Spanske medier og politikere fordømmer ungdommer som protesterer mot fengslingen av rapperen Hasél

Med protestene som fortsetter i Catalonia og over hele Spania mot fengslingen av rapperen Pablo Hasél, har spanske medier og koalisjonsregjeringen av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos lansert en hektisk kampanje for å bakvaske protesterende ungdommer som «terrorister» og «kriminelle». Hasél ble i februar fengslet i ni måneder på falske anklager om å ha fornærmet monarkiet og «oppildnet til terrorisme» i hans tweets og sanger.

I forrige uke begynte det spanske nasjonale politiet en etterforskning om hvorvidt «terrorist»-planlegging eller organisering har stått bak demonstrasjonene mot Haséls fengsling, ifølge nyhetsnettstedet El Confidencial. Politiet analyserer nå de interne strukturene til grupper som er involvert i å koordinere protestene, for å undersøke om deres ansvarsdeling, metodikk og lederskapsorganer ligner på de fra terroristorganisasjonene, hevdet El Confidencial.

Demonstranter som reagerer konfrontert med politiets sperring av gata, under en marsj i Barcelona, Spania, lørdag den 6. mars 2021. Flere hundre demonstranter marsjerer i Barcelona, nordøst i Spania, mot tilslaget som har etterfulgt det nylige heftige ramaskriket over fengslingen av Pablo Hasél, en frittalende antietablissementskunstner og aktivist. [Foto: AP Photo/Emilio Morenatti]

Titusenvis av demonstranter, for det meste i alderen fra 16 til 25 år, har tilsluttet seg protester mot disse antidemokratiske angrepene på ytringsfriheten, i byer som har inkludert Barcelona, Valencia, Bilbao og Madrid. Demonstrasjonene har funnet sted utenfor kontrollen til de viktigste politiske partiene og fagforeningene, med demonstrantene som har organisert seg gjennom sosialmedier og Telegram-kanaler.

Demonstrantene har blitt møtt med uopphørlig politibrutalitet, og over 200 personer har blitt skadet av sikkerhetsstyrkenes tilslag. Ei 19 år gammel kvinne mistet et øye, etter å ha blitt rammet av ei skumkule skutt av Mossos d’Esquadra (det katalanske politiet). Demonstrantene har reagert med kasting av flasker og steiner mot politiet, og med noen isolerte hendelser av bygninger eller kjøretøy som har blitt vandalisert eller påtent. Minst 137 personer er arrestert bare i Catalonia, med flere arrestert andre steder.

I begynnelsen av mars krevde PSOE-Podemos-regjeringens statsadvokatkontor ytterligere fem-år-og-tre måneders fengsling av Hasél, hvilket utløste ytterligere protester. Den nye tiltalen knytter seg til Haséls deltakelse i en protest i 2018, mot arresteringen av den avsatte katalanske premieren Carles Puigdemont i Tyskland. Påtalemyndigheten hevder at Hasél og ti medtiltalte forsøkte å bryte seg inn i en regjeringsbygning i den katalanske byen Lleida.

Spania er ei sosial krutt-tønne, med voksende opposisjon mot massearbeidsledigheten, fattigdom, PSOE-Podemos-regjeringens forflytning mot autoritært styre og dens «flokkimmunitet»-politikk som respons på pandemien. Skrekkslagen for at protestene fortsetter å bre seg, demoniserer hele styringsklassen ubarmhjertig de protesterende ungdommene, og forlanger ytterligere brutale tilslag.

Ved slutten av februar dukket Pedro J. Ramírez, direktør for den høyreorienterte nettavisa El Español, opp i TV-kanalen La Sexta for å fordømme den «revolusjonære» situasjonen i Catalonia, der han hevdet at demonstranter iverksatt «angrep der de bruker teknikkene til bygeriljaer».

De protesterende demonstrantene kommer fra en «radikalisert minoritet som kretser rundt Puigdemont» og er «av xenofobisk karakter og arvtakere av den gamle katalanske fascismen», hevdet Ramírez. «Flertallet er fra det ekstreme antisystem-venstre.»

De katalanske nasjonalistpartiene var ekko av disse hysteriske fordømmlesene. Miquel Sàmper, innenriksminister i den katalanske regionalregjeringen fra Puigdemonts parti Sammen for Catalonia (JxCat), erklærte at grupper som var tilknyttet «kampberedt kommunisme», «veldig voldelig anarkisme» og et «stort antall regelrett kriminelle» ledet protestene.

Mediene og hovedpartiene har også pisket opp et vanvidd over en hendelse der åtte protesterende ungdommer satte fyr på en politibuss, som det tilfeldigvis fortsatt befant seg to politibetjenter inne i. Betjentene kom seg raskt uskadde ut av kjøretøyet. De protesterende har blitt fengslet i påvente av en rettssak med anklager om «forsøk på drap», angrep på politiet, offentlig uorden, kriminelt skadeverk, illegal protestering og tilhørighet til ei kriminell gruppe.

Sàmper responderte med en tirade mot protestenes «rene, uhemmede og uforlignelige vold» i Catalonia. Ada Colau, borgermester/byrådsleder i Barcelona og leder av partiet Barcelona en Comú – en koalisjon som inkluderer Podemos og Initiativet for Catalonia-Grønne (ICV) – erklærte også hennes «mest absolutte avvisning, mest faste og rungende fordømmelse av voldshandlingene».

Sosialdemokraten Santiago Illa, som representant for PSOE og den lokale partiavgreininga Det katalanske sosialistpartiet (PSC) som fikk flest stemmer under de siste valgene i Catalonia [engelsk tekst], benyttet anledningen til å raljere om at «den som ikke eksplisitt fordømmer volden og ikke støtter Mossos d'Esquadra og sikkerhetsstyrkene og organene, er uegnet til å regjere.»

Høyesterett har angivelig åpnet en etterforskning av Pablo Echenique, Podemos’ parlamentariske talsperson, for angivelig å ha ansporet til vold i en mildt formulert tweet til støtte for demonstrasjonene. Den 17. februar tvitret Echenique: «All min støtte til de unge antifascistene som krever rettferdighet og ytringsfrihet i gatene. ... Den voldelige lemlestelsen av demonstrantens øye [av ei politiskumkule] må etterforskes, og de ansvarlige må bli besluttsomt stilt til ansvar.»

Etterforskningen av Echenique var på oppfordring fra det høyreekstreme partiet Vox, som innmeldte klage mot Podemos-talsmannen og hevdet at han støttet «terroristhandlinger». To politifagforeninger, Den spanske politiføderasjonen (CEP) og Det forente politiforbundet (SUP), meldte også inn klager mot Echenique. Et annet politiforbund, JUPOL (Politi Justis), erklærte at Echenique hadde «oppildnet gateterrorisme».

Denne hysteriske kampanjen kommer bare ei uke etter at Ignacio Garriga, president for Vox’ parlamentariske gruppe i Catalonia, på en pressekonferanse krevde at «den antifascistiske bevegelsen må erklæres å være en terroristorganisasjon».

Denne oppfordringen til regelrett ulovliggjøring av antifascistprotester kommer rett ut av spilleboka til USAs ekspresident Donald Trump, som i 2019 truet med å erklære at Antifa er en terroristorganisasjon. Trump skrudde opp sin kampanje for å stemple innenlandsk opposisjon som terrorisme etter at masseprotester mot politibrutalitet rystet USA i fjor, som respons på politidrapet av George Floyd.

Som med Trumps målretting av «Antifa» – et løst nettverk av antifascist-individer, og ikke noen klart definert organisasjon – ville Vox’ forlangender om å betegne den brede «antifascist-bevegelsen» som «terrorist», kriminalisere mange tusen venstreorienterte individer som deltar i protester mot politivold, angrep på demokratiske rettigheter og mot innstramminger, uansett deres synspunkter eller handlinger.

Trump lanserte deretter et mislykket kuppforsøk som den 6. januar 2021 siktet på å få omgjort det amerikanske presidentvalget. Det faktum at Det demokratiske partiet og Biden-administrasjonen har dekket over dette kuppforsøket, og har forsøkt å skjule dets implikasjoner for offentligheten, har ganske enkelt oppmuntret politiske ytrehøyre-krefter over hele Europa, inkludert i Spania, til mer aggressivt å presse på for angrep mot demokratiske rettigheter.

Garriga insisterte på at politiske grupper som støtter «vold» i Catalonia «må gjøres til gjenstand for den gjeldende partiloven». Denne loven, som ble vedtatt i 2002 med stemmer fra PSOE, Folkepartiet (PP) og ei rekke regionale partier fra Catalonia, Andalucia og Kanari-øyene, sørget for illegaliseringen av politiske grupper som gir uttrykke for støtte til det baskisk-separatistiske ETA, som i Spania er ansett å være ei terroristgruppe.

På pressekonferansen fordømte Garriga ungdom og arbeidere i Catalonia som protesterer mot fengslingen av Hasél, og hevdet at «organiserte grupper av terrorister» har utført voldelige angrep i Catalonia.

Falskt fordømte Garriga den katalanske regjeringen og mediene for å støtte protestene, og erklærte at «katalanske institusjoner, motivert av separatisme, overfører absolutt straffrihet til de som begår vold, som angriper butikker og forårsaker ødeleggelser i gatene.» Han gikk videre til å hevde at mediene tildekker den reelle ideologien til de som er «ansvarlige for urolighetene, som er forårsaket av gateterrorister, som er separatister og er fra det ytre venstre».

Denne fascistiske kampanjen kan det ikke opponeres mot med appeller til PSOE-Podemos-regjeringen, som stilltiende har støttet fengslingen av Hasél og den brutale undertrykkingen av de protesterende ungdommene. Forsvaret av demokratiske rettigheter og kampen mot fascisme er av nødvendighet en kamp for sosialisme. Dette krever det avgjørende politisk bruddet med pseudo-venstre partiet Podemos og dets satellitter, og byggingen av seksjoner av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale, i Spania og internasjonalt.

Loading