Intervju med dr. Jose-Luis Jimenez, aerosolforsker, om SARS-CoV-2-virusets luftbårne karakter

Dr. Jose-Luis Jimenez er professor i kjemi ved University of Colorado – Boulder. Hans ekspertiseområde inkluderer aerosoler, atmosfærisk kjemi, flystudier, instrumentutvikling, matematisk modellering og sykdomsoverføring. Den spanskfødte forskeren er en av de mest siterte over hele verden innen feltene geovitenskap og aerosoler.

Han var én av de 239 underskriverne av et åpent brev i fjor til Verdens helseorganisasjon (WHO) og Center for Disease Control and Prevention (CDC) som innstendig oppfordret dem til å erkjenne at luftbårne aerosoler er kritiske for overføringen av SARS-CoV-2-virus.

Offisielle veiledninger fra CDC og WHOs fortsatte å vektlegge respirasjonsdråper som den viktigste smitteveien. Åndedretts-smådråper [‘droplets’] er små elementer av spytt eller veske fra luftveiene som infiserte individer driver ut når de hoster, nyser eller snakker. Selv om de blir drevet ut gjennom lufta, faller de raskt til bakken på grunn av tyngden, og forflyttes maksimalt tre til seks fot. Selv om droplets er viktige når man hoster og nyser, er det faktisk snakking i umiddelbar nærheten som spiller en vesentlig rolle i COVID-19-infeksjoner. Tale og ganske enkelt utpust produserer små luftveispartikler som kan holde seg flyvende i lang tid, som er det som fører til aerosol-overføring.

Dr. Jose-Luis Jimenez [Kilde: Aerosol Society] [Photo: Aerosol Society]

Det åpne brevet fra juli 2020 var som respons på et avslag fra WHO-forskerne under et Zoom-møte tidlig i april 2020, som samlet ei gruppe på 39 forskere fra forskjellige felt innen aerosol-fysikk, geofysiske vitenskaper, og kjemi, der de instendig oppfordret til anerkjennelse av aerosol-overføringen av Covid-19-infeksjon.

Med 20 års erfaring med studering av aerosoler, brukte dr. Jimenez sosialmediekanaler for å varsle allmennheten, og besørget dem en vitenskapelig basert erkjennelse av aerosol-overføring av respiratoriske patogener og hvordan de kunne beskytte seg selv og deres lokalsamfunn. Som det ble bemerket i en rapport i MIT Technology Review i oktober 2020, «kalte han sammen ei gruppe på ni andre eksperter på området for å lage dette Google Doc med åpen-tilgang, som tilbyr omfattende råd om hva man trenger å vite om aerosol-overføring, fra best pratices for masker/munnbind til om det er trygt å reise med fly.»

Dr. Jimenez var velvillig nok til å godta invitasjonen fra World Socialist Web Site om å sitte for et intervju.

Benjamin Mateus: Dr. Jimenez, takk for din tid. Vi setter stor pris på at du har takket ja til vår invitasjon. Jeg er sikker på at du er svært opptatt.

Jose-Luis Jimenez: Ikke i det hele tatt. Glad for å få gjøre dette.

BM: Som en fagdisiplin, hvor begynte aerosol-vitenskapen? Jeg tror det kan være viktig å få fastlagt sammenhengen mellom fysikken og aerosol-biologien.

JLJ: Aerosol-vitenskap er viktig for mange anvendelser. For eksempel meteorologi, det er skyenes dannelse og fordampning, tåke, duskregn, regn. For pollinering av plantearter, som ofte føres med vinden (anemofile planter, tror jeg de kaller dem). Også for luftforurensning, fra innendørs eller utendørs røyk, eller fotokjemisk smog, eller sot fra oljebranner. Det er også radioaktive elementer fra kjernefysiske eksplosjoner eller kraftverkulykker som ender opp i aerosoler. Vi leverer medisiner gjennom aerosoler sånn som behandling av astma med albuterol [inhalatorer]. Selv bildekk er gummi blandet med en karbon-svart aerosol. Det er mange anvendelser der aerosoler brukes til å lage materialer. Og så er det, selvfølgelig, luftbåren overføring av sykdommer.

