Jon Stewart, komikeren som i hans rolle som programleder for «The Daily Show» ble en kritiker av Irak-krigen, omfavnet sist mandag den falske påstanden at Covid-19 ble skapt av kinesiske forskere.

Stewart var den utvalgte gjesten på «The Late Show» hos Stephen Colbert, hans tidligere kollega på «The Daily Show», den første dagen da Colberts show var tilbake på lufta med et live-program med publikum tilstede i studio.

Colbert og Stewart har i over et tiår hatt en tilbakevendende gag der de later som å være forstyrrede høyreekstremister. I løpet av årene, der de to har forflyttet seg lenger og lengre til høyre, har brokker og biter av deres schtick blitt frynset og flist ned til det punktet der de står igjen i den foruroligende virkeligheten at de har blitt de folkene de parodierte.

Sist mandag var det ingenting igjen av deres gag: Bare den sjokkerende virkeligheten at en mann som eng gang var en høylytt opponent av Bush-administrasjonens løgner og krigsforbrytelser, raste og raljerte som en fascistisk galning på direktesendt fjernsyn.

Stewart skrek ut at forskere ville «drepe oss alle», og ropte uanstendigheter mens han fordømte «logikk» og promoterte en fascistisk konspirasjonsteori.

Stewart sa i begynnelsen av intervjuet at Covid-19-pandemien var «forårsaket av vitenskap». Colbert, som spilte «straightguy»-rollen, lot som han var overrasket.

«Mener du kanskje at det er en sjanse for at dette ble skapt i et laboratorium?» spurte Colbert. «En sjanse?» svarte Stewart med hevede øyenbryn. «Her er det et nytt respiratorisk koronavirus som overvelder Wuhan, Kina, og hva gjør vi? Å, du vet, hvem kunne vi spørre? Det nye Wuhan laboratoriet for respiratoriske koronavirus. Sykdommen har samme navn som laboratoriet.»

Derfra og ut fikk Stewarts øyne glød. Han reiste seg og begynte å skrike, banket i Colberts skrivebord og rettet fingeren mot publikum. «SE PÅ NAVNET!» ropte Stewart ut.

Han fortsatte med samme argumentet, om og om igjen, hele tiden skrikende. Dersom det var et utbrudd av «sjokoladegodhet» i nærheten av Hershey, Pennsylvania, «DET ER DENNE F*CKING SJOKOLADEFABRIKKEN,» fortsatte Stewart å skrike.

Pandemien var en «BIG F*CK-UP,» skrek Stewart.

Stewarts argument, i den grad hans tirade kan kalles det, ble oppsummert av hans tilbakemelding til Colbert da sistnevnte ba om en mer seriøs forklaring. «Slutt med folket og logikken, og den slags ting.»

Det var den typen absurd, irrasjonell, ikke-vitenskapelige non sequitur som Stewart og Colbert bygde deres karrierer på å latterliggjøre.

Colbert vil bli husket for hans 2006-monolog under middagsarrangementet holdt av Hvite hus-korrespondentenes forening, der han skoldet George Bush’ antivitenskapelige irrasjonalisme, og sarkastisk erklærte: «Typer som oss, vi tar ikke hensyn til meningsmålingene. Vi vet at meningsmålinger bare er en samling statistikker som gjenspeiler det folk tenker i ‘virkeligheten’. Og virkeligheten, den har en velkjent liberal forskyvning.»

På begynnelsen av 2000-tallet avskydde brede deler av befolkningen Bush-administrasjonen: Dens løgner om Iraks masseødeleggelsesvåpen, krigsforbrytelser, angrep på demokratiske rettigheter, dens promotering av religiøs fordommer og forbindelser til det ekstreme høyre.

Stewart og Colbert utnyttet disse sentimentene. Deres «fake»-nyhetsshow ble et av de eneste utløpene på kabelfjernsyn der motivene til Bush-administrasjonen og dens «krig mot terror» kunne betviles.

Som én akademiker kommenterte: «Da alle nyhetstypene gikk på eggeskall, banket Jon inn disse spørsmålene om WMDs [Weapons of Mass Destruction; Masseødeleggelsesvåpen] ... Dét er den typen ting CNN og CBS burde ha gjort.»

Guardian oppsummerte Stewarts innflytelse som følger: «Han var en vesentlig motstander av Irak-krigen og en skoldende kritiker av Bush-administrasjonen. Han var en like akutt – og fryktet – utleverer av feil og utelatelser i hovedstrømsmediene.»

Og nå har Stewart blitt redusert til å skrike hysterisk på sen-kvelds-fjernsyn, der han forfekter en hoax [forfalskning] oppfunnet av fascisten Steve Bannon, og promotert av Michael R. Gordon, medforfatter med Judith Miller av den forlengst totalt avslørte New York Times-artikkelen som hevdet Irak anskaffet «aluminiumsrør» for å lage atomvåpen.

Spesielt bemerkelsesverdig var rollen Stewart spilte for den offentlige avsløringen av Bush-administrasjonens løgner om Iraks masseødeleggelsesvåpen. Da Stewart i 2015, godt forbi hans beste tid, intervjuet Miller, beskyldte han den diskrediterte journalisten for å ha publisert det amerikanske etterretningsbyråer «fôret deg». Nå er det Stewart som gurgler opp igjen det han har blitt «fôret».

Hadde Stewart vært den eneste forhenværende motstanderen av Irak-krigen som forfektet «Wuhan Lab»-konspirasjonsteorien, det 21. århundres versjon av «masseødeleggelsesvåpen», da kunne det ha blitt bortforklart som en tragisk beretning om et villfarent individ.

Men Stewart slutter seg til et voksende antall tidligere kritikere av USAs imperialistpolitikk som har omfavnet Wuhan lab-løgna. Bill Maher banet veien, den tidligere Irak-krig-kritikeren og Barack Obama-supporteren som promoterte konspirasjonsteorien i januar i år.

Han fikk selskap av Glenn Greenwald, den tidligere samarbeidspartneren til varsleren Edward Snowden, og tidligere kritiker av amerikansk imperialisme, som siden har blitt en åpen apologet for tidligere president Donald Trump og hans fascistbevegelse. Greenwald klaget i mai over «media/liberal motstand ... mot muligheten for en Covid-lab-lekkasje».

Jacobin-skribenten Branko Marcetic forlangte nylig at denne konspirasjonsteorien måtte behandles som legitim. «Avvisningen av oppfordringer om å ta lab-lekkasje-teorien på alvor, på basis av at det er en amerikansk regjeringskonspirasjon for å undergrave Kina, gir ikke mye mening,» skrev Marcetic. «Heller ikke overbevist av det at teorien må være sann er som å tro på Iraks WMDs.»

Stewart, Marr og Greenwald gir uttrykk for en bredere sosial trend. Selv om de var kritiske til visse aspekter av imperialistpolitikken var deres opprørthet over Irak-krigen aldri forankret i en orientering mot arbeiderklassen og kampen mot kapitalistsystemet. Deres utsyn var, fundamentalt sett, middelklasse-forargelse.

Marxister har lenge påpekt fenomenet «det rasende småborgerskapet», som i visse historiske perioder kan svinge voldsomt og skarpt til høyre.

Nå blir Stewart, Marr og Greenwald, og det sosiale sjiktet de taler for, feid opp av kraftige høyreorienterte strømninger i samtidens politikk, med deres fortøyninger brutt av en enorm sosial krise rundt seg som de ikke forstår, og som de ikke er politisk forberedt på.