Den britiske avis i har avslørt at Storbritannias statsminister Boris Johnson har gjennomført en «kost-nytte-analyse» for å fastslå om «redning av liv» gjennom ytterligere nedstengninger kan berettiges, tatt i betraktning «innvirkningen av dødsfall på britisk økonomi».

To regjeringsrådgivere fortalte til i at en diskusjon ført bak lukkede dører har etablert et «akseptabelt nivå av dødsfall av Covid-19» på rundt 1 000 dødsfall i uka.

Ifølge én rådgiver hadde Johnson privat akseