I et blodig tilslag på lørdag skjøt og drepte politi og tropper i Myanmar minst 114 personer, med protester som fortsatte over hele landet mot 1. februar-militærkuppet som avsatte den valgte regjeringen ledet av Aung San Suu Kyi. Ifølge den siste opptellingen fra bistandsorganisasjonen for politiske fanger, Assistance Association for Political Prisoners, er minst 423 mennesker drept siden kuppet.

Der juntaen nå strammer til sensuren, blir detaljene om hva som skjer på gatene i Myanmar stadig mer begrensede. Fra og med den 18. mars opphørte de siste avisene som var uavhengige av regimet deres publisering, og etterlot befolkningen avhengig av elektroniske medier og sosialmedier, som også har blitt rammet av restriksjoner og nedstengninger juntaen har pålagt.

Nettavisa Myanmar Now bekreftet i sin oppsummering av militærets vold at det høyeste antallet drepte hadde funnet sted i de to største byene – 28 dødsfall i Yangon og 38 i Mandalay. Drepingen fant imidlertid sted på tvers av hele landet, som en indikasjon på omfanget av protestbevegelsen mot kuppet. Internettpublikasjonen besørget noen detaljer om begivenheter i Yangons omkransende beboelsesområder [‘townships’]:

* Minst fire personer ble drept og flere ble såret i forstadsområdet Dala da tropper åpnet ild mot protesterende demonstranter utenfor en politistasjon der de krevde løslatelse av to pågrepne kvinner.

* Fire personer ble skutt og drept i Insein, under tilslag mot en protestaksjon.

* En ett-år-gammel baby ble såret etter å ha blitt skutt med ei gummikule i et øye, i Yangons township Mayangone.

I Mandalay var ei 13-år-gammel jente i Meikhtila blant de drepte, der hun ble skutt i sitt hjem etter at sikkerhetsstyrker åpnet ild mot boligområder. Hun var ett av minst seks barn, mellom 10 og 16 år, som på lørdag ble drept på tvers av landet.

Dusinvis av dødsfall ble rapportert fra andre byer, som Dawei og Kawthaung i regionen Tanintharyi; Monywa, Sagaing og Shwebo i regionen Sagaing; Myingyan og Sintgaing i Mandalay; Kyaikhto i Mon State; og Pathein i regionen Irrawaddy.

Avisa Irrawaddy besørget ytterligere detaljer om begivenheter i Yangons township Insein, der innbyggerne tidlig på lørdag satte opp sperringer. Politi og soldater flyttet inn og drapene begynte fra klokken 06:00. Innbyggerne i Insein sloss imot med hva de kunne finne – fra knuste murstein til steinslynger, Molotov-cocktailer og hauger av brennende dekk.

En sykepleier som var del av et lokalt medisinsk team fortalte publikasjonen at blant de døde og sårede var det en leverandør av drikkevann, og andre tilskuere. Hun fordømte militæret som «djevler», og spurte: «Hvordan kan et menneske opptre slik? Jeg kan ikke engang finne ord som kan beskrive deres brutalitet.»

Det har framkommet rapporter om tunge kamper mellom militæret og ulike etniske militser, overveiende i landets nordlige del. Anslagsvis 3 000 mennesker har flyktet over grensa til Thailand etter at militære jetfly bombet områder kontrollerte av militsen Karen National Union (KNU), der minst tre sivile ble drept.

Det brutale militærtilslaget fortsatte på søndag da protester dukket opp igjen i ei rekke byer og tettsteder. Øyenvitner rapporterte at sikkerhetsstyrker åpnet ild mot et begravelsesfølge for en 20-år-gammel student i Bago nær Yangon. Mens ofre derfra ikke er bekreftet, ble imidlertid ytterligere 12 personer drept i går i skyting andre steder i Myanmar.

Lørdagens drap fant sted samtidig som juntaen feiret landets Væpnede styrkers dag, med en militærparade i hovedstaden Naypyitaw. Juntalederen, seniorgeneral Min Aung Hlaing, erklærte absurd under paraden at militæret ville beskytte folket og bestrebet seg for demokrati.

Militæret har forsøkt å berettige sin maktovertakelse med falske beskyldninger om at det nasjonale valget avholdt i november i fjor, som ble overveldende vunnet av Suu Kyis parti NDL, National League for Democracy, var rigget. Juntaen har også hevdet at unge demonstranter blir villedet av «utenlandske håndlangere» – også uten noen begrunnelse.

