Storbritannia: Når klappingen er over – Veien fremover for NHS-arbeidere

Forleden torsdag ble den ukentlige applauderingen for det britiske helsevesenet (NHS) kjent som «Clap for Carers» [Klapp for Pleiere] avholdt for den 10. gangen siden de offentlige opptredenene begynte den 26. mars. Innstifteren Annemarie Plas, ei mor fra London, ba om at det ble den siste.

Plas sa at Clap for Carers hadde blitt «for politisk ... Jeg tror narrativet begynner å endre seg, og jeg vil ikke at The Clap – klappingen – skal bli negativ.»

The Clap, kledd opp i formuleringen om «nasjonal enhet» bak «Det nasjonale helsevesenets helter» [National Health Service (NHS) heroes], var alltid politisk. Som så ofte tidligere ble en angivelig upolitisk tilnærming moden nok for tilegning av krefter som er fiendtlige til arbeiderklassen, og prøver å få kvalt de essensielle politiske konfliktene og motsatte sosiale interessene som er satt i en så skarp relieff av pandemien.

Under den aller første begivenheten, kvelden den 26. mars, klappet statsminister Boris Johnson, finansminister Rishi Sunak og helseminister Matt Hancock sammen. Johnson så syk ut der han sto utenfor Number 10 [Downing Street], fordi han allerede var smittet med Covid-19. Det er stor sannsynlighet for at han pådro seg sykdommen noen uker tidligere da han besøkte et sykehus og håndhilste på alle han møtte – for å «bevise» at det ikke var behov for å iverksette noen tiltak for å få begrenset og kontrollert viruset, blant annet det å besørge frontlinearbeidere med relevant og tilstrekkelig personlig verneutstyr (PPE) [Person Protective Equipment].

Storbritannias statsminister Boris Johnson slutter seg til applausen på dørstokken til 10 Downing Street i London, under den ukentlige «Clap for our Carers», 7. mai 2020 [Foto: AP Photo/Alberto Pezzali]

Samme kvelden tvitret Johnson: «På vegne av hele landet vil jeg takke alle de utrolige sykepleierne, legene, NHS-støttepersonalet og pleierne som jobber for fullt for å få bekjempet koronaviruset.»

Fra starten av var mange opprørte over den kvalmende forestillingen om at «vi er alle sammen i dette». Nancy Holiday svarte på Johnsons tweet: «Du din hykler! Gi dem PPE-en de har bønnfalt om i flere uker. Og ventilatorene. Slutt å lyv til landet om hvor alvorlig situasjonen er, som konsekvens av dine virringer og forsinkelser.»

En annen Twitter-bruker skrev: «Hva om du besørger dem de faens test-kitene, PPE-en og de ventilatorene de trenger, og gir dem en anstendig lønnsøkning mens du er i gang med det.»

Heather krevde: «Ja, la oss for all del #clapforNHS, men for noen hyklere du og din regjering er – dere har kjørt ned NHS i 10 år, og nå har dere funnet Det magiske pengetreet og later som om dere bryr dere. Handling taler høyere enn ord. Skaff NHS-ansatte skikkelig PPE ASAP.»

Likevel fortsatte The Clap uke etter uke, samtidig som hundretusener ble infiserte og titusener døde av koronaviruset på grunn av regjeringens «flokkimmunitet»-politikk og nekting av å pålegge noen nedstenging. Toryene fortsatte å synge lovprising av NHS og andre frontlinjepleiere etter å ha skapt betingelsene for at Storbritannia skulle bli det europeiske landet som hardest rammet av Covid-19, med det nest høyeste globale antallet dødsfall etter USA.

Med en utålelig byrde pålagt seg – det å se minst 312 av deres kolleger dø på grunn av utilstrekkelig PPE, og pleiehjem og omsorgsboliger bli til dødsmarker – ble leger og sykepleiere revet av et behov for offentlig å anerkjenne de genuine sentimentene til de millioner som klappet, samtidig som de måtte legge bånd på seg angående det kvalmende politiske hykleriet som rant gjennom begivenhetene som en åpen kloakk.

Ting kom til en spiss forleden uke fordi det hadde blitt umulig for regjeringen å opprettholde narrespillet om enhet bak «våre pleiere».

Den 10. mai hadde Johnson kunngjort Fase 1 av gjenopptakelsen av arbeidet. Appellen om å «Forbli Hjemme. Beskytt NHS. Redd Liv,» ga etter for erklæringer om at NHS var reddet, og alt som nå gjensto var «Vær Årvåkne!» To uker senere erklærte Johnson at «Fase 2» skulle begynne den 1. juni, og ville omfatte delvis gjenåpning av barnehager og grunnskoler.

Helsetjenestearbeidere vet at dette vil bety en uunngåelig topp av Covid-19-tilfeller som til høsten sannsynligvis vil overgå det de allerede så tappert har stått opp mot. Følgelig, med regjeringen og mediene ivrige etter å projisere illusjonen om en «retur til normalitet», besluttet begge parter i en ikke-erklært klassekrig at klappingen måtte opphøre.

Johnson og Hancock møtte en kryssild av opposisjon for deres tweets etter 10. Klappen for pleiere. Ma Simpsons skrev: «Kutt ut klappinga, dere dreper folk. Særlig helsetjenestearbeidere. Gikk du ut og snakka med dem nederst i Downing Street i kveld, de som protesterer og proklamerte at de ikke er martyrer? Nei, det gjorde du selvfølgelig ikke.»

