Den pågående antiKina-kampanjen, eskalert i kjølvannet av Covid-19-pandemien, har nådd en ny topp med Biden-administrasjonens og selskapsmedienes omfavnelse av konspirasjonsteorien om Wuhan laboratoriet.

Det helt forutsigbare resultatet av denne nasjonalistiske og hetsende agitasjonen har vært en økning av antiasiatiske hatforbrytelser, som de siste månedene har økt dramatisk. Mens Biden-administrasjonen hyklersk har forsøkt å ta avstand fra de mest oppildnende uttalelsene fra fascistelementer i Kongressen, er den fullt og helt implisert.

Dette gjelder like mye de amerikanske fagorganisasjonene. I flere tiår har de spilt en ledende rolle i demoniseringen av utenlandske arbeidere, spesielt asiater og meksikanere, for å overta «amerikanske arbeidsplasser», mens de har undertrykt deres egen rolle hva angår å signere av for tapte arbeidsplasser og nedleggelsene av fabrikker.

Antiasiatiske fordommer, i tillegg til andre former for xenofobi, rettet mot immigranter har en lang og stygg historie i USA, som går tilbake til den kinesiske ekskluderingsloven fra 1800-tallet [Chinese Exclusion Act], som ble pålagt med entusiastisk støtten fra den føderale fagorganisasjonen American Federation of Labor (AFL). Eksklusjonslover målrettet ikke bare kinesiske, men også japanske og andre asiatiske immigranter, og ble berettiget av AFL i foraktlige, rasistiske formuleringer basert på påstanden at asiater fortrengte hvite amerikanske arbeidere.

Slik reaksjonær agitasjon la grunnlaget for den tvungne interneringen av japaner-amerikanere under andre verdenskrig av Roosevelt-administrasjonen, der flertallet av dem var amerikanske statsborgere.

Blant de verste utøverne de siste tiårene har vært bilarbeidernes fagforbund United Auto Workers, med deres antijapanske kampanjer på 1980-tallet, som kokte over i vold.

Nå prøver UAW imidlertid å dekke over sine spor med den nylige tilslutningen, sammen med andre amerikanske fagforbund, til oppropet og løftet fra Asian Pacific American Labour Alliance om å få slutt på antiasiatisk rasisme. Løftet forplikter angivelig fagforeninger til å iverksette «konkrete tiltak», inkludert det å ta opp «rasisme og xenofobi på arbeidsplassen».

Ved å undertegne på dette løftet gjør United Auto Workers ingen anstrengelser for å ville redegjøre for sin egen historikk for promotering av hatsentimenter mot utlendinger og asiat-amerikanere. Men målrettingen av utenlandske arbeidere, som begynte for alvor på 1980-tallet, gikk hånd i hånd med UAWs pålegg av innrømmelser og fagforbundets omfavning av korporativistisk kollaborering mellom fagorganisasjoner og selskapsledelsen. Siden har det å gjøre syndebukker av utlendinger vært sentralt i narrativet UAW har stått for.

Endeløse innrømmelser presenteres som nødvendige for å sikre de amerikanske bilselskapenes konkurranseevne mot utenlandske rivaler. Denne logikken for intern splid innen arbeiderklassen fører til at amerikanske arbeidere settes opp mot deres kolleger i Asia, Europa og Latin-Amerika, i en vedvarende konkurranse om å undergrave lønninger og arbeidsbetingelser, i en endeløs nedadgående spiral.

Over den samme perioden har fagforeningene samlet inn milliarder av dollar i deres kontantbeholdninger, selv om deres kontingentbase har kollapset. UAW har til sin disposisjon en liten hær av embetsrepresentanter som «tjener» sekssifrede beløp, finansiert gjennom direkte innsprøytninger av selskapskontanter gjennom opplæringssentre felles-opererte av fagforbundene og selskapsledelsen, fagforbundenes eierskap av selskapsaksjer og åpne bestikkelser av den typen som har landet over et dusin fagorganisasjonsansatte i fengsel, deriblant de to siste fagforbundspresidentene Gary Jones og Dennis Williams.

UAW har aldri tatt ansvar for organisasjonens rolle i det brutale drapet i 1982 på den kinesisk-amerikanske oppmåleren Vincent Chin, som ble slått ihjel med ei baseballkølle i Highland Park, Michigan. Angrepet ble utført av Ronald Ebens, formann på Chrysler-fabrikken, og hans arbeidsledige stesønn Michael Nitz, der de mistok Chin for å være en japaner. Én av angriperne ropte: «Det er på grunn av dere små (bannord) at vi er uten arbeid!»

Drapet av Chin fant sted midt under en ondskapsfull antijapansk kampanje ført av UAW over masseoppsigelser. UAW-funksjonærer erklærte «husk Pearl Harbor», og inviterte bilarbeidere til å knuse japansk-produserte biler med slegge. Den dag i dag er utenlandsproduserte biler, først og fremst japanske, bannlyste fra UAWs parkeringsplasser.

