Onsdagens begivenheter i den amerikanske hovedstaden understreker den utdypende krisen i amerikansk demokrati. De må tjene som ytterligere en advarsel om den tiltakende faren for fascisme og diktatur.

Kevin McCarthy, Republikanernes minoritetsleder i Representantenes hus, trakk alle fem av hans nominerte til spesialkomitéen etablert for granskning av 6. januar-angrepet på US Capitol, da høyreekstreme Trump-supportere, oppildnet av den daværende presidenten, forsøkte å blokkere Kongressens sertifisering av 2020-valgresultatene, som viste at Trump tapte for Demokratenes Joe Biden med en betydelig margin.

McCarthy utnevnte mandag tre Republikanere som forsøkte å få blokkert sertifiseringen av Bidens valg, deriblant Jim Jordan, en av Trumps nærmeste medsammensvorne i Kongressen.

Jordan gjorde det umiddelbart klart at han ville bruke sin stilling i komitéen til å hevde at opprøret var en legitimt respons på «vold» fra venstreorienterte demonstranter, og erklærte: «Jeg mener det er viktig å påpeke at Demokratene skapte denne atmosfæren, der de sommeren 2020 på en måte normaliserte opprør, normaliserte plyndring, normaliserte anarki, og jeg mener dét er et viktig stykke informasjon å se inn i.»

Som respons nedla Demokratenes House Speaker Nancy Pelosi veto mot nomineringen av Jordan og representanten Jim Banks fra Indiana, en annen forsvarer av Trumps «store løgn» om et stjålet valg.

Først utnevnelsen av Jordan, og så den påfølgende tilbaketrekningen av alle Republikanernes nominerte, gjør det klart i hvilken grad Det republikanske partiet har omfavnet 6. januar-kuppforsøket som del av sin transformasjon til et fascistparti.

Disse handlingene kom etter ei urolig uke dominert av avsløringer om Trump-administrasjonen i ei rekke nylig publiserte bøker, som inkluderte innside-personer fra toppassistenter for Trumps sympati for nazismen, deres frykt for at han skulle prøve å få kansellert 2020-valget, og bekymring blant militære toppledere etter Trumps valgnederlag for at den daværende presidenten skulle forsøke å holde seg ved makten ved et militærkupp støttet av fascist-militsgrupper.

Ifølge ei av bøkene fortalte general Mark Milley, styreleder for de samlede stabssjefer [Joint Chiefs of Staff], hans kolleger at Trump så på den 6. januar som hans «Reichstag-øyeblikk», med henvisning til begivenheten Hitler anvendte for å gripe diktatorisk makt i Tyskland.

Trump avleverte for bare 11 dager siden, i hans tale til Den konservative politiske aksjonskonferansen i Dallas, Conservative Political Action Conference (CPAC), det som utgjorde en full og hel omfavnelse av 6. januar-kuppforsøket. Han gjentok hans løgner om valgsvindel i 2020, samtidig som han gjentok og forstreket fordømmelsene av sosialister som hadde «stjålet vår amerikanske arv», og forlangte at enhver i Det republikanske partiet som reiste spørsmål ved hans lederskap måtte fordrives, og særlig de som holdt ham ansvarlig for angrepet på Capitol-bygningen.

Trump forsvarte åpent de som deltok i 6. januar-angrepet, og beklaget Ashlii Babbitts død, som ble skutt til døde da hun ledet ei gruppe oppviglere på vei inn i kammersalen i Representantenes hus. CPAC-møtet ønsket velkommen deltakere fra Proud Boys, Oath Keepers og Three Percenters, fascist-militsgruppene som sto i spissen for angrepet på Capitol.

Som WSWS advarte betydde CPAC-talen at «Donald Trump konsoliderer sin makt over Det republikanske partiet, og forvandler det fra et konservativt borgerlig parti til et fascistparti med en personalistisk leder og en paramilitær fløy.»

Onsdagens begivenheter markerte ytterligere et trinn i denne prosessen, der Det republikanske partiet opererer mer og mer som den direkte forlengelsen av eks-presidenten. McCarthy nominerte Republikanernes fem representanter til spesialkomitéen på mandag, etter å ha besøkt Trump på hans eiendom i Bedminster, New Jersey, for å få avgjørelsen klarert av hans Führer.

McCarthy og Trump utarbeidet den beste metoden for å få undergravd granskningen. I stedet for en åpen boikott fra starten av skulle de late som om de involverte seg, for så å nominerer Republikanere som Jordan og Banks, som skulle anvende komitéen som en plattform til å forsvare Trump, og angripe venstreorienterte demonstranter.

Innledningsvis så det ut til at Pelosi var beredt til å godta McCarthys utnevnelser. Etter at hun bemerket at tre av McCarthys nominerte, deriblant Jordan og Banks, hadde stemt for å blokkere Bidens valg bare timer etter at oppviglerne hadde blitt ryddet ut av Capitol-bygningen, sa hun: «La meg være klar og tydelig, hvordan folk stemte på valgbekreftelsen av Joe Biden er ikke et kriterium for komitétjeneste. Dét betyr ikke noe.»

