Fredag morgen trappet Israel opp angrepet på Gaza og anvendte 160 krigsfly så vel som stridsvogner og artilleri ansamlet langs grensa, som avfyrte rundt 450 missiler og granater. Denne massive ildkraften tvang innbyggere i Nord-Gaza til å flykte fra deres hjem og søke ly i Gaza-by.

Ifølge de israelske væpnede styrker – Israel Defense Forces (IDF) – var dette rettet mot mer enn 150 underjordiske mål, deriblant et tunnelenettverk nord i Gaza. Det etterfølger luftangrep på Hamas, Islamsk Jihad og andre mål på tvers av Gazastripa – minst 800 de fem siste dagene – som har revet fem boligblokker som huset Hamas’ hovedkvarterer, regionalkommandoer og seniorkommandoer. IDF hevder at de i stor grad har utslettet Hamas- og Islamsk Jihad-lokaliseringer brukt for produsjon av våpen.

Israels massive angrep mot et i det alt vesentlige forsvarsløst folk har ifølge Gazas helsedepartement brakt dødstallene til 122, deriblant 27 barn, og antallet skadde til 830. Bare torsdag ble 49 palestinere drept.

Ni mennesker har blitt drept i Israel, inkludert et barn og en soldat, og det avslører den enorme forskjellen i ildkraft mellom palestinerne og Israels høyteknologiske våpen. Av de 1 700 primitive rakettene lanserte fra Gaza, faller de fleste ned enten inne i Gaza eller blir avskjært av Israels all-værs-luftforsvarssystem benevnt Iron Dome, Jernkuppelen.

Ifølge FN har luftangrep de fem siste dagene ødelagt eller alvorlig skadet mer enn 200 hjem og 24 skoler, mens skader på ledningsnett og strømbrudd truer den allerede begrensede tilgangen til drikkevann og strøm.

Statsminister Benjamin Netanyahu tvitret: «Det siste ordet er ikke sagt, og denne operasjonen vil fortsette så lenge det er nødvendig.» IDF har utarbeidet planer for en bakkeinvasjon av Gaza, og oppfordret deres styrker til å «forberede seg på kamp» og kalte inn 16 000 reservister, samtidig som alle kampenheter har fått avlyste permisjoner.

Israel har vært vitne til usette nivåer av kommunalistisk vold innenriks. Netanyahus ytrehøyre og ekstremistallierte – medregnet Lehava, rasistiske fotballhooligans kjent som La Familia, Jødisk Makt og ytrehøyre-bosettergrupper – har herjet gjennom palestinske nabolag og provosert til voldelige konfrontasjoner som risikerer å bli til en borgerkrig.

Fjernsynsopptak og videoklipp på sosialmedier har innfanget skremmende scener av jødiske lynsjemobber som vandaliserer og brenner butikker og biler, intimiderer og banker opp palestinere, så vel som knivstikking, angrep på hjem, skytinger og opptøyer. Politiet tillot disse nasjonalistiske gangsterne å gå amok i Jerusalem, Lod, Ramle, Nasariya, Tiberias, Beersheba, Haifa og andre byer og landsbyer.

Noe av den verste volden fant sted i Lod, en by med en blandet befolkning på 80 000 mennesker, hvor en palestiner mandag ble skutt, og seinere døde. Løslatelsen av tre menn mistenkte for å ha utført drapet opprørte palestinere ytterligere, og førte til opptøyer og rasende sammenstøt. Myndighetene i byen erklærte onsdag kveld unntakstilstand, innførte portforbud om natta og hentet inn væpnet grensepoliti fra den okkuperte Vestbredden. Dette gjorde ingenting for å dempe volden, og førte torsdag morgen til knivstikking av en jødisk mann.

Der han uttalte seg sent torsdag kveld i Lod, sa Netanyahu: «Vi har å gjøre med en kampanje på to fronter – i Gaza og i Israels byer.»

Han lovet at sikkerhetstjenestene ville få fri hånd til å bruke makt for å slå ned innenlandske opptøyer, og ba dem ikke å bekymre seg for «undersøkelseskommisjoner, etterforskning og kontroller ... For å få lagt ned opprørere må man bruke makt, mye makt.»

Netanyahu har lansert åpningssalven i en fornyet etnisk renskningsaksjon som den fra 1947 til 1949. Han sa at han vurderte bruk av administrativ forvaring – ofte anvendt på den okkuperte Vestbredden for å internere palestinere i lange perioder uten tiltale eller tilgang til advokater – og utplassere hæren for å opprettholde orden. Han la til: «Den etterretningen vi har sier at det meget gjerne kan bli vi får et oppsving av vold her de kommende dagene.»

