På lørdag tok igjen hundretusener til gatene i Brasil, i en ny runde protester mot den fascistiske presidenten Jair Bolsonaros morderiske håndtering av Covid-19-pandemien. Protester fant sted i hundrevis av byer, i alle av Brasils 26 delstater, og også i utlandet. Den største av demonstrasjonene var i i São Paulo, og samlet ifølge arrangørene 70 000 langs Avenida Paulista.

Dette var den fjerde dagen med massedemonstrasjoner mot Bolsonaro siden 29. mai, da gateprotestene begynte etter den andre dødelige pandemibølga i mars og april, og samtidig med etterforskning utført av Senatets parlamentariske granskningskommisjon CPI – Comissão Parlamentar de Inquérito – nedsatt for å granske Bolsonaro-regjeringens håndtering av Covid-pandemien. CPI har allerede avdekket avslørende bevis for både en bevisst politisk orientering for flokkimmunitet, dvs. at viruset ubehindret får spre seg og infisere størst mulig antall mennesker, og for korrupsjon i regjeringens anskaffelse av vaksiner.

Disse demonstrasjonene har vært sammenkalt av den såkalte «Campanha Nacional Fuera Bolsonaro» [‘Nasjonalkampanjen Ut med Bolsonaro’], bestående av Arbeiderpartiet (PT) [‘Partido dos Trabalhadores’] og andre borgerlige partier som Brasils Sosialistparti (PSB) [‘Partido Socialista Brasileiro’] og Demokratisk Arbeiderparti (PDT) [‘Partido Democrático Trabalhista’], sammen med PTs pseudo-venstre satellitter som Partiet for Sosialisme og Frihet (PSOL) [‘Partido Socialismo e Liberdade’], og alle de vesentlige brasilianske fagforbundene – deriblant PT-kontrollerte CUT [‘Central Única dos Trabalhadores’], morenistiske Conlutas som er tilknyttet pseudo-venstres Forente Arbeideres Sosialistparti (PSTU) [‘Partido Socialista dos Trabalhadores Unificado’], og fagforbundet Força Sindical som er i opposisjon til CUT og har opprinnelser som kan spores tilbake til det brasilianske militærdiktaturet.

I en uttalelse publisert 21. juni bekreftet de brasilianske fagforbundene at demonstrasjonene er ment for å få lagt «press på Arthur Lira, kongresspresident/‘House Speaker’ i Representantenes hus», som er ansvarlig for beslutningen om å åpne riksrettsprosedyre, «for å sette på agendaen ett av de mer enn hundre framleggene om riksrettstiltale».

Dette kravet avslører mye av disse organisasjonenes karaktertrekk, og hvor de søker å få styrt opposisjonen mot Bolsonaro. I 2019, Bolsonaro-regjeringens første år, så Brasil de største demonstrasjonene på mange år, mot den føderale regjeringens nedskjæringer for utdanningsvesenet. Siden den gang har PT, pseudo-venstre og fagforbundene alle arbeidet iherdig for å få avledet denne enorme folkelige misnøyen inn bak kapitaliststaten, i alt fra presidentvalget til de tomme appellene til Kongressen og Høyesterett mot Bolsonaro. Og de har anvendt demonstrasjonene for å få tappet av det enorme sosiale trykket nedenfra, og for å få kontroll over denne potensielt eksplosive bevegelsen.

Siden 2019 har fagforeningene også begynt å avholde felles 1. mai-stevner, der de har brakt de mest høyreorienterte individene i brasiliansk politikk opp på deres plattformer. Dette er politikere som gjennom årene har vært ansvarlige for å ha gjennomført brede angrep mot den brasilianske arbeiderklassen, og som støttet valget av Bolsonaro selv om de senere har prøvd å distansere seg fra ham. Dette gjelder hovedsakelig offisielle representanter fra Brasils Sosialdemokratiske Parti (PSDB) [‘Partido da Social Democracia Brasileira’], som deltok på de to siste 1. mai-stevnene som presenterte den forhatte tidligere presidenten Fernando Henrique Cardoso. I år var det forventet at også João Doria, guvernøren i delstaten São Paulo, skulle delta, men da opponerte CUT i frykt for de store negative konsekvensene, og endte med å blokkere for hans deltakelse.

