Spørsmål vedvarer om offisielle ledighetstallMasseoppsigelser fortsetter med 1,5 millioner nye søknader om ledighetsytelser

Av Shannon Jones
13 June 2020

I forrige uke meldte arbeidere i USA inn mer enn 1,5 millioner nye fordringer om ledighetsbidrag, mens arbeidplassnedskjæringene fortsetter uforminsket midt under den fortsatt rasende koronaviruspandemien. Gjennom uka som sluttet den 30. mai, trakk 20,9 millioner arbeidere ledighetsbidrag, et antall bare litt ned fra april.

De nye fordringene skyver det totale antallet som søker om understøttelser de siste 12 ukene til 44,1 millioner. Det forutses nå at de ukentlige fordringene ikke vil falle til under 1 million før i juli. Før pandemien var den forrige rekorden for ukentlige nye fordringer på 695 000 i oktober 1982. Mens nye de nye kravene falt for en rekke delstater steg de imidlertid kraftig i California (29 000), Massachusetts (17 000) og Maryland (9 000).

Ytterligere 706 000 personer sendte inn initielle fordringer under ordningen Pandemic Unemployment Assistance, et eget program som utvider rettigheten til blant annet selvstendig næringsdrivende og uavhengige kontraktører. Rundt 10 millioner arbeidere mottar for tiden økonomisk bistand gjennom programmet.

Ei kvinne ser på skilt i en butikk i Niles, Illinios, onsdag 13. mai 2020. [Foto: AP Photo /Nam Y. Huh]

De siste ukentlige tallene kommer samtidig som alvorlige bekymringer vedvarer over gyldigheten av tallene som viser et fall i ledigheten i mai til 13,3 prosent, fra 14,7 prosent i april. Fallet i ledigheten var i strid med økonomenes forventninger.

Den føderale amerikanske statistikketaten Bureau of Labor Statistics (BLS) innrømmet at tallene for mai og april alvorlig undervurderte den sanne ledigheten, med 3 prosent for mai og hele 5 prosent for april. BLS sa at problemet skyldtes en datainnsamlings-«feil».

Det er også reist spørsmål om det slående avviket mellom BLS-tallet på 20,9 millioner arbeidsledige og den ukentlige rapporten om arbeidsløses innmeldte fordringer, som viser at totalt krever 30 millioner fortsatt arbeidsledighetsytelser i alle programmene.

Det vedvarende høye nivået av nye ledighetsfordringer viser at selv om arbeidere som ble permitterte på grunn av pandemien nå blir tilbakekalt, fortsetter økonomien å blø arbeidsplasser, da foretakene stavrer under den fortsatte innvirkningen av Covid-19-krisen.

Offentlig sektor har blitt spesielt hardt rammet da skatteinntektene tørker opp. Delstatlige og lokale myndigheter kuttet 571 000 jobber i mai, etter å ha kuttet 1 million jobber i april. En ekspert spådde at delstatene og de lokale myndighetene ville kutte 3 millioner arbeidsplasser som en konsekvens av budsjettunderskuddene. Utdanning vil bli hardest rammet, både K-12 [grunnskolen] og høyere utdanning.

Alaska Air sa at de planlegger 3 000 stillingsnedskjæring etter at de brenner gjennom de $ 992 millioner de mottok i føderale redningspenger, som hadde som betingelse at de måtte opprettholde ansettelsene til-og-med ut september. Flyselskapet sa at nedskjæringene av arbeidsplasser trolig vil begynne i oktober. Ifølge Fortune Magazine har globale flyselskaper kunngjort sletting av 70 000 stillinger, og mer vil finne sted i USA til høsten.

I mellomtiden venter fortsatt mange av dem som søkte om dagpenger på utbetalingen av innvilgede rettigheter. En undersøkelse utført av ZipRecruiter fant at en tredjedel av fordringshaverne som mistet sine jobber på grunn av pandemien fremdeles venter utbetalingene. Undersøkelsen ble gjort mellom den 1. og den 4. juni.

Ideen fremmet av president Donald Trump om at lavkonjunkturen utløst av pandemien ville være V-formet, med en rask bedring, blir stadig mer diskreditert. Det amerikanske økonomiske produksjonsvolumet er spådd å falle med 6,5 prosent innen slutten av 2020.

Onsdag spilte Federal Reserve-formann Jerome Powell ned forestillingen om at en full gjenvinning er forestående. «Jeg tror vi må være ærlige, og innse at det er en lang vei,» sa han og pekte på den alvorlige innvirkningen pandemien har på brede sektorer av industrien. «Det kan gå noen år før vi kommer tilbake til at disse menneskene finner seg en jobb.»

Federal Reserve forutser nå at arbeidsledigheten fremdeles vil ligge på 9,3 prosent innen utgangen av 2020, nær det høyeste registrert under lavkonjunkturen i årene 2008 til 2009. Powell bemerket: «Dette er det største økonomiske sjokket, i USA og i verden, i manns minne.»

