Hviterusslands eksilerte opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaya har tilbrakt de to siste ukene i USA, der hun møtte utenriksminister Antony Blinken og senere president Joe Biden, som del av hennes pågående appell til vestlig imperialisme om støtte mot regimet til president Alexander Lukasjenko.
Tikhanovskaya, en tidligere lærer, ble løftet fram til prominens i august 2020 da hun hevdet hennes seier over Lukasjenko i Hviterusslands presidentvalg. Ifølge den hviterussiske regjeringen vant president Alexander Lukasjenko med et valgskred, og fikk 80,10 prosent av stemmene, mens Tikhanovskaya ble nummer to, med 10,12 prosent oppslutning. Tikhanovskaya hevdet å ha vunnet presidentskapet med et sted mellom 60 og 70 prosent av de avgitte stemmene.
Med utbredte påstander om regjeringens valgfusk brøt det ut masseprotester og streiker. Masseharmen ble også drevet av regjeringens kriminelle misforvaltning av Covid-19-pandemien. Lukasjenko-regimet slo hardt ned på streikene og protestene. Flere demonstranter ble drept, tusenvis ble fengslet og det var tallrike rapporter om grusom tortur i fengslene.
Mens de vestlige mediene fokuserte deres oppmerksomhet på såkalte «pro-demokrati»-individer, eksempelvis Tikhanovskaya (som raskt dro i eksil), var tilslaget først og fremst motivert av en frykt for arbeiderklassens protester og streiker, som spredte seg over hele landet.
Den pro-vestlige opposisjonen og Lukasjenko-regimet har faktisk vært forente i deres opposisjon mot oppsvinget av arbeiderklassens kamper. Mens regimet reagerte med hard vold, forsøkte opposisjonen å avspore streikebevegelsen politisk.
Etter hvert som protestene de siste månedene har avtatt har det oppstått splittelser innen opposisjonen, der Tikhanovskaya taler for den fløyen som mest åpenlyst appellerer til imperialistmaktene.
I forkant av besøket i Washington erklærte hun i National Interest at hun ikke lenger ønsket å gjøre krav på presidentskapet i Hviterussland. I stedet ønsket hun å tjene som en «moralsk autoritet». Hun understreket hennes helhjertede orientering til amerikansk imperialisme, og sa: «Med Bidens hjelp vil vi seire.»
Tikhanovskaya førte under hele hennes besøk i Washington møter med utenriksdepartementet, Det hvite hus og Senatet. Hun deltok også på lanseringen av gruppa Hviterusslands venner i Representantenes hus.
Da hun sist mandag møtte embetsfunksjonærer i utenriksdepartementet, deriblant utenriksminister Antony Blinken, ba hun USA om å iverksette strenge sanksjoner mot Hviterusslands økonomi, deriblant landets kalium-, olje-, trevirke- og stålsektorer. Hun skal også ha gitt den amerikanske regjeringen ei liste over embetsfunksjonærer som burde sanksjoneres.
Under et webinar, tirsdag i forrige uke, som var koordinert av den rabiat antirussiske tankesmia Atlantic Council, ba Tikhanovskaya åpent om en mer aggressiv imperialistintervensjon i Hviterusslands politikk, der hun uttalte: «Jeg mener det er på høy tid for demokratiske land å forene seg, og vise tenner.»
Til tross for ukelang trygling, og flere ytringskronikker i Washington Post, for å få et ansikt-til-ansikt møte med president Joe Biden, ble Tikhanovskaya tvunget til å vente i over ei uke før det sist tirsdag fant sted et kort møte. Hennes besøk i Det hvite hus fant besynderlig nok sted akkurat da amerikanske og russiske embetsrepresentanter møttes i Genève, for å følge opp Bidens toppmøte med Putin i juni. På toppmøtet forsøkte Biden-administrasjonen å lette spenningene med Russland i kontekst av USAs krigspådriv mot Kina.
Etter møtet kalte Tikhanovskaya besøket med Biden for «en inspirasjon for vårt folk» og «et budskap til hele verden om at det største landet i verden er med oss». Biden tvitret: «USA står sammen med folket i Hviterussland, i deres søken etter demokrati og universelle menneskerettigheter.» Ingen informasjon om noen håndgripelige resultater av møtet ble imidlertid bekjentgjort.
I en klar framvisning av hennes fullstendige fremmedgjøring fra Hviterusslands sosiale virkelighet ikke så mye som nevnte Tikhanovskaya på noe tidspunkt under hennes kommentarer i Washington den pågående pandemien, som har hatt en ødeleggende innvirkning på Hviterusslands helsevesen.