[Dr. Jimenez forklarte i hans artikkel publisert i magasinet Time, «aerosol-overføring ligner på droplet-transmisjon, bortsett fra at væske-elementene er så små at de kan holde seg svevende i lufta fra minutter til timer. For å forstå målestokken på aerosoler, diameteren på et menneskehår er ca. 80 μm (mikrometer) [milliondelsmeter], og aerosoler mindre enn ca. 50 μm kan sveve i lufta lenge nok til å bli inhalert. SARS-CoV-2 er bare 0,1 μm i diameter, så det er plass til massevis av virus i aerosoler.»]

BM: Koronavirusets luftbårne karakter har blitt et ganske politisk tema. Det ser ut til at vi har forstått at disse sykdommene har vært aerosoliserte i noen tid. Tilsynelatende var det studier utført så sent, som tilbake i 2018, av CDC selv, hvor de fastslo at til-og-med influensaviruset var aerosolisert. Kanskje du kan snakke om motviljen fra disse folkehelseinstitusjonene, og om hvorfor de var så gjenstridige mot dine forslag om at SARS-CoV-2 ble overført i aerosol-former? Og så litt kort, om du kan, snakk om omstendighetene rundt brevet som til slutt ble sendt til Verdens helseorganisasjon (WHO).

JLJ: Som svar på ditt første spørsmål, det er studier som dateres så langt tilbake som minst til 1979, og som viser at aerosolisering var sannsynlig for influensa. I den saken var det den berømte Moser et al., studien der et fly ble parkert på asfalten i tre timer uten ventilering. Det kom en person ombord med influensa, som hostet, og så ble de fleste ombord på flyet syke med influensa.

Vi har hatt indikasjoner i lang tid, og det er mer nylige studier som har funnet levende virus i utpustet luft. Forskere som Linsey Marr, som har studert disse i flere tiår – hun sa nylig at hennes antakelser er at influensa hovedsakelig spres av aerosoler, gjennom den luftbårne mekanismen, og så ved innånding.

Dr. Linsey Marr, Virginia Tech-professor i sivil- og miljøteknikk [Skjermbilde: You Tube]

Det er en historisk årsak, og jeg vil sende deg noen lenker seinere, og jeg har skrevet en lang tråd på Twitter hvor jeg forklarer gjenstridighetens historie.

Men kort fortalt, problemet er at i utgangspunktet, i løpet av det meste av menneskehetens historie, siden Hippokrates som sa: «Dersom mange mennesker blir infisert av den samme sykdommen, da må vi mistenke lufta fordi det er den vi har mest til felles,» og siden trodde man derfor gjennom hele menneskets historie at sykdom som kom til uttrykk gjennom lufta var teorien om miasma [stramme lukter; giftige tåker]. Men, de trodde ikke at det ikke kom fra en annen person gjennom lufta, men fra råtnende materie og sånne ting. Det var den gangen ganske fantasifulle tolkninger [‘phantasmagoric’].

Dette vedvarte, grunnleggende sett i en eller annen form, fram til slutten av 1800-tallet og framkomsten av bakterieteorien ledet av Louis Pasteur og [seinere] Robert Koch, som viste at det ikke ble overført noen sykdom [gjennom skadelig luft.]

[Miasmatisk teori er en foreldet medisinsk teori som ble forfektet av Hippokrates i det fjerde århundre f.Kr., om at spredning av sykdom var et biprodukt av skadelig luft som kom fra råtnende organisk materiale. Teorien var akseptert i mer enn to år-tusener over hele Europa og Kina, inntil framskrittene med bakterieteorien om sykdom på slutten av 1800-tallet.]

[Bakterieteorien om sykdom hevder at mikroorganismer, også kalt patogener eller bakterier, som er for små til å kunne sees med det blotte øye, er opphav for sykdom hos mennesker og andre dyr. Det er forstått at miljømessige og arvelige faktorer kan påvirke alvorlighetsgraden av en sykdom. Selv om leger i middelalderen, slike som Ibn Sina i 1025 framsatte muligheten for at folk overførte en smitte og hadde foreslått grunnleggende former for bakterieteorien, var det det viktige arbeidet som ble utført av Louis Pasteur på slutten av 1850-tallet og deretter av Robert Koch (grunnleggeren av det moderne feltet smittsomme sykdommer) på 1880-tallet som førte til den «gyldne æra» av bakteriologi og identifiseringen av de faktiske organismene som forårsaker sykdommer.]

