske spesialstyrker nylig gjennomførte det første arktiske fallskjermspranget fra en høyde på nesten 33 000 fot. I mars undertegnet den russiske presidenten Vladimir Putin et dekret om landets regjeringspolitikk for Arktis, med sikte på å øke sikkerhetsoperasjonene. Russland og Kinas økonomiske samarbeid i regionen har også tiltatt de siste årene, der kineserne har gått frem for å finansiere transport av energiressurser gjennom Arktis.
Uansett hvilke taktiske kapasiteter og erfaringer det russiske militæret har i Arktis blir de imidlertid langt overgått av den samlede militærmakten til USA, landets NATO-allierte og de nordiske statene, som siden 2018 har blitt stadig mer involvert i USA-ledede øvelser giret på å sikre dominans av de nordlige farvannene, mot Russland så vel som Kina. Blant vanlige mennesker er imidlertid denne politikken dypt upopulær. En fersk meningsmåling fant at bare i tre NATO-land – Storbritannia, Nederland og Litauen – ønsket et flertall av befolkningen at NATO skulle respondere på et russisk angrep.
Washington fortsetter imidlertid å presse på med makuleringen av militæravtaler med Moskva. USA forventes snart å trekke seg fra Open Skies-traktaten, en avtale fra 2002 som involverer 35 stater, deriblant Russland, som gjør det mulig for landene å gjennomføre ubevæpnede flyovervåkninger av traktatsmedlemsland, med det formål å overvåke hverandres militære fasiliteter. I fjor skrotet USA INF-traktaten [Intermediate-range Nuclear Forces] med Russland, om mellomdistanse atommissiler, og begynte straks å teste de tidligere bannlyste våpnene.
Den siste gjenstående atomvåpenavtalen mellom USA og Russland, New START 2010 (Strategic Arms Reduction Agreement), står for utløp neste år, og offisielle embetsfunksjonærer for Trump-administrasjonen har ikke gitt grunnlag for å kunne tro at USA vil gå med på en fornyelse av den.
Amerikanske opptrappinger av spenningene med Russland kommer samtidig med at de to landene har blitt verdensledende hva gjelder Covid-19-infeksjoner. Amerikanske tilfeller er nå på over 1,5 millioner og russiske tilfeller har passert 300 000. Mens USA står for nesten en tredjedel av alle dødsfall av koronavirus i verden, fortsetter Russland å rapportere om en bemerkelsesverdig lav, og svært tvilsom, dødsrate.
Amerikanske medier har søkt å få brukt Covid-19 for ytterligere å oppflamme antiRussland-sentimenter. Det er utbredte påstander om at Russland står bak falsk informasjon om koronavirusets opprinnelse, som landet angivelig pumper ut i et forsøk på å blande seg inn i det kommende amerikanske valget. Moskva har også blitt beskyldt for å ha forsøkt å styrke internasjonale skisma og utdype de innenlandske politiske krisene i andre stater.
Mens koronaviruset feier gjennom sykehjem over hele Europa og i USA, og stater på begge sider av Atlanterhavet kjemper om sårt tiltrengte medisinske forsyninger, fordømte NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg Russland for å utnytte det åpenbare, ved å prøve å «fremstille de NATO-allierte som om vi eksempelvis ikke er istand til å beskytte våre eldre, eller at vi ikke er i stand til å samarbeide.»
Den besynderlig lave Covid-19-dødsraten i Russland har også vært gjenstand for en kryssild av kommentarer om Kremls kriminelle metoder for undertrykking av informasjon, med liten erkjennelse av at USA, og alle andre land, er involvert i tilsvarende forsøk på å skjule spredningen av sykdommen, og dekke over den politiske råten som fyrer opp under det dødelige viruset.
Mens Det demokratiske partiet forsøker å overgå Republikanerne i antiRussland-hysteri, støttes krigspådrivet av begge partier, som ser det som essensielt for bestrebelsen med å projisere amerikansk makt rundt om i verden. Den 8. mai tok USAs president Donald Trump til Twitter, i en ubehøvlet fremvisning av anti-Russland sentiment, for å hylle USA og Storbritannia for deres «seier over nazistene!» Den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov fordømte uttalelsen på 75-årsjubiléet for Hitlers nederlag i Europa, for ikke å anerkjenne den avgjørende rollen som Sovjetunionen spilte for begivenheten, landet som sto for mesteparten av kampene i Europa og bar millioner av flere tap enn noen annet land.
____________________________________________
Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien
• Covid-19-pandemien: En trigger-begivenhet i verdenshistorien (5. mai 2020)