Denne råtne politiske alliansen kulminerte i lanseringen av en «super-forespørsel» om riksrettstiltale mot Bolsonaro, framlagt av PT, PSOL og fagforbundene, sammen med partier og individer fra det ytre høyre. Blant de av Bolsonaros tidligere støttespillere som signerte forespørselen om riksrettstiltale som ble innmeldt den 30. juni, var de reaksjonære føderale kongressrepresentantene Alexandre Frota (PSDB) og Kim Kataguiri, fra det liberale partiet Bevegelsen Fritt Brasil (MBL) [‘Movimento Brasil Livre’], som var en av lederne for demonstrasjonene i 2016 for riksrettstiltalen av tidligere PT-president Dilma Rousseff, på oppblåste og fabrikkerte anklager.

I neste runde av massedemonstrasjoner, som fant sted bare ei uke etter, den 3. juli, forfektet partipresidentene for PT og PSOL, Gleisi Hoffmann og Juliano Medeiros, så vel som PSOLs morenistiske fraksjoner Resistência og Sosialistisk Venstrebevegelse (MES) [‘Movimento Esquerda Socialista’], åpent at partier fra det ytre høyre måtte få delta, ifølge dem for å utvikle en «masse»-kamp mot Bolsonaro.

For demonstrasjonene nå sist lørdag ble det dannet en ny reaksjonær politisk allianse, kalt «Demokratisk Blokk». Denne inkluderer det maoistiske Kommunistpartiet i Brasil (PCdoB) [‘Partido Comunista do Brasil’], åpent høyreorienterte partier som Brasils Sosialdemokratiske Parti PSDB og partiet Befolkningen [‘Cidadania’], det stalinistiske Brasils Kommunistparti (PCB), nå fusjonert med andre grupperinger og omdøpt], i tillegg til «politisk fornyelses»-bevegelsene Renova og Acredito, finansierte av big business, og med medlemmer representert i Kongressen som i 2019 støttet Bolsonaros pensjonsreform. De råtne og pro-storselskap fagforbundene, inkludert Força Sindical, er også del av denne blokka, så vel som studentorganisasjoner tilknyttet PCdoB, som Det nasjonale studentforbundet (UNE). PCdoB er den viktigste forfekteren for at protestene skal ikle seg nasjonalistiske gevanter av «grønt og gult» (det brasilianske flaggets farger), og forby «rødt», identifisert med venstre, for å kunne danne en «bred front» mot Bolsonaro.

Hele denne prosessen finner sted samtidig som pandemien fortsatt raser i Brasil. Kravet om å få kontrollert virusets spredning ved å stenge ned skoler og næringsvirksomheter har blitt helt ekskludert av de politiske partiene og fagforbundene som leder demonstrasjonene. Disse politiske kreftene handler for å få besørget en kriminell tildekning for videreføringen av styringsklassens politikk for flokkimmunitet.

I São Paulo har dette funnet sted gjennom regelmessige møter mellom fagforbundene, inkludert CUT, og delstatens guvernør Doria. Disse møtene tjener det ene formål å få besørget millionærguvernøren en «sosial fasade» – på fagforeningenes forespørsel ved å promotere magre politiske krav, som et tilskudd for anskaffelse av gass for matlaging – samtidig som guvernøren presser på for en full gjenåpning av alle økonomiske aktiviteter, og av skolene.

Selv om tallene for Covid-19-infeksjoner og dødsofre har falt den siste måneden, etter hvert som vaksinasjonsratene har steget, så Brasil sist lørdag fortsatt på landsbasis det daglige gjennomsnittet 1 168 dødsfall og 37 885 nye infeksjonstilfeller. Brasil står allerede registrert med 549 500 Covid-19-dødsofre, og er bare etter USA på den lista. Bare delstaten São Paulo registrerte sist fredag 418 dødsfall og 12 086 nye infeksjonstilfeller.

Med lokalsamfunnsoverføringer av Delta-varianten nå bekreftet i syv delstater, og uten noen iverksetting av nedstengningstiltak, advarer eksperter for at Brasil kan se en ny økning de neste ukene, som det som har funnet sted i USA og Europa.