Men så forskyves hele paradigmet av Charles Chapin, en amerikansk folkehelseforsker. Han skriver i 1910 ei ekstremt innflytelsesrik bok. Og i den boka sier han at den viktigste infeksjonen ikke er luftbåren infeksjon; det er kontaktinfeksjon, når vi er nært ved andre mennesker, når vi berører dem, eller når vi har disse spray-droplets [‘smådråpene’], som Chapin kalte «spray-båren infeksjon» som flyr fra en person til den andre, og de treffer personen i øynene, i nesen, i munnen. Og dette [hevdet Chapin] er den viktigste infeksjonsmåten.

Og det er derfor sosial avstand fungerer, som er noe vi visste allerede da. Og han sier at [langdistanse] luftbåren infeksjon ikke er bevist, og er etter hans mening usannsynlig. Han tror ikke det er viktig for noen sykdom. Og han er for vellykket. Han ga uttrykk for sin meninger om disse tingene, om spray-droplets og om mangelen av luftbåren infeksjon. Men dette har blitt et dogme innen smittsomme sykdommer.

For eksempel sa Alexander Langmuir, CDCs første sjefepidemiolog, som var i den rollen i 20 år, 1949 til 1969, at Chapin var den største amerikanske epidemiologen, og dette synet på kontaktinfeksjon var i utgangspunktet helt grunnleggende ved CDC, og de mistolket studiene.

Det er åpenbart når du leser at de tolket studiene feil, fordi de var så overbeviste om droplets, at infeksjon i umiddelbar nærhet betydde droplets, at de ikke forsto at sosial distansering også fungerer for luftbåren infeksjon. Men som utåndet røyk i lufta er patogenet mer konsentrert foran personen.

Så, det strekker seg til 2020, når WHO ser at denne sykdommen overføres med den umiddelbare nærheten, og de sier at dette er en droplet-sykdom og at den ikke er luftbåren. Og det sier de den 28. mars, [2020]; det sier de ekstremt sterkt i den Tweet’n og på Facebook og hva ellers, at det er et faktum at det ikke er luftbårent, og at det å si at det er luftbårent, vel, det er feilinformering.

Tweet fra WHO, den 28. mars 2020: COVID19 er IKKE luftbåren

pandemien, men jeg kjente kolleger som Linsey Marr og Lidia Morawska [internasjonalt anerkjent ekspert på luftkvalitet og helse fra Queensland University of Technology]. Vi diskuterte allerede emnet og gjorde noe forskning på Covid da WHO la ut den Tweet’n.

Så, Lidia Morawska kontakter meg. Hun prøver å sette sammen et internasjonalt team av forskere fra mange fagfelt for å kontakte WHO og fortelle dem at vi tror de tar virkelig feil når de sier at dette ikke er den luftbårne sykdommen. Og så danner vi det vi kaller gruppa av 39 forskere.

[Den 3. april 2020 møter gruppa av 39 eksperter innen luftkvalitet og aerosoler, ledet av Lidia Morawska, som også jobber som en konsulent for WHO, det internasjonale agenturet Verdens helseorganisasjon for å diskutere disse bekymringene. Møtet domineres imidlertid av hardnakkede forfektere for kontakt og droplets som smitteoverføringsmåter.]

Dr. Lidia Morawska [Kilde: Verdens helseorganisasjon/YouTube]

Som Linsey Marr sa, vi følte at de bare underholdt oss. De var absolutt avstengt for ideen om at det var overføring gjennom lufta. De fortalte oss at vi ikke hadde noe bevismateriale, selv om vi hadde bevis. Faktisk, det var mer bevismateriale for overføring gjennom lufta enn overføring fra overflater eller store droplets.