Ebens og Nitz tilbrakte aldri én dag i fengsel for deres forbrytelse. En plea bargain-avtale med påtalemyndigheten reduserte straffen, for det som ble dømt å være et uforsettelig drap, til tre års prøvetid og ei symbolsk bot på $ 3 000. Etter et offentlig ramaskrik fulgte det en føderal rettsprosess. De to Ebensers domfelling ble imidlertid omgjort etter en ankeprosess.

James Shimoura, en advokat fra Michigan som var juridisk rådgiver for Vincent Chins mor, beskrev atmosfæren på drapstidspunktet, i et intervju med denne reporteren, som ble gjennomført i 2012.

«Retorikken på den tiden var ondsinnet. Det var fagforeningsledere som knuste japanske biler med hamre og balltrær, og det var offentlige uttalelser fra politikere og personer i selskapsfeltet som målrettet japanske bilprodusenter som årsaken til lavkonjunkturen. Det var en kampanje med desinformasjon for å få avledet opinionen vekk fra den virkelige årsaken, som var ganske kompleks. I en tid med en veldig fiendtlig offentlig reaksjon, da prøver man å finne syndebukker for å avlede raseriet.»

Under betingelser med økende handelskrig, en utdypning av den økonomiske krisen, som er intensivert av Covid-19-pandemien og krigsforberedelser, styrker styringsklassen, med fagorganisasjonenes støtte, alle former for rasisme og sjåvinisme.

UAW har vært i fronten for dette, der fagforbundet besørget full støtte til Trump-administrasjonens handelskrigspolitikk [engelsk tekst] og America First-demagogi og nå omfavner [engelsk tekst] Biden-administrasjonens Buy American-kampanje, som er rettet mot Kina så vel som Mexico.

Biden-administrasjonen henter seg UAWs direkte støtte for å gjennomføre sin antiKina-kampanje. Biden promoterte den 18. mai sin nasjonalistiske amerikanske arbeidsplan med en opptreden på produksjonskomplekset Ford River Electric Vehicle Center, i Rouge utenfor Detroit. Han berømmet UAW-presidenten Rory Gamble ved navn, mens han skrøyt av rollen fagforbundene har å spille for å gjennomføre økonomisk krigføring mot Kina, som han beskyldte for å kontrollere markedet for «råvarer og forsyninger» for elektriske bilbatterier. Med henvisning til Kina, erklærte han: «Jeg har nyheter for dem: De vil ikke vinne dette kappløpet.»

Han formante også amerikanske bilprodusenter til å «utdype partnerskapet med UAW». I klartekst betyr dette å «utdype» de incestuøse økonomiske bindingene mellom fagforbundet og selskapet, for å slå ned på den økende opposisjonen blant bilarbeidere og få avledet den over i nasjonalistiske kanaler.

Uansett UAWs pretensjoner, oppsvinget av antiasiatiske hatforbrytelser er en helt forutsigbar og faktisk uunngåelig utvekst av deres promotering av «America First»-nasjonalisme. Angrep på asiater kan bare øke i tiden framover etter Det demokratiske partiets omfavnelse av konspirasjonsteorien om Wuhan laboratoriet, som UAW har innordnet seg med, som påstår Kina er skyld i Covid-19-pandemien, og dermed for tapet av millioner av liv.

I virkelighetens verden konfronterer arbeidere en felles global kamp. Dette har blitt gjort krystallklart av Covid-19-pandemien, som har konfrontert arbeidere over hele verden med det faktum at storselskaper har krevd at arbeidernes helse og sikkerhet skal ofres på profittens alter.

Nylig har indiske bilarbeidere gjennomført streiker mot utrygge arbeidsbetingelser der Covid-19-pandemien raser i Sør-Asia. Deres modige handling understreker det faktum at kampen for å redde arbeideres liv er en global kamp mot kapitalismen, som verdsetter profitter over helse og sikkerhet.

Kampen mot nasjonalisme er avgjørende viktig for forsvaret av til-og-med de mest elementære rettighetene til arbeiderklassen. Arbeidere konfronterer tross alt transnasjonale selskaper som omfatter arbeidere på tvers av hele verden i den samme produksjonsprosessen.

Det mest bevisste uttrykket for dette er den raske veksten av Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). IWA-RFC er en ny form for arbeiderorganisasjon, uavhengig av korrupte fagforeninger, basert på en strategi og et perspektiv som er internasjonalt. Alliansen har representanter fra arbeidsplasser over hele verden og søker å forene arbeidere globalt, for å slåss for deres felles interesser.

Som respons på utpressingen fra UAW for å godta en kontrakt full av innrømmelser, eller hvis ikke bli sultet ut på streikevaktene i en utstrakt og håpløs streik, erklærte arbeiderne i grunnplankomitéen ved Volvo Truck’s New River Valley-fabrikkanlegg i Dublin, Virginia i en uttalelse [engelsk tekst]: «Arbeidere vil forene seg. Dersom fienden ønsker å føre krig mot oss, da må vi være beredt til å åpne nye fronter i deres flanker, blant annet ved Volvos operasjoner i Sverige, Frankrike, Belgia, Storbritannia og Polen.»

For å bli med i IWA-RFC og for bistand til å sette opp en komité på din arbeidsplass, kontakt oss her: wsws.org/autoworkers.