Det er så visst slik at USA og landets allierte forsøker å utnytte situasjonen i Myanmar for deres egne formål. Lørdagens drap ble fulgt opp av en utgytelse av diplomatiske protester. USAs utenriksminister Antony Blinken tvitret at hans land var «forferdet av blodsutgytelsen som de burmesiske sikkerhetsstyrkene begår, som viser at juntaen ofrer folkets liv for å tjene de få».

Militærsjefer fra USA og 11 land alliert med amerikanerne, deriblant Australia, Canada, Japan, Tyskland, Storbritannia, Sør-Korea og New Zealand, meldte i en svimlende forevisning av hykleri en uttalelse som fordømte bruken av makt mot ubevæpnede demonstranter. «Et profesjonelt militære følger internasjonale standarder for opptreden, og er ansvarlig for å beskytte – ikke skade – menneskene det tjener,» het det i den skinnhellige erklæringen.

Alle disse maktene er ansvarlige for krigsforbrytelser, inkludert drap av sivile, i amerikansk imperialismes illegale aggresjonskriger i Afghanistan, Irak og andre steder.

Biden-administrasjonen skrur for tiden opp en ny «menneskerettighetskampanje» i forsøk på å fremme sine strategiske interesser i Myanmar og den bredere regionen Det indiske hav-Stillehavet. Kampanjen er spesielt rettet mot Kina og Russland, som demonstrerte deres støtte til Myanmar-juntaen ved å sende representanter til lørdagens militærparade.

USA har ingen interesse av demokratiske rettigheter i Myanmar, eller for den saks skyld andre steder. Biden var visepresident i Obama-administrasjonen som framforhandlet en råtten avtale mellom Suu Kyi og militæret for å få løslatt henne fra husarrest i 2010, og tillate valg på grunnlag av en antidemokratisk grunnlov. Suu Kyi ble effektivt sett landets omreisende ambassadør for et militærdominert regime, mest billedlig eksponert av hennes forsvar av militærets grusomheter i 2017 mot den muslimske rohingya-minoriteten.

Obama-administrasjonen anså denne avtalen som en stor diplomatisk oppnåelse fordi Myanmar, som hadde vært tett innordnet med Kina, flyttet landets utenrikspolitiske posisjonering over mot USA. Plutselig var Myanmar i Washingtons propaganda ikke lenger «en kjeltringstat» [‘a rogue state’], men «et demokrati under utvikling», og USAs relasjoner utviklet seg på alle nivåer – inkludert med landets militære. Obamas intervensjon i Myanmar var del av hans bredere «vippe til Asia» [‘pivot to Asia’] rettet mot Kina, og inkluderer forberedelser for krig.

Biden-administrasjonen, som skrur opp sin konfrontasjon med Kina, ser nå for seg muligheten til igjen å utøve press, blant annet ved innføring av sanksjoner, for å få formet et regime i Naypyitaw som er mer innordnet med Washington. USA er så absolutt beredt til å anvende Suu Kyi igjen og ignorere hennes forsvar for militærets forbrytelser mot rohingyaene. Suu Kyi og hennes parti NLD representerer de deler av kapitalistklassen i Myanmar som er fiendtlig innstilte til militærets økonomiske dominans, og som har orientert seg mot Vesten for støtte.

Suu Kyis villighet til å fungere som apologet for militærets grusomheter understreker den politiske svakheten til protestbevegelsen mot 1. februar-kuppet. Mens protestene har involvert brede lag av befolkningen, inkludert deler av arbeiderklassen, har opposisjonslederne begrenset deres mål til gjeninnføringen av NLD-regjeringen ledet av Suu Kyi, som gjentatte ganger demonstrerte sin villighet til å ofre demokratiske rettigheter og imøtekomme militæret.

En genuin kamp for demokrati må ta opp de presserende sosiale anliggender som arbeidere står overfor, og som har blitt forverret av Covid-19-pandemien – arbeidsledighet, lave lønninger og utbyttingsbetingelser, og en tærende fattigdom. Alle deler av borgerskapet, inkludert de som er representert av NLD, er fiendtlig innstilte til en massebevegelse av arbeiderklassen som begynner å reise sine egne klassekrav, som bare kan oppfylles gjennom kampen for en arbeider- og bonderegjering og sosialistiske politiske retningslinjer.