Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj førte tirsdag samtaler med NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg, samtidig med tilspissende spenninger med Russland over Øst-Ukraina. Kampene i Donbass-regionen, mellom Ukrainas hær og russiskstøttede separatister, har i løpet av de siste ukene eskalert. Det har rast en borgerkrig der siden 2014-kuppet i Kiev, som ble støttet av USA og Tyskland, og i vesentlig grad var basert på nynazistiske styrker.

Krigen har krevd mer enn 14 000 menneskeliv og har fordrevet millioner. De tre siste månedene har ca. 40 personer blitt drept i sammenstøtene. Separatister i Øst-Ukraina hevder at minst ett barn er drept i denne ukas kamper.

Sist helg kunngjorde Ukraina og NATO felles militærøvelser. Nå oppfordrer Zelenskyj NATO til å fremskynde Ukrainas opptak i militæralliansen. Han formante NATO om å styrke den militære tilstedeværelse i Svartehav-regionen, og hevdet at et slikt trekk ville fungere som en «kraftfull avskrekkende faktor» for Russland.

Etter møtet meldte Stoltenberg en tweet, der han hevdet: «NATO støtter helhjertet Ukrainas suverenitet & territoriale integritet. Vi forblir forpliktet til vårt nære partnerskap.»

Forut for møtet med Stoltenberg hadde Zelenskyj sist fredag en telefonsamtale med USAs president Joe Biden, som forsikret ham at Ukraina hadde Washingtons fulle støtte. På mandag erklærte det amerikanske utenriksdepartementet at de fant rapporter om russiske militærforflytninger ved Ukrainas grense å være «troverdige», og forlangte at Moskva måtte forklare «provokasjonene». Storbritannias statsminister Boris Johnson snakket også med Zelenskyj.

Senere på tirsdag erklærte Ukrainas utenriksminister at Kiev ikke ville akseptere en invitasjon til å føre fredsforhandlinger i Minsk, der de har funnet sted siden 2015 med deltakelse av Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike.

Beskyldningene om russisk «aggresjon» og «provokasjoner» setter virkeligheten på hodet. Betingelsene for den nåværende opptrappingen ble, fremfor alt, skapt av amerikansk og tysk imperialismes aggressive trekk, som siden den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 har presset seg stadig nærmere Russlands grenser, fremfor alt gjennom NATOs utvidelse østover.

I Ukraina orkestrerte imperialistmaktene to kupp, i Donbass-regionen i 2004 og i Kiev i 2014, for å installere pro-vestlige regimer som kunne spille en nøkkelrolle i krigsforberedelsene mot Russland.

Uansett Zelenskyjs løfter om å slåss for en «fredsavtale», som spilte en nøkkelrolle for promoteringen av hans valg i 2019, har han effektivt sett videreført politikken til hans forgjenger Petro Porosjenko. I forrige måned kunngjorde den ukrainske regjeringen en strategi for å «gjenopprette Krim», den strategisk lokaliserte halvøya i Svartehavet som Russland annekterte etter 2014-kuppet. Deretter godkjente den en ny militærstrategi som fokuserer på forberedelser for krig mot Russland, med NATO-støtte.

For to dager siden rapporterte russisk presse at Ukraina hadde samlet en offensiv styrke i Donbass-regionen og i regionen rundt Krim. Det har også vært tallrike ubekreftede rapporter om russiske troppeforflytninger på og nært Krim. Canada og ei rekke europeiske land har utstedt varsler om «forsiktighet ved overflyvninger av Ukraina». Canada frarådde landets flyselskap å fly over Øst-Ukraina og Krim, på grunn av «den ustabile sikkerhetssituasjonen».

Kievs eskalering av situasjonen blir grepet til for å fremme antiRussland-kampanjen i USA, og til opptrapping av militærengasjementet i regionen. Ben Hodges, en tidligere US Army-kommandør for Europa, krevde i militærmagasinet Defense One at USA utvikler en strategi for hele Svartehav-regionen, og gjorde det klart at det er «avgjørende» for amerikanske interesser. Han oppfordret også til mer bistand til Ukraina, og til strategiske øvelser i regionen. På samme måte krevde den utenrikspolitiske tankesmia Atlantic Council at USA måtte forsynte Ukrainas luftforsvar med kampfly, smart ammunisjon og cruisemissiler.

USA begynte å levere våpen til Ukraina under Trump, på toppen av kanaliseringen av hundrevis av millioner dollar for finansiering av det ukrainske militæret. I mars foreslo ei gruppe senatorer, fra begge USAs partier, nok ei hjelpepakke på $ 300 millioner [NOK 2 560 millioner].

