EU-toppmøte enes om fond på € 750 milliarder for bankene og storforetakene

Av Will Morrow
23 July 2020

EU-toppmøtet bekjentgjorde tidlig tirsdags morgen, etter nesten fem dager med bitre og gjensidig anklagende forhandlinger mellom EUs 27 medlemsland, at det var oppnådd enighet om en avtale om et finansielt stimuleringsprogram som sluser € 750 milliarder [NOK 7,9 billioner; dvs. 7 869,97 milliarder] til bankene og storselskapene.

Stimuleringen, i tillegg til et nytt EU-budsjett for de neste syv år på € 1 billioner [NOK 10,49 billioner], ble nesten universelt hyllet som «historisk» og som et tegn på solidariteten midt under en pandemi som allerede har krevd nesten 200 000 menneskeliv i Europa. Frankrikes president Emmanuel Macron meldte på Twitter: «Et felles lån for å respondere i solidaritet på krisen, og for å investere i vår fremtid.» Spanias statsminister Pedro Sanchez, fra det spanske sosialdemokratiske Arbeiderpartiet PSOE [Partido Socialista Obrero Español], kalte det «en autentisk Marshall-plan».

I virkelighetens verden lignet toppmøtet ingenting mer enn ei gruppe kriminelle som satte sluttstreken for en ny mekanisme for plyndring av befolkningen.

Redningspakka vil ikke bli brukt til investeringer i helsevesener, arbeidsplasser eller sosialprogrammer for å få bekjempet pandemien, eller for den del avverge trusler om masseoppsigelser og en global økonomisk krise. Den tilrettelegger en ny inntektsstrøm for europeiske stater til å besørge utdelinger til storselskaper, og en ny nøysomhetsmekanisme for innstramminger på tvers av kontinentet.

Globale aksjemarkeder steg ved kunngjøringen om avtalen. Tysklands børsindeks DAX steg 1,7 prosent, som plasserte den i positivt terreng for 2020, og Frankrikes indeks CAC-40 steg 1,2 prosent. Magasinet Fortune oppsummerte den feirende responsen blant finanseliten: «Med mer enn 100 000 europeere døde av viruset og en økonomi som må gjenoppbygges, lette investorer etter en fremvisning av enhet, for opprettholdelse av aksjekursenes opptur.»

I henhold til avtalen får EU-kommisjonen for første gang fullmakt til å låne direkte fra finansmarkedene på vegne av alle EUs medlemsland. Av totalt € 750 milliarder vil € 390 [NOK 4 billioner] allokeres EUs enkeltstater som tilskudd som ikke skal tilbakebetales, der hvert land mottar bidrag proporsjonalt med hvor hardt deres respektive økonomier har vært rammet av pandemien. De resterende € 360 milliarder [NOK 3,8 billioner; dvs. 3 777,59 milliarder] skal være lån med tilbakebetalingsbetingelser enda ikke spesifisert.

Det som er klart er at disse pengene skal betales av arbeidsklassen i form av nedskjæringer av viktige sosialprogrammer og infrastrukturinvesteringer. Som etter 2008-krasjet er tilgangen til midlene knyttet til strukturelle «reformer». Medlemsstatene må først fremlegge sine nasjonale reformplaner for EU. Dersom noe medlemsland vurderer at nøysomhetspolitikken ikke går raskt nok frem i enhver av de andre statene, kan det pålegge ei «nødbrems» for tilgangen til midlene. Bremsa er begrenset til maksimalt tre måneder, mens EU-kommisjonen beslutter om «reformene» går langt nok.

De «strukturelle reformene» som for Hellas’ del det siste tiåret har vært overvåket av troikaen – Det internasjonale pengefondet (IMF), Den europeiske sentralbanken (ECB) og av EU – skal nå utvides på tvers av hele Europa, for å få tilbakebetalt billionene som tildeles de rike.

Dette EU-toppmøtet var nesten det lengstvarende noen sinne. Opprinnelig var det planlagt bare for helgen, men det ble raskt klart at det var et åpent spørsmål om det overhode ville kunne oppnås noen avtale. Motstand mot avtalen, som innledningsvis ble luftet av Berlin og Paris, kom fra de mer velstående nord-europeiske landene, og særlig fra Nederland, Danmark, Sverige og Østerrike, som innledningsvis valgte å avvise enhver utstedelse av fellesgjeld som i større grad skulle være de fattigere sør-europeiske landene til del, og da hovedsakelig Italia og Spania. Italia er nå satt til å motta rundt € 82 milliarder i direkte tilskudd [NOK 860,45 milliarder], og € 127 milliarder [NOK 1,3 billioner; dvs. 1 332,65 milliarder] i form av lån.