Bolsonaro og hans allierte har trappet opp deres trusler om et valgkupp, der de konfronteres med masseprotestene, den ukontrollerte pandemien og av PCIs avsløringer, og de anvender de samme metodene som Donald Trump gjorde bruk av i det siste amerikanske presidentvalget. Bolsonaro opprettholder promoteringen av hans falske påstand om at Brasils elektroniske valgsystem kan og vil bli rigget, i favør av en valgseier for [den forventede kandidaten] tidligere PT-president, Luiz Inácio Lula da Silva.

En 22. juli-rapport i dagsavisa Estado de S. Paulo avslørte at disse kupptruslene har vært støttet av Bolsonaros forsvarsminister, general Walter Braga Netto. Han ble utnevnt til sin embetspost som del av Bolsonaros uforligelige sparking av hele den militære toppkommandoen, med det åpne formål å få innordnet landets væpnede styrker inn bak hans reaksjonære agenda. Estado rapporterte at i begynnelsen av juli beordret Braga Netto, ledsaget av kommandantene for de væpnede styrkene, en mellom-mann til å advare Arthur Lira, kongresspresidenten i Representantenes hus, om at det ikke ville bli holdt noen valg neste år, såframt det ikke forelå «trykte og kontrollerbare stemmesedler».

En kongressoppnevnt spesialkommisjon har også planlagt avstemming i august, over en lovproposisjon som pålegger trykte stemmesedler. Opphavskvinne for dette lovframlegget er den høyreorienterte kongressrepresentanten Bia Kicis, som er en av Bolsonaros mest lojale allierte. Hun hadde sist fredag et møte med Beatrix Von Storch, en av partilederne for det tyske fascistpartiet Alternative für Deutschland (AfD), der Kicis var ledsaget av presidentens sønn Eduardo Bolsonaro, som den 6. januar var i Washington, og der innhentet hans erfaringer fra kuppforsøket.

Responsen fra PT, og spesielt Lula, på denne utviklingen var en av total selvtilfredshet og politisk opportunisme. Globo’s faste spaltist skrev i forrige uke at «den tidligere presidenten var taus om Estado-rapporten som avslørte ... trusselen [fra Braga Netto] ... for ikke å stille seg forkjært relatert militæret.» Hun uttalte videre at «Lula har ikke lagt skjul på hans bestrebelser for å komme seg nærmere inn på militæret.»

Både PTs historikk og de nyere trekkene fra partiet og Lula avslører svindelen i deres angivelige opposisjon mot Bolsonaro, så vel som for alt den fascistiske presidenten står for, medregnet trusselen om diktatur. Dette gjelder også for pseudo-venstres organisasjoner og forøvrig også fagforbundene, som raskt ble avslørt for deres reaksjonære påstand om at det å få brakt det ytre høyre inn i protestene skulle gjøre dem mer massive. I São Paulo oppnådde den såkalte «Demokratiske Blokka» å få samlet bare noen få dusin fagforbunds- og partibyråkrater med brasilianske flagg foran deres lydtruck langs Avenida Paulista.

Som for de tidligere protestene var arbeiderklassen fullstendig fraværende som en organisert sosial maktfaktor. Dette står i sterk kontrast til den intense opposisjonen som har utviklet seg i den brasilianske arbeiderklassen gjennom hele pandemien, med protester og streiker fra lærere, så vel som fra industriarbeidere, app-leverandører, helsetjenestepersonell, og fra olje- og transportarbeidere, til forsvar for deres levekår og egne liv, mot den ukontrollerte spredningen av Covid-19. Denne bevegelsen har bevisst blitt isolert og sabotert av fagorganisasjonene.

Det er til denne utviklende bevegelsen at den protesterende ungdommen og arbeiderne må vende seg, og ikke ned blindgata av borgerlig politikk, som er representert av PT og partiets satellitter fra pseudo-venstre og fagforbundene. For dette formålet kreves det et bevisst og fullstendig brudd med disse organisasjonene. Det er nødvendig å bygge et nytt revolusjonært lederskap, representert av Socialist Equality Group – Grupo Socialista pela Igualdade (Brasil) – som kjemper for å bygge en brasiliansk seksjon av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).