[Den 1. mai 2021 publiserte The Lancet en kommentar av dr. Jimenez og dr. Greenhalgh med tittelen «Ti vitenskapelige grunner til støtte for luftbåren overføring av SARS-CoV-2», som gjennomgår argumentene og litteraturen som styrker deres konklusjoner.]

Selv et år seinere er det null tilfeller som viser overføring av sykdom via overflater. Og WHO sier fortsatt at sykdommen kan overføres via overflater. Men CDC har sagt at den [overføringsveien] er veldig vanskelig. Og tidsskriftet Nature har sagt det samme, og har så godt som ropt høyt til WHO om å slutte å si at det går via overflater, fordi vitenskapen viser at det er høyst usannsynlig.

For disse spray-bårne droplets, de store droplets, sier WHO fortsatt at overflater er den viktigste overføringsmåten. Det er ikke slik at [forrangen til] denne veien ikke har blitt demonstrert for Covid; det er det at det aldri har blitt demonstrert direkte for noen sykdom i medisinens historie.

Alt som skjer er at Chapin sa infeksjon i umiddelbar nærhet skyldtes droplets. Han hadde ikke noe bevis; han bare sa det... at det var mer sannsynlig enn luftbårne. [Vektlegging tillagt] Og dét ble et dogme. Og nå som det reises spørsmål om dogmet, reiser de spørsmål om menneskene som reiser spørsmål om dogmet. De har prøvd å ignorere dem, som det har vært tilfelle.

Så, derfor har det tatt så lang tid å få gjort dette, og hvorfor, da vi først skjønte at de ikke kom til å lytte til oss, skrev vi brevet fra de 239 forskerne, som ble forfattet av gruppa på 36. Og så spurte vi 200 kolleger om å signere på det. Og det var derfor vi rapporterte, det var i New York Times eller hvor det nå var... Det var egentlig da, og siden den gang har det vært en pågående debatt i pressen.

Og jeg tror, vi har delvis vunnet. WHO, den 30. april [2020], og det amerikanske CDC, den 7. mai [2020], de har akseptert at luftbåren overføring er en viktig overføringsmåte, som de før ikke hadde gjort. De sier fortsatt ting på forvirrende måter, så mye som mulig, men det er nå akseptert av de gjengse folkehelseetatene at disse virusene er luftbårne.

Hva jeg mener nå er at det vitenskapelige bevismaterialet støtter luftbåren overføring som den eneste viktige overføringsmåten. Det kan være andre overføringsmåter, men de er veldig ubetydelige.

BM: Jeg er også interessert i ditt virke, og amalgamet mellom fysikk, biologi og smittsomme sykdommer, og til-og-med politikken. Kanskje du kan snakke om disse saksanliggendene?

JLJ: Vel, la meg fortelle deg hva som renner meg ihu, og så kan vi følge opp dersom det ikke er klart. I utgangspunktet, forskere innen smittsomme sykdommer studerer hva som skjer med viruset inne i kroppen. Men så må viruset, uansett hvor smittsomt det nå er, nå en annen person for å smitte vedkommende, og det skjer gjennom reising i den fysiske verden.

Dette viruset kan åpenbart reise gjennom lufta, enten gjennom store aerosoler eller gjennom små aerosoler. Og det er aerosol-vitenskapens domene, som i utgangspunktet er fysikk med litt kjemi tilsatt. Men fordi det har vært en fornektelse i hundre år, siden [dr. Charles] Chapin, at virus smitter gjennom lufta, så har mennesker innen smittsomme sykdommmer, nesten énstemmig, unnlatt å studerer aerosoler. Hvorfor skulle de studere aerosoler, som både er forvirrende og kompliserte?

Dersom de ikke er viktige, da overfører de ikke sykdommene. De har mange nok viktige ting å studere, ikke sant?

Så det har vært et stort problem. Og så, det har vært holdningen at mennesker i andre samfunn [og fagdisipliner] ikke hadde noe å bidra med til dette. Under denne pandemien har vi av noen blitt kalt ... spøkefullt ... innehavere av ventilasjonsfirmaer, med antydninger om at da vi skrev brevet gjorde vi det med forventning om økonomisk gevinst eller noe sånt. Noen sa til-og-med at vi ikke hadde noe å bidra med, eller ikke engang forsto emnet. Selv WHO-personell sa tilsvarende ting.