Maria Gilroy tvitret om Hancock: «Jogg på! Din inkompetanse og mangel på medfølelse har forårsaket over 235 dødsofre blant mine kolleger innen helse- og sosialomsorgen. Dødsminister, heng ditt hode i Skam! Vi vil ALDRI tilgi deg eller Boris Johnson.»

En annen Twitter-bruker snakket for mange da vedkommende oppsummerte begivenhetene: «Regjeringen kapret #ClapForCarers og #clapforNHS og trakk det ned. Gikk fra å være en flott gest av solidaritet, til ministre som anvendte det som en ukentlig distraksjon og avledning fra deres feil, og media var med på turen. La oss si takk til NHS for å ha stoppet privatisering.»

Klassevåpenhvilen som Clap for Carers var avhengig av, er nå over. Allerede den 18. mai ble Hancock spurt om regjeringen ville sanksjonere lønnstillegg for sykepleiere. Han svarte at de allerede hadde fått en – 2018-avtalen med fagforeningen Royal College of Nursing (RCN) på 6,5 prosent over tre år, som kom etter en åtte-år-lang lønnsfrys, som de facto var et lønnsnedslag.

I over fire tiår har NHS vært under konstant angrep av styringseliten og deres politiske representanter, Tory, Labour og Liberal Democrat. I løpet av de siste 10 årene ble NHS tappet og årelatt for mer enn £ 20 milliarder i «effektivitetsbesparelser» [NOK 235,67 milliarder]. Sengekapasiteten har falt med 30 000 og dusinvis av ulykke- og akuttenheter er lagt ned, så vel som noen sykehus. Før pandemien rammet var det mer enn 110 000 ubemannede stillinger i NHS, deriblant over 40 000 ledige sykepleierstillinger. På samme måte har sløyingen av midler til lokalmyndigheter resultert i elendig pleie-omsorg for eldre og uføre, og en lavtlønnet og dårlig utstyrt arbeidsstokk som sliter med å få holdt hodet over vann.

Big business og det arbeidende folket har uforsonlig motsatte interesser. Styringsklassen er bittert fiendtlig innstilt til forestillingen om universelle offentlige helsetjenester, gratis ved brukerpunktet, og hater NHS som et nøkkelelementet i velferdsreformene som ble implementert etter andre verdenskrig for å avverge trusselen om sosialisme. Når arbeiderklassen snakker om «Vårt NHS», mener de tjenestene deres liv, helse og velvære er avhengig av. Når kapitalistklassen snakker om «Vårt NHS», mener de ei gullgruve på £ 140 milliarder [NOK 1 649,72 milliarder] som er moden for privatisering og plyndring.

Utfordringen som NHS-arbeidere står overfor er utviklingen av en uavhengig politisk kamp mot styringsklassen og dens politiske forsvarere, i kampen for sosialisme og en arbeidernes regjering. For å føre denne kampen må det opprettes aksjonskomitéer, uavhengig av fagforeningene, for å trygge og ivareta helse og sikkerhet for leger og sykepleiere, og for å føre en politisk kamp for essensielle ressurser.

Public Health Englands (PHE) retningslinjer for PPE [verneutstyr] er i strid med Verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer og de må avvises. Covid-19 er en Infeksjonssykdom med Høy Konsekvens og helsetjenestepersonell må bli utstyrt med fullt verneutstyr (PPE), inkludert de nødvendige FFP1/FFP2 eller FFP3-maskene som situasjonen måtte kreve.

Ingen helsearbeidere skal trakasseres for å rette oppmerksomhet mot utrygge arbeidsbetingelser eller for å nekte å arbeide med mindre tilstrekkelig beskyttelse er besørget.

Alle sykehusnedstenginger må stoppes, og den farlige mangelen på sengeplasser må reverseres. Ingen pasienter skal nektes adgang til behandling på grunn av alder, skrøpelighet, funksjonshemming eller visumstatus. De regulære arbeidsoperasjonene med valgfri kirurgi, kreftbehandling og undersøkelser må gjenopptas under trygge forhold. Testing av ansatte og pasienter for Covid-19 må umiddelbart gjøres fritt tilgjengelig, understøttet av kontaktsporing og karantener.

Privatiseringen og fragmenteringen av NHS må umiddelbart stanses. Alle rom avsatt til private pasienter må brukes til å behandle NHS-pasienter. Privatiserte tjenester må tas tilbake til NHS.

Implementering av dette programmet krever en massiv innsprøyting av midler, betalt ved å skattlegge de superrike og ta kontrollen over de vesentlige storselskapene, deriblant Big Pharma, for å få frigjort medisinsk forskning og medisinproduksjon fra privatprofittens begrensninger.

Vi oppfordret NHS-ansatte om å kontakte Socialist Equality Party for å fortelle oss deres tanker, og begynne å organisere den nødvendige motstandskampen [‘fightback’] til forsvar for NHS og den sosiale retten til offentlige helsetjenester for alle.

For videre informasjon besøk NHS Fightback: facebook.com/Fight4theNHS

______________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Dow Jones til 25 000 der antallet pandemidødsofre når 100 000 (28. mai 2020)

Den globale pandemien og den globale krigen mot immigranter og flyktninger (27. mai 2020)

Amerikansk pandemi-tilsløring ansvarlig for tituseners død (23. mai 2020)

Loading