Men tirsdag kveld publiserte Washington Post, en lengestående støttebastion for «topartiskap», en redaksjonell lederartikkel som formante Pelosi til å avvise Banks og Jordan, og kalte deres nomineringer «Kevin McCarthys kyniske spill for å få ødelagt 6. januar-etterforskningen.»

Så til slutt, på onsdag, meldte Pelosi en kort uttalelse som avviste nomineringene av Banks og Jordan. Demokratene holdt ingen pressekonferanse, og gjorde ikke noe forsøk på å besørge offentligheten noen detaljert forklaring om Republikanernes handlings provoserende karakter.

McCarthy og de fem Republikanerne kalte umiddelbart inn til en pressekonferanse, og gjorde det klart at de mottsatte seg enhver etterforskning inn i omstendighetene og årsakene til det enestående angrepet på den amerikanske regjeringens sete. Det eneste saksanliggendet som burde etterforsket, etter deres oppfatning, var hvorfor politistyrken Capitol Police var så uforberedt på angrepet, en fiasko som de mente fullt og helt berodde på Demokratenes House Speaker.

Disse utviklingene besørger en ytterligere demonstrasjon av Det demokratiske partiets og Biden-administrasjonens manglende ryggrad, der de forsøker å tildekke den virkelige betydningen av 6. januar-begivenhetene.

Relatert etterforskningen av Capitol-angrepet har Pelosi gjort den ene retretten etter den andre, i forsøk på å imøtekomme Republikanerne. I tråd med Biden-administrasjonens mantra om «topartiskap» og «enhet» med «våre kolleger Republikanerne», ødela Demokratene deres eget framstøt for en riksrettstiltale etter 6. januar-angrepet, der de nektet å stevne noen vitner for Senatets impeachment-rettssak mot den fortsatt sittende kuppkonspiratoren Trump.

Deretter, i jakt på en «911-type» uavhengig kommisjon, ga hun etter for minoritetsleder McCarthys forlangende om en 50-50 fordeling for komité-deltakelse mellom partiene, og så for et forlangende om at hvert av partiene skulle ha de samme rettighetene til å stevne vitner.

Det var først da McCarthy la til et forlangende om at kommisjonens omfang ble utvidet til å omfatte protestene mot politivold som fant sted i fjor – et gjennomskuelig forsøk på å flytte fokuset i sin helhet vekk fra den 6. januar – at Pelosi til slutt satte seg på bakbeina, og banket gjennom en lovproposisjon for å opprette en kommisjon, som Republikanerne i Representantenes hus først motsatte seg, og som Republikanerne i Senatet så til slutt drepte med en filibuster.

Det demokratiske partiet, som kontrollerer begge Kongressens kamre, så vel som Det hvite hus, har nektet å tiltale Trump og hans medsammensvorne blant Republikanerne, og har dekket over avsløringer om medvirkning til kuppet fra FBI, politiet og Pentagon, som har blitt avslørt i de spredte kongresshøringene som partiet har avholdt i løpet av de mer enn seks månedene som har gått siden kuppforsøket.

Det hvite hus responderte på Pelosis handling onsdag med en overfladisk uttalelse om deres tillit til henne, og utelot enhver henvisning til Republikanernes åpenbare forsøk på å sabotere etterforskningen. Biden er engasjert i hans eget søk etter «topartiskap», i forsøk på å vinne Republikanernes støtte for hans lovproposisjon om infrastrukturinvesteringer. Republikanernes filibuster på onsdag blokkerte Senatet fra å innlede debatten om dette lovframlegget.

Det er dype klasseårsaker til de desperate bønnfalingene om topartiskap og nektingen av å kalle Det republikanske partiet hva det er: Et parti for autoritært fasciststyre. Demokratene er, i likhet med Republikanerne, et politisk instrument for det styrende finansaristokratiet. Kapitalistklassen har lenge opprettholdt sitt styre gjennom vekslingen mellom Demokratene og Republikanerne i embetet, med det «andre» partiet alltid tilgjengelig når den folkelige misnøyen med partiet ved makten stiger til et farlig nivå.

I dag er styringsklassen vel inneforstått med den tiltakende fiendtligheten blant arbeidende mennesker overfor begge deres politiske partier. Det er er massiv fremmedgjøring og et voksende raseri over fallende levestandarder, svimlende nivåer av sosial ulikhet, angrep på demokratiske rettigheter og pandemimarerittet, som forlenges på ubestemt tid av politikken for prioritering av selskapsprofitter framfor menneskeliv.

En fraksjon av styringsklassen, personifisert av Trump, strekker seg etter diktaurets klubbe. Den andre fraksjonen, i frykt for utfallet av en slik konflikt, søker å få undertrykt masseopposisjon ved å basere seg på fagforeningenes og middelklassens forfektere av identitetspolitikk, mens militær-etterretningsapparatet holdes i bakhånd.

Arbeiderklassen kan ikke gi støtte til noen av styringselitens fraksjoner. Faren for fascisme kan ikke bekjempes ved å stole på de deler av big business som enda ikke er over i diktaturets leir, men vil bli med i den så snart de anser det nødvendig. Forsvaret av demokratiske rettigheter krever at det bygges en revolusjonær massebevegelse av arbeiderklassen, basert på et antikrig-program for sosialisme. Det betyr å bli med og bygge Socialist Equality Party, det eneste partiet som slåss for dette programmet.