Jeg skal sende deg en artikkel av Trisha Greenhalgh og medforfattere. Det de gjør kalles en Bourdieusisk-analyse ... og de forklarte i utgangspunktet den sosiale konstruksjonen, at legene for smittsomme sykdommer som benektet aerosol-overføring hadde kontroll over alle institusjonene, eller i det minste systematisk ekskluderte aerosol-forskere.

[Forfatterne av studien nevnt ovenfor skrev: «Aerosol-forskere – vanligvis kjemikere og ingeniører – som representerer heterodoksien, ble systematisk ekskludert fra viktige beslutningsnettverk og komitéer. Den dominante diskursen definerte disse forskernes ideer og metoder som svake, deres empiriske funn som upålitelige eller ubetydelige, og deres bidrag til debatt som lite nyttige.» Med andre ord, forskere som forsto og noterte seg at koronavirus kunne overføres luftbårent, ble ekskludert fra å diskutere deres funn.]

BM: Nå som CDC i utgangspunktet har sagt at vaksinerte individer ikke lenger trenger å anvende munnbind, hvilke bekymringer reiser det for deg?

JLJ: Etter min ydmyke oppfatning, CDC hevet mandatet for bruk av munnbind for tidlig, med for få mennesker vaksinerte og varianter som den indiske [Delta] som allerede begynte å forplante seg i USA. Så, det kan redusere raten for at tilfeller reduseres eller kanskje føre til ei hump i antall tilfeller, som i Storbritannia akkurat nå. Jeg vil tro det er lite sannsynlig at det vil bli noe mer enn det, selv om det ikke er mitt fagfelt.

BM: Hvordan burde vi forberede oss for framtidige influensasesonger, spesielt i skolene?

JLJ: Influensa er som en årlig mini-pandemi. Og det er en sterk mistanke om at det også overføres gjennom den luftbårne mekanismen (aerosol-innånding) som Covid-19. Og tydeligvis har tiltakene vi anvendte for Covid-19 vært svært vellykkede mot influensa (som vi har mer immunitet mot, og som er mindre smittsomt enn Covid). Så vi må bare oppmuntre folk som har symptomer til å bli hjemme (og tilby sykemeldte betaling slik at folk faktisk kan gjøre det sånn). Og bruke munnbind når man har symptomer, eller for personer som er i fare for å få komplikasjoner når de deler luft innendørs med mange mennesker i influenssesongen. Og forøvrig forbedre ventilasjonen på skolene.

BM: Fikk Moser-studien [fra 1979] noe toneangivende nedslag i debatten? Artikkelens konklusjoner lar spørsmålet henge ubesvart – de kaller overføringsmekanismen for «store aerosol-droplets». I tillegg viste Milton-studien om influensa, finansiert av CDC i 2018, at influensa ble aerosolisert. All denne informasjonen om luftbårne luftveisviruser var til stede før pandemien. Litt av en øyeåpner.

JLJ: Disse studiene ble ikke ansett som viktige av hovedstrømmen, tror jeg.

BM: Var de ubekvemme? For eksempel, da pandemien traff, da stengte de skolene. Så promoterte de ideen om at barn ikke pådrar seg viruset, eller svært sjeldent. Etter mye arbeid nå forstår vi at barn og skoler var en kritisk faktor for overføringen av koronavirus i lokalsamfunnet. Tanker?

JSJ: Don Milton eller Linsey Marr ville vite mer, men jeg tror det var generell vantro. Yrkene forbundet med folkehelse og infeksjonsforebyggende tiltak trodde de visste hvordan smitte fungerte, og de var ikke lenger oppmerksomme på detaljene. Forskere som arbeidet med luftbåren [aerosolisert] overføring av influensa ble sett på som oddballs [snålinger].

BM: Jeg leste om TB [tuberkulose] (eller var det meslinger) og at arbeidet på 1930- til 1960-tallet hadde satt ei grense på 5 μm for aerosol. Om du kan snakke om denne historien. Kanskje du også kan snakke om hvordan mennesker genererer aerosoler, hvor store disse partiklene er, hvor mye viruspartikkel som trengs for å ha stor sannsynlighet for å bli smittet, osv. Jeg tror en klar beskrivelse av dette vil være verdifullt.

