Bare noen dager før andrerunden av det skarpt polariserte presidentvalget vedgikk Perus regjering at landets antall dødsofre under Covid-19-pandemien er minst 2,5 ganger høyere enn tidligere erkjent.

Basert på råd fra peruanske og internasjonale helseeksperter ble antallet dødsofre revidert fra nesten 70 000 til nå 180 000. Dette gjør Peru, med en befolkning på 33 millioner, til landet med den høyeste fatalitetsraten i verden, og det femte høyeste hva angår absolutte tall for dødsofre.

Endringen i antallet dødsofre var basert på inkluderingen av ikke bare de som døde etter å ha testet positivt for viruset, men også de som døde med symptomer som tilsvarte Covid-19, eller som hadde «en epidemiologisk tilknytning til et bekreftet tilfelle».

Selv det nye tallet underestimerer utvilsomt de reelle dødstallene. Dette er ikke bare et peruansk fenomen. Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte nylig at opptil tre ganger flere personer kan ha dødd av pandemien enn det som gjenspeiles i de offisielle tallene. Det ville sette de reelle globale dødstallene til over 10 millioner.

Dr. Godofredo Talavera, president for Perus legeforbund, fortalte BBC at det høyere tallet ikke var overraskende og var resultat av sammenbruddet i landets helsevesen og av regjeringens politiske orienteringer.

«Vi tror dette skjer fordi vårt helsevesen ikke har de nødvendige betingelsene for å pleie pasienter.»

«Det har ikke vært noen myndighetsstøtte med oksygen, med senger for intensivbehandling. Vi har for øyeblikket ikke nok vaksiner. Førstelinja for omsorg har ikke blitt reaktivert. Alt dette gjør oss til det første landet i verden hva angår fatalitet,» sa han.

Den raske spredningen av de mer smittsomme og dødelige variantene av viruset har forverret krisen, blant annet den som har sin opprinnelse i Amazonas-byen Manaus i Brasil, så vel som regjeringens feiladministrering av anskaffelse og utrulling av vaksiner, med fortsatt knapt 70 000 daglige vaksineringer. Tidligere president Martín Vizcarra, som mislyktes med organiseringen av vaksinekontrakter, ble oppslukt i en skandale etter i hemmelighet å ha fått seg selv, kona og sine nærmeste politiske medarbeidere vaksinert, for deretter falskt å hevde de var del av en vaksineutprøving.

Mer enn halvparten av dødsfallene har funnet sted under årets andre bølge av pandemien.

Regjeringens innrømmelse av den katastrofale innvirkningen av Covid-19-pandemien kom bare seks dager før peruanere skal gå til valglokalene i et av de mest politisk polariserte valgene i landets historie.

I andrerunde-avstemmingen den 6. juni møter Pedro Castillo, en tidligere leder av lærerstreiker, Keiko Fujimori, leder for den peruanske høyresiden og datter av den tidligere diktatoren Alberto Fujimori, som for tiden soner fengselsstraffer på anklager knyttet til korrupsjon og politi-stat massakrer.

Ifølge de siste meningsmålingene leder Castillo over Fujimori med 51,1 prosent oppslutning mot hennes 48,9 prosent. Fujimori har klart å lukke det som var en to-til-en ledelse for Castillo i etterkant av aprils første valgrunde, der hovedtyngden av landets hovedstrømsmedier gjenspeiler hennes virulente antikommunist-kampanje, som knytter Castillo til «terrorisme» og hevder hans valg vil gjøre Peru til et nytt Venezuela.

Den høyreorienterte kandidaten og hennes støttespillere klarte også å utnytte en 23. mai-massakre av 16 personer i den sentrale Amazonas-regionen Junín. Bevæpnede menn drepte der 16 personer i et angrep på to barer, som angivelig også opererte som bordeller.

Uten engang å dra til åstedet beskyldte militæret og politiet straks drapene på Sendero Luminoso, den maoistiske geriljabevegelsen som ble nedkjempet i en brutal kontraopprør-kampanje på 1980-tallet, som etterlot titusener døde. Mens avsplittinger fra bevegelsen har operert i regionen i kollaborering med narkotikabander, er det ingen historikk for at de har utført slike angrep.