Han sa at mange stillingskutt ville bli permanente. «Min antagelse er at det vil være en betydelig bolk, langt inn i millionene.» Han la til at det ville være mange «som ikke får å gå tilbake til sine gamle jobber, og faktisk er det kanskje ikke jobber i den bransjen for dem for noen tid.»

Wells Fargo bemerket at det fortsatt høye nivået på arbeidsledighetsfordringer indikerer at «permitteringer tydelig har spredt seg langt utover» de næringene som er direkte påvirket av pandemien, og delstatenes nedstenginger. De pekte på kutt i produksjonsindustri, administrasjoner og profesjonelle serviceselskaper.

Bureau of Labor Statistics rapporterte at økonomien tilførte 2,5 millioner arbeidsplasser i mai etter å ha tapt 22 millioner jobber i mars og april. De ekstra tallene for ansettelsr reflekterte hovedsakelig arbeidere som ble tilbakekalt til sine tidligere jobber, etter å ha vært oppsagte på grunn av pandemien.

I mellomtiden fortsetter BLS å fekte av mistanker om at de har spilt raskt og løst med ledighetstallene.

Ifølge en bemerkning som ble lagt ved i bunnen av etatens mairapport, sa BLS at arbeidsledighetstallene rapportert i mai representerte en undertelling på 3 prosent på grunn av feil i datainnsamlingen, hvilket betydde at den faktiske ledigheten var 16,3 prosent. En lignende «feil» i april undertelte de totale arbeidsledige med 5 prosent, som brakte den virkelige totalen til det sjokkerende tallet 19,7 prosent. «Feilen», om det var det det var, er den klart største i BLS’ historie.

Arbeidsledighetstallene samles inn fra titusenvis av intervjuer, utført av datainnsamlere. BLS sier at intervjuere feilaktig klassifiserte noen arbeidsledige arbeidere som sysselsatte, men «fraværende fra jobb» av «andre grunner», mens de egentlig burde ha vært oppført som midlertidig permitterte på grunn av pandemirelaterte nedstenginger av arbeidsplassene. Denne feilklassifiseringen gjaldt for mai for nesten en million arbeidere.

Det gjenstår spørsmål om hvorfor, som BLS hevder, at innsamlingsfeilen som kom til deres oppmerksomhet i mars, vedvarte gjennom mai.

I tillegg strevet økonomer med å forklare avviket mellom de 21 millionene som ble rapportert som ledigstilte av BLS, og de 30 millionene som fortsetter å heve ledighetsytelser. De pekte på flere faktorer, inkludert den nevnte feilen med datainnsamling, så vel som muligheten for at noen av de 10,3 millioner «gig-økonomi»-arbeiderne som får ytelser under den midlertidige utvidelsen av dagpenger, som ikke ble talt med i de arbeidsledige.

Økonomer pekte også på den lave svarprosenten i mai, som et bekymringsområde når de evaluerer tallenes nøyaktighet. Bare 67 prosent av husholdningene svarte på undersøkelsen i mai, som er betydelig lavere enn den typiske svarprosenten på 80 prosent før pandemien. Færre mennesker som blir samplet, betyr at de totalt innsamlede tallene er basert på et mindre representativt utvalg av befolkningen.

Det som legger til tvilen er at en uavhengig rapport fra personalinformasjonsleverandøren ADS viste at økonomien tapte 2,76 millioner arbeidsplasser i mai, i stedet for å tillegge 2,5 millioner, som hevdet av BLS.

BLS-kommisjonær William Beach, utnevnt av Trump til å lede byrået i 2019, benektet påstander om at dataene var blitt fusket med, og sa at slike beskyldninger stammer fra en «enorm uvitenhet» om hvordan BLS fungerer.

Uansett sannhetsgehalten om mulig tukling – og det er all grunn til mistanke – ga de relativt gunstige ledighetstallene et løft for Trump-administrasjonen, som var skaket av krise midt under masseprotestene over politivold og en vedvarende motstand fra arbeidere mot den premature gjenåpningen av økonomien, selv om Covid-19-infeksjoner øker i mange områder. Den positive sysselsettingsrapporten for mai bidro også til å heve aksjekursene, som steg sterkt på nyhetene.

Tallene ble også referert av Republikaner-medlemmer av Kongressen som et argument for ikke å forlenge det ukentlige tillegget til dagpenger på $ 600 som ble vedtatt i april, som konsekvens av pandemien.

Samtidig som de avviklinger bistanden til arbeidsledige har Trump-administrasjonen, Kongressen og Federal Reserve forpliktet seg til å treffe alle nødvendige tiltak for å støtte opp aksjemarkedet, og har lovet ubegrensede mengder cash og null-rentenivå.

_________________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Dow Jones til 25 000 der antallet pandemidødsofre når 100 000 (28. mai 2020)

Den globale pandemien og den globale krigen mot immigranter og flyktninger (27. mai 2020)

Amerikansk pandemi-tilsløring ansvarlig for tituseners død (23. mai 2020)