Israelsk politi har arrestert Kamal al-Khatib, visepresident for Den islamske bevegelse i Israel, etter å ha stormet huset hans i Galilea, etter et tilslag mot demonstranter i Nord-Israel. Arresteringen av Al-Khatib kom etter palestinske advarsler om at prominente aktivister hadde mottatt truende meldinger fra israelske etterretningsoffiserer. Al-Khatib var én av dem. Hans sønn sa: «Mange folk fikk en tekstmelding, deriblant innflytelsesrike protesterende, som sa de var registrert som tilstedeværende ved al-Aqsa, og at de ville bli holdt ansvarlige.» Det ser ut til at sikkerhetstjenestene anvendte et GPS-system, utviklet som et sporingssystem – track and trace – for å kontrollere pandemien, til å spore og intimidere de som var ved området.

Dette kommer samtidig med bekymringer fra rettighetsgrupper og aktivister om at de sosiale medieplattformene Instagram, Facebook og Twitter knebler palestinske stemmer, etter at flere innlegg om økte spenninger i Sheikh Jarrah ble fjernet og kontoer ble suspenderte. Mens Instagram hevdet at det hadde vært et omfattende teknisk problem, sa Mona Shtaya, en ledende talsperson for 7amleh, en organisasjon som fokuserer på palestinernes digitale rettigheter, til Middle East Eye at det var en systematisk bestrebelse for å fjerne palestinsk innhold på sosiale medier. Hun sa antallet forespørsler fra den israelske cyberenheten til sosialmedieselskaper om å få brakt palestinere til taushet årlig har økt, og la til: «I 2019 sendte Israel 19 606 forespørsler fra cyberenheten til sosialmedieselskaper angående fjerning av innhold.»

Den eskalerende krigen mot Gaza har utløst rasende protester på Vestbredden, der IDF-soldater siden mandag har drept minst ti palestinere, noen under voldelige sammenstøt med sikkerhetsstyrker, mens andre ble skutt etter mistanke om «terrorisme». IDF-soldater skjøt og drepte to palestinere og såret ytterligere 150 på torsdag, da konfrontasjoner med sikkerhetsstyrker brøt ut i byer over hele Vestbredden, ifølge helsedepartementet i Ramallah.

Det har også funnet sted hendelser både ved den jordanske og den libanesiske grensa. Israel hevdet at deres tanks avfyrte varselskudd mot anstiftere av opptøyer, noen som viftet med Hizbollah-flagg, som krysset inn i Israel. Libanon bekreftet at IDF har drept én av de protesterende demonstrantene som holdt et palestinsk flagg, og såret en annen. Dette etterfulgte avfyringen av tre Grad-raketter fra Libanon, som falt i sjøen uten å treffe noe, og understreket risikoen for at det åpnes en ny front.

Tusenvis av jordanere reiste med bil og buss til Jordans grense med Israel, i en demonstrasjon av solidaritet med palestinerne, langt større enn det som ble sett under Israels tre kriger mot Gaza. De oppforet den jordanske regjeringen til å åpne grensa, som har sett økte sikkerhetstiltak siden angrepene på tilbedere på al-Aqsa-moskéområdet under Ramadan. Opprørspolitiet blokkerte dem før de kom fram til grensa. Jordanere har også i flere dager protestert ved den israelske ambassaden i Amman, i noen av de største demonstrasjonene i regionen, og kalte for at regjeringen måtte skrote fredsavtalen med Israel, stenge den israelske ambassaden og avslutte gassavtalen med Israel.

Israels handlinger har framprovosert motstand blant jødiske israelere. Hundrevis av jøder har sluttet seg til palestinerne i protester i Jerusalem og nærliggende byer, mot de truede utkastelsene i Sheikh Jarrah, den israelske volden og den fortsatte okkupasjonen av de palestinske områdene, og krever en øyeblikkelig våpenhvile.

Protester mot Israels krig mot Gaza har blitt holdt over hele verden, med en internasjonal protestdag til støtte for palestinerne planlagt for i dag, lørdag den 15. mai. Dette har åpenbart gjort noen land nervøse, der Frankrikes innenriksminister Gerald Darmanin instruerte politiet om å forby protester i Paris og tysk politi forsøkte å stemple protesten som antisemittisk. I den kenyanske hovedstaden Nairobi skjøt politiet tåregass for å spre en demonstrasjon som uttrykte solidaritet med palestinerne og foretok arrestasjoner.