Castillo har appellert til den enorme folkelige fiendtligheten mot de vesentlige og toneangivende partiene, medregnet Fujimoris Fuerza Popular [Folkelig Kraft], og deres tilknytninger til den storskala-korrupsjonen som har sett hver levende eks-president anklaget for bestikkelser og kickback intriger. Keiko Fujimori ble selv arrestert og fengslet på anklager om korrupsjon og ledelse av en kriminell organisasjon, dvs. hennes eget parti.

I møte med Fujimoris og fagforeningenes antikommunistiske kampanje har Castillo gjentatte ganger sverget sin troskap til den privat eiendomsretten og sin støtte for utenlandske investeringer, og insisterer på at hans hovedmål er å forbedre skatteinnkrevingen og besørge bedre avtaler med de transnasjonale gruveselskapene.

Utsiktene til en Castillo-seier har utløst snakk om et potensielt kupp fra Perus militære, eller en nulling av hans presidentskap av Kongressen. Alt tyder imidlertid på at Castillo, dersom han skulle bli valgt, vil følge en tilsvarende kurs som tidligere president Ollanta Humala, som stilte som en venstre-nasjonalist og så snart han var i embetet førte en høyreorientert, pro-kapitalistisk politisk orientering.

Krisen i Peru gjenspeiles på tvers av hele Latin-Amerika. Michael Ryan, Verdens helseorganisasjons sjef for nødssituasjoner, sa på tirsdag at åtte av de ti landene som den siste uka rapporterte den høyeste Covid-19-dødeligheten, var i regionen.

«Situasjonen i Sør-Amerika er fortsatt svært bekymringsfull,» sa han til journalister. «Sør-Amerika var virkelig i en vanskelig situasjon for bare et par måneder siden, og den situasjonen begynner nå å snu i feil retning.» Han bemerket at dødsratene har økt med 20 prosent i Bolivia og Paraguay den siste uka, og pekte på den utrolig høye testpositiviteten i ei rekke land: 37 prosent i Paraguay, 33 prosent i Argentina og 30 prosent i Colombia.

Samtidig sa han at det faktum at «ratene for tilfellefatalitet i Sør-Amerika [generelt] er høyere enn i mange deler av resten av verden», og at det kan tilskrives forverringen av helsevesener på kontinentet «over en veldig lang tid,» under innvirkningen av suksessive IMF-dirigerte innstrammingstiltak.

«Overføringen av sykdommen i regionen er intens, helsevesener er under stort press, og dette gjenspeiles i den høye dødeligheten,» konkluderte Ryan.

Pandemikrisen som griper regionen har funnet et uttrykk i kaoset rundt planene for avviklingen av fotballmesterskapet Copa America, som ble avlyst i fjor på grunn av koronaviruset tilslag. Opprinnelig skulle Colombia og Argentina ha vært vertskapsland for kampene mellom ti søramerikanske lag. Den kolombianske regjeringen ble tvunget til å trekke seg ut konfrontert med folkelige masseprotester som nå pågår for den andre måneden, mens Argentina denne uka trakk seg på grunn av stigende infeksjonsrater.

Nå har en invitasjon kommet om å overta fra den brasilianske regjeringen til den fascistiske presidenten Jair Bolsonaro, som har avvist Covid-19 som en «liten influensa» og har presidert over den ukontrollerte spredningen av viruset og det nest største registrerte antallet dødsfall i verden, som nå offisielt er på 463 000.

Ethel Maciel, professor i epidemiologi og velkjent koronavirusforsker ved Federal University of Espírito Santo, beskrev kunngjøringen om at Brasil ønsker å påta seg vertskapet for spillene som «utrolig», og bemerket den nye spredningen av varianten som først ble identifisert i India. «Det er veldig trist,» sa hun. «Det er en stor uansvarlighet med brasilianernes liv. Nok en gang er det finansielle spørsmål som overgår spørsmål om folkehelsen.»

Sist helg var det massedemonstrasjoner over hele Brasil som fordømte regjeringens morderiske misforvaltning av pandemien og med forlangender om Bolsonaros fall.