I tillegg til at hun i Washington fikk møte offisielle amerikanske embetsrepresentanter på toppnivå, og president Biden, har Tikhanovskaya tidligere hatt møter med Tysklands forbundskansler Angela Merkel og med Frankrikes president Emmanuel Macron, der hun har forsøkt å tromme sammen støtte for et vestlig-sponset regimeskifte i Hviterussland.
På hennes liste over krav ment å skulle lamme Lukasjenko-presidentskapet, ber hun også Det internasjonale pengefondet (IMF) om å kansellere en planlagt utbetaling på $ 1 milliard til Hviterussland, så langt uten hell.
Selv om hun ikke har fått noe offisielt svar på hennes forlangender om sanksjoner rapporterte Russlands offisielle nyhetsbyrå TASS at USA i de kommende ukene vil kunngjøre nye sanksjoner mot Hviterussland. «Det ble ikke gitt henne noen løfter, og ingen frister, fordi USA jobber med sanksjoner helt uavhengig av hennes besøk,» fortalte en kilde til TASS.
Tikhanovskaya er for tiden bosatt i Litauen, et NATO-medlemsland, hvor hun har mottatt regjeringens støtte og bistand. Den litauiske regjeringen har innvilget henne offisiell diplomatisk status i hennes forsøk på å tromme opp støtte fra USA og EU mot Lukasjenko-regimet.
Til tross for den pågående kampanjen for Tikhanovskaya i vestlig presse er hun i Hviterussland langt fra den mest populære opposisjonsfiguren, der meningsmålinger viser at hun nå ville komme inn på en tredje- eller fjerdeplass i hypotetiske valg.
Ifølge en meningsmåling blant hviterussere, foretatt av den London-baserte tankesmia Chatham House, er Victor Babariko faktisk den mest populære opposisjonsfiguren, med 34 prosent av respondentenes oppslutning, kontrastert med 25 prosent for Lukasjenko og bare 10 prosent for Tikhanovskaya. 42 prosent av de spurte uttalte at de ikke stolte på Tikhanovskaya.
Babariko jobbet tidligere som en prominent bankmann for Belgazprombank, en långiver som er et datterselskap av Russlands statseide Gazprom. Han ble bredt ansett å ville være den største faren for Lukasjenko, og ble arrestert like før fjorårets presidentvalg.
I motsetning til Tikhanovskaya, som har utviklet åpne bånd til vestlig imperialisme, har Babariko mangeårige tilknytninger til Moskva på grunn av hans forretningsforbindelser med russiske selskaper. Han foretrekker at Hviterussland inntar en nøytral status i konflikten mellom Russland og vesten.
Babariko ble nylig dømt til 14 års fengsel, etter at hviterussiske embetsfunksjonærer anklaget ham for hvitvasking av penger, bestikkelser og skatteunndragelse, som skulle tyde på at Lukasjenko forflytter seg lengre vekk fra å godta den avtalen om etterfølgelse som Moskva forhandlet fram.
Mens Kreml i utgangspunktet støttet Lukasjenko etter utbruddet av massestreiker og protester, med imperialistmaktenes åpne støtte for opposisjonen, er Moskva veldig usikre på Lukasjenko og har i mange måneder lagt press på ham for å gå av.
I løpet av det siste året har Lukasjenko tydd til arrestering av mer enn 35 000 personer og har fengslet opptil 400 politiske fanger, i et desperat forsøk på å klamre seg til makten han har holdt de siste 27 årene. Gjennom hele krisen har Lukasjenko nektet å iverksette noen som helst tiltak for å demme opp for Covid-19-pandemien, og avfeier den som en «massepsykose».
Til tross for at den russiske vaksinen Sputnik V er tilgjengelig har regjeringen faktisk nektet å gjennomføre noen vaksineringskampanje. Bare 4 prosent av landets befolkning på 9 millioner er vaksinert, en av de laveste ratene i Europa.
I tillegg til å fengsle journalister og opposisjonspolitikere, stenge ned frivillige organisasjoner og true med å forpurre EUs handelsruter, har Lukasjenko-regimet dreid over til stadig mer desperate angrep på landets arbeiderklasse, for å opprettholde sin makt. Den hviterussiske regjeringen har nylig tilstrammet den allerede sterkt begrensede streikeretten. Enhver arbeider som deltar i protester kan nå umiddelbart sparkes, og politiske krav under en streik er det nedlagt totalforbud mot.
Lukasjenko, som ofte beskylder ondsinnede «banditter» for å undergrave hans autoritet, raste i forrige uke offentlig mot hviterussiske arbeidere, som angivelig stjeler diesel, drivstoff, melk og andre produkter fra statseide selskaper, og de blir beskyldt for å true Hviterussland sammen med massemediene og frivillige organisasjoner (NGO-er).