Israel lanserte tirsdag et massiv luftbombardement som omfattet 140 flyangrep på Gaza, som drepte ytterligere to palestinere.

Dette bringer dødstallene til 40, derav ni barn og ei kvinne. 35 av dødsofrene var i Gaza og fem personer ble drept i Israel. Minst 122 mennesker er skadet, 41 av dem barn. Mer enn 12 prosent av alle skader var «alvorlige», ifølge det palestinske helsedepartementet.

Et av Israels bombemål, ei 13-etasjer boligblokk i Gaza-by, som huser et kontor anvendt av Hamas’ politiske lederskap, kollapset.

Salameh Marouf, som leder Gaza-regjeringens informasjonskontor, fortalte Al Jazeera at Israel hadde «med vilje målrettet serviceanlegg, eksempelvis det kystnære avsaltingsanlegget nord for Gaza, som satte det ut av funksjon».

Oberstløytnant Jonathan Conricus, det israelske militærets talsmann sa 15 militante var drept i angrep med jetfly og ubemannede droner. Han sa ingenting om sivile dødsfall og skadede, og la kynisk til: «Vi gjør alt for å unngå følgekonsekvensskader [‘collateral damage’].» Han rapporterte at militærets luftkampanje fortsatt var i de «tidlige stadier», som antydet at attentat på Hamas-ledere var på agendaen.

Gaza, hjem for nesten to millioner palestinere, de fleste under 25 år, har lidd under en kriminell 14-år-lang blokade, tre morderiske kriger – den siste i 2014 – og utallige angrep fra Israels side, siden 2006.

Israels siste angrep på Gaza startet mandag kveld som respons på Hamas’ oppfordringer om å trekke sikkerhetsstyrkene ut av Jerusalems al-Aqsa-moskéområdet og fra nabolaget Sheikh Jarrah.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har ved flere anledninger beordret utplassering av sikkerhetsstyrker til al-Aqsa-området, det tredje helligste sted i islam, i løpet av den månedslange Ramadan-fasten som begynte 12. april. Ingen av myndighetene har forsøkt å gi den minste begrunnelse for mandagens storming av området, av sikkerhetspersonell som tråkket over bønnetepper, angrep troende i bønn med gummikuler og stun-granater, og skadet 520 palestinere, der 330 måtte behandles på sykehus.

Politikommissær Koby Shabtai fortalte Channel 12 News at politiet hadde vært «for mykt» i sin håndtering av palestinerne på området, og at de kom til å forholde seg røffere.

Slike militærinvasjoner av religiøse steder er illegale under Haagkonvensjonen av 1954 – som Israel har undertegnet. I 1981 erklærte UNESCO Gamlebyen i Jerusalem, som inkluderer al-Aqsa-området, til en lokalisering inkludert i verdensarven [‘world heritage site’].

Stormingen av al-Aqsa fant sted samtidig med demonstrasjoner mot israelske bosetteres eskalerende landovertakelser, utvidelse av bosetninger og den planlagte utkastelsen av palestinere i Sheikh Jarrah, nord for Gamlebyen i Jerusalem. Provoserende marsjer organisert av Bezalel Smotrich, styreleder for Religiøs Sionisme, og Itamar Ben-Gvir, fra Jødisk Makt, hånet palestinerne med «død over arabere»-talekor. Situasjonen i Øst-Jerusalem, som er sterkt avhengig av turisme, har blitt ytterligere forverret av pandemien, som har etterlatt tusenvis av unge uten inntekter.

Tidspunktet for tilslaget, på Jerusalem-dagen – årsdagen for Israels annektering av Øst-Jerusalem fra Jordan, etter 1967-krigen – forut for den planlagte Flaggmarsjen av Israels bosettergrupper og høyreekstreme krefter, som skulle gå gjennom arabiske nabolag, var planlagt for å utløse en krig med palestinerne.

Det utløste rasende demonstrasjoner fra palestinske israelere, i landets overveiende arabiske byer og landsbyer, deriblant Lod, Ramle, Isawiyah, Jaffa, den nordlige havnebyen Haifa, Nasaret og den sentrale regionen rundt Umm al-Fahm, så vel som i Ramallah på den okkuperte Vestbredden, som alle ble møtt med politiets represjon. I Lod skjøt og drepte en jødisk israeler en palestiner under voldelige sammenstøt. På tirsdag gikk palestinske israelere over hele landet til streik. Dette markerer et betydelig skifte i holdningen til de hovedsakelig unge demonstrantene, som tidligere ikke aktivt solidariserte seg med palestinerne i Øst-Jerusalem og de okkuperte områdene.