USA har også spilt en nøkkelrolle for politisk og økonomisk støtte til ukrainske nynaziststyrker, som i sin tur har blitt integrert inn i den ukrainske stat og regjering. Arsen Avakov, Zelenskyjs innenriksminister, er beryktet for hans tilknytninger til den nynazistiske Azov-bataljonen og lignende ytrehøyrekrefter, som spilte en sentral rolle under 2014-kuppet.

De har siden fått regelrett frie tøyler for terrorisering av etniske minoriteter og den ukrainske regjeringens og det ytre høyres politiske motstandere. Det er også først og fremst disse styrkene som har vært engasjert i kampene i Øst-Ukraina.

De militære konfrontasjonene i Svartehav-regionen finner sted i kontekst av tiltakende geopolitiske spenninger, spesielt mellom USA og Kina, men også mellom imperialistmaktene. Og den nye Biden-administrasjonen har lagt ut på en aggressiv militær kurs mot både Russland og Kina.

Bare noen uker etter at han tiltrådte bombet Biden Syria, i et trekk som ikke bare var rettet mot Iran, men også mot Russland og Kina. I et ekstraordinært brudd på diplomatisk protokoll kalte den amerikanske presidenten Russlands president Vladimir Putin for «en morder». Som respons tilbakekalte Kreml landets ambassadør til USA.

Fjodor Lukyanov, en av Russlands ledende utenrikspolitiske kommentatorer, med nær tilknytning til Kreml, kommenterte at dette ikke var tilstrekkelig. Han insisterte på at «tiden er inne for å foreta et brudd i USA-Russland-relasjonene, videre engasjement er for øyeblikket meningsløst».

I Russland blir Zelenskyjs trekk ansett som åpne forberedelser for krig, og har framprovosert betydelig nervøsitet. Shamil Gareev, en militærekspert og reserveoffiser, sa til avisa Nezavisimaya Gazeta: «Begynnelsen av NATO-øvelsene Defender Europe 2021 [‘Forsvarer Europa 2021’] sammenfaller helt klart med mediediskusjonen om Kievs muligens midlertidige planer om å iverksette aktive militæraksjoner på Krim og i Donbass.» Han la til: «Det er ikke utelukket at Kiev vil initiere sitt hovedangrep mot Donbass i mai, eller muligens tidlig i juli.»

Andre sammenligner situasjonen med opptakten til Georgia-Russland-krigen i 2008, som førte verden til randen av en konfrontasjon mellom USA og Russland. Kreml har insistert på at Russland ikke ønsker noen krig med Ukraina, men foretar nå helt klart forberedelser for en slik mulighet.

Russlands utenriksminister Sergei Lavrov har uttrykt sitt raseri, spesielt rettet mot Tyskland og Frankrike, og anklager dem for å ikke gjøre noe for å «bringe Ukraina til sans og samling». På fredag oppfordret Tysklands forsvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer til en ytterligere økning av tyske militærutgifter i et intervju med Redaktionsnetzwerk Deutschland (RND).

Kramp-Karrenbauer understreket at tysk militæropprusting ikke handler om å «gjøre USA en tjeneste», men snarere å tjene «våre egne interesser». Hun refererte eksplisitt til Kina og Russland som hovedmål for oppbyggingen, og kalte Russland «en veldig håndgripelig trussel, både på konvensjonelt og nukleært nivå [for krigføring].»

Intervjuet fikk bred pressedekning i Russland og ble umiddelbart diskutert av Statsdumaens (parlamentet) komité for utenriksaffærer. Mens de fleste mediekommentatorer og politikere prøvde å nedtone det som ble sagt, der de antydet at Berlin med all sannsynlighet ikke anså Moskva for å være en fiende, vekket det tydeligvis bekymring.

De siste månedene har relasjonene mellom Russland og Tyskland surnet betraktelig, der Berlin har tatt en ledende rolle i kampanjen over den høyreorienterte Putin-motstanderen Alexei Navalnyj.

Det er pågående konflikter selv innen den tyske styringsklassen, over dens politikk overfor Russland. Mange av disse konfliktene er sentrert rundt den tysk-russiske gassrørledningen Nord Stream 2, som USA har pålagt sanksjoner mot. Den tyske utenriksministeren Heiko Maas insisterte i hans første møte med USAs utenriksminister Blinken på at Tyskland ville videreføre prosjektet, til tross for USAs motstand.

En kommentar skrevet av Daniel Brössler som var publisert i Sueddeutsche Zeitung på tirsdag, forlangte at «vesten må true med sanksjoner som gjør vondt», som respons på krisen i Ukraina. Brössler fortsatte: «Russlands demonstrasjon av militærmakt på grensa til Ukraina må endelig få EU til å innta en klar holdning, og handle avskrekkende sammen med USA.» En krig mellom Russland og Ukraina måtte bety «slutten på Nord Stream», insisterte han. «I det minste må dette nå bli tydelig uttalt.»