JLJ: Det er gode journalistiske artikler om historien bak 5-μm-feilen. Jeg skal sende dem til deg.

BM: Hva er dine tanker om Delta-varianten i Storbritannia, skolene der og den situasjonen som er under utvikling her i USA?

JLJ: Vel, det er klart at Delta-varianten er betydelig mer smittsom. Og spredningen er eksponentiell, så siden det er mer smittsomt gjør det overføringen mye vanskeligere å kontrollere. Det ser imidlertid ut til at vaksinene fungerer bra mot det. Så Delta vil sannsynligvis føre til betydelige utbrudd i geografiske områder eller i befolkningsgrupper som har et betydelig antall ikke-vaksinerte personer. I tillegg til i land der vaksinene som brukes har relativt lav effekt, for eksempel Sinovac. I USA er det mange delstater (inkludert noen i sørøst i landet) som har lave vaksineringsrater. Og vaksineringsraten er også lav blant minoriteter og andre grupper. Jeg forventer å se utbrudd der. Vi vet at overføring er høyere når folk deler mer luft innendørs, så vi kan se noe av dette om sommeren i Sørøst (folk bruker mer tid innendørs med klimaanlegg) og deretter om høsten/vinteren i de kaldere delene av USA (for kaldt til å oppholde seg ute).

BM: Et siste spørsmål: Noen ny forskning og/eller politisk orientering som kommer fra dette arbeidet i aerosol? Jeg leste om stigningen i Respiratory Syncytial Virus (RSV) infeksjoner hos barn som var tilbake i barnehager.

JLJ: Ja, for eksempel denne studien framhevet av Linsey Marr på Twitter. Overføring i felles sykehusrom, med avstand, gardiner, uten kontakt, er den samme som i husholdninger. Så det peker mot lufta, ikke mot nær kontakt og store dråper.

BM: Dr. Jimenez, igjen, takk for at du har svart på disse spørsmålene, og for all din innsikt i dette emnet.

JLJ: Gleden er på min side. Vis omsyn [‘Take care’].

Konkludert.

Lenker besørget av dr. Jimenez om den luftbårne karakter av luftveissykdommer som Covid-19:

1. Den 60 år gamle vitenskapelige blunderen som hjalp Covid med å drepe: https://www.wired.com/story/the-teeny-tiny-scientific-screwup-that-helped-covid-kill/

2. Det vitenskapelige dokumentet (preprint) som Wired-artikkelen beskriver: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3829873

3. Dette er tråden i historiens større bue (vi jobber «mens vi snakker» for å gjøre det til et vitenskapelig dokument): https://threadreaderapp.com/thread/1391111720526024708.html

4. Twitter-tråd: https://twitter.com/jljcolorado/status/1391111720526024708

5. Dette er en utmerket artikkel om misforståelsen om luftoverføring: https://doi.org/10.1016/j.jhin.2020.12.022

6. Denne artikkelen oppsummerer det vitenskapelige beviset for at vi tror luftbåren overføring er den dominerende modusen: https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(21)00869-2/fulltext

7. Denne vi snakker vi om angående paradigmeskiftet som nylige funn må innlede: https://science.sciencemag.org/cgi/doi/10.1126/science.abg2025

8. Lysbilder: http://Bit.ly/COVID-Aerosols3

9. Covid-estimator for deling av luftoverføring: http://tinyurl.com/covid-estimator

10. Ofte stilte spørsmål: http://tinyurl.com/faqs-aerosol

11. Divulgacion Numeroteca: https://numeroteca.org/cat/en-el-aire/

12. Twitter: http://twitter.com/jljcolorado

13. Brev til regjeringer: http://Bit.ly/Letter_Inhalation

14. Canal de YouTube (espanol e ingles): https://www.youtube.com/c/JoseLuisJimenez

15. Samtale med professor Lidia Morawska, som diskuterer hvordan mennesker genererer aerosoler, hvor store de er, osv.: https://www.youtube.com/watch?v=fVwgMia1Yyk

Loading