Tirsdagens luftangrep kom etter at Hamas responderte på Israels bombardement mandag kveld, med raketter som drepte to kvinner og skadet dusinvis, i den sørlige byen Ashkelon.

Omfanget av den høyteknologiske bombingen gjør det klart at regionens mektigste militærstyrkes siste angrep på Gaza markerer innledningen av Israels fjerde krig mot den beleirede enklaven. Videre er militærkampanjen – kalt «Murenes beskytter» [‘Guardian of the Walls’] – satt til å eskalere og utvides.

Netanyahu, da han talte etter at de første Gaza-rakettene ble skutt mandag kveld, proklamerte at palestinerne hadde «krysset ei rød linje», og at «Israel vil respondere med stor styrke».

Dette fulgte han opp på tirsdag med et løfte om å eskalere angrepet, der han erklærte: «Som konkludering av en situasjonsvurdering ble det bestemt at både angrepenes styrke og angrepenes hyppighet vil økes.»

Han har nektet alle oppfordringer om å berolige situasjonen, og har ikke respondert på Egypts tilbud om mekling mellom Israel og Gaza, sa Egypts utenriksminister på et krisemøte i Den arabiske liga.

Israels medier, og politikere over hele det politiske spekteret, har støttet Netanyahu, og etterplaprer partilinja om at Israel handler for å forsvare seg. Opposisjonsleder Yair Lapid, som prøver å danne en koalisjonsregjering for å erstatte Netanyahu, oppfordret til enda hardere angrep på Gaza.

Forsvarsminister Benny Gantz godkjente i går innkalling av 5 000 reservistsoldater, som han sa var å «utdype hjemmefrontforsvaret». Han instruerte generalløytnant Aviv Kochavi, stabssjef for Israels væpnede styrker (IDF), til å fortsette angrepene på Hamas- og Islamsk Jihad-mål i Gaza, forberede hjemmefronten, og til å avvise palestinernes «falske påstander».

Gantz godkjente forespørselen fra Amir Ohana, minister for offentlig sikkerhet, om åtte grensepoliti-kompanier som forsterkning. Politiet og hæren har forseglet overgangene til Gaza og stengt veier tilgrensende enklaven.

Aviv Kochavi sa at alle IDF-enheter måtte forberede seg på en bredere kampanje av ubestemt varighet, og at angrepet skulle utvides til ytterligere mål. Hidai Zilberman, en IDF-talsmann, advarte for at den israelske hæren har sin «fot på gasspedalen», og at angrepene på Gazastripa ville intensiveres. Militæret har økt antallet Iron Dome-rakettbatterier i det sentrale Israel, som forberedelse for flere rakettangrep.

Netanyahus forberedelser for krig mot palestinerne kommer i kjølvannet av at han mislyktes med å danne en ny koalisjonsregjering, som skulle sikre hans mulighet til å unndra seg en rettssak som avslører hans korrupte relasjoner med mediefigurer. Han har kalkulert at en ny palestinsk oppstand og en krig med Hamas vil gjøre det umulig for hans rival Lapid å sikre den nødvendige støtten fra både hans potensielle høyrepartnere, som Naftali Bennett fra Yamina, og Mansour Abbas’ Forente Arabere-liste, og dermed utløse et femte påfølgende valg, og/eller en unntakstilstand som ville sikre Netanyahus videreførte statsministerskap.

Han er trygg på fortsatt støtte fra Washington og de europeiske stormaktene, som har fordømt Gazas rakettangrep på Israel og har oppfordret begge parter til å trekke seg tilbake fra randen, der de absurd likestiller Gazas prosjektiler med Tel Avivs sofistikerte våpenarsenal. USAs utenriksminister Antony Blinken forlangte at rakettangrepene fra Gaza mot Israel måtte opphøre «umiddelbart». I forkant av hans møte i Washington med den jordanske utenriksministeren Ayman Safadi, sa han: «Jeg er dypt bekymret over rakettangrepene.»

Netanyahu har også blitt understøttet av hans ny-vunnede araberallierte, som har normalisert deres relasjoner med Israel, deriblant De forente arabiske emirater (UAE), Bahrain – og dermed underforstått, deres skytshelgen Saudi-Arabia – Marokko og Sudan, som alle har ytret lite annet enn pro forma-uttalelser om bekymring.