En avtale ble først fremforhandlet etter at andelen av redningspakka på € 750 milliarder som skal utdeles som direkte tilskudd ble kuttet fra de opprinnelig foreslåtte € 500 milliarder til € 390 milliarder. I tillegg oppnådde de fire landene ytterligere rabatter som reduserte deres årlige nettobidrag til EU-budsjettet. Sammen med Tyskland vil de i løpet av de syv neste årene samlet innvilges mer enn € 50 milliarder i rabatter.

Avtalens politisk kriminelle antiarbeiderklasse-karakter demontreres av ett element som i vesentlig grad ble oversett i mediekommentarene. Avtalen sløyer en ytterligere EU-finansiering av vitenskapelig forskning og helsetjenester, som for bare to måneder siden var del av det opprinnelige forslaget fra EU-kommisjonen.

Det syvårige budsjettet inkluderer € 81 milliarder for Horizon Europe, det nye europeiske forskningsprogrammet, som nå er € 13,5 milliarder [NOK 141,66 milliarder] mindre enn for to måneder siden. Mye av denne finansieringen går til risikokapitalinvesteringer i europeiske teknologiselskaper, og ikke til faktisk vitenskapelig forskning. I tillegg ble det Europa-dekkende helseprogrammet EU4Health redusert fra de € 9,4 milliardene som var foreslått i mai, ned til € 1,67 milliarder – midt under den største pandemien på et århundre.

Marta Agostinho, koordinator for forskningsprogrammet EU-Life, en allianse av 14 forskningsinstitutter for liv-vitenskaper, kommenterte i løpet av helgen: «I en tid da politikere og borgerne ser hen til vitenskapen for å finne den mirakuløse løsningen for Covid-19-krisen, beslutter topplederne seg for å kutte forskningsbudsjettet – hvor sinnssykt er ikke det?»

Denne beslutningen er desto mer kriminell av at EU-toppmøtet fant sted midt under tiltakende tegn til et fornyet oppsving av viruset i Europa. Mer enn 4 millioner innbyggere i Barcelona har blitt bedt om å holde seg hjemme, mens Frankrike på onsdag gjorde ansiktsmasker obligatoriske i alle offentlige bygninger, der helseminister Olivier Véran i helgen kunngjorde at det er mer enn 80 aktive klynger på tvers av landet. Den europeiske styringsklassens respons er å tildele seg hundrevis av milliarder euro, akselerere nøysomhetspolitikken og intensivere deres militaristiske utenrikspolitikk.

De viktigste forfekterne for avtalen og etableringen av en felles lånemekanisme understøtter at den ble utklekket i Berlin og Paris. Frankrike og Tyskland ser på dette som essensielt for utviklingen av en aggressiv militær- og økonomipolitikk, uavhengig av og i opposisjon til Kina og USA.

Under sin pressekonferanse på tirsdag, som ble avholdt sammen med den tyske forbundskansleren Angela Merkel, uttalte Frankrikes president Macron: «Vi har lyktes med å endre noe fundamentalt ved denne anledningen, sammen, og på grunnlag av et initiativ som er å låne i fellesskap, og det å ha en ekte mekanisme for budsjettoverføringer og solidaritet, som aldri før eksisterte.»

Den aggressive imperialiststrategien bak denne politikken ble uttalt av økonomen Marcel Fratzscher, professor ved Humboldt Universitetet, der han kommenterte avtalen i det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel. «Tyskland er den store vinneren av det avtalte programmet, selv om mange her i landet for øyeblikket ikke vil se det slik,» skrev han.

Han forklarte: «Relatert Kina og USA vil Tyskland bare kunne beskytte sine interesser som del av et sterkt Europa. De to største økonomiene i verden blir stadig mer nasjonalistiske og er mindre og mindre redde for konflikter med Europa, da spesielt med Tyskland. Vi må være klar over at Tyskland globalt sett er en liten økonomi, som alene ikke kan stå opp mot hverken Kina eller USA. EUs gjenoppbyggingsfond danner derfor grunnlaget for den langsiktige transformasjonen av en bipolar til en tripolar verdensorden, der Europa har en befestet plass.»

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

Dow Jones til 25 000 der antallet pandemidødsofre når 100 000

(28. mai 2020)

Den globale pandemien og den globale krigen mot immigranter og flyktninger

(27. mai 2020)

Amerikansk pandemi-tilsløring ansvarlig for tituseners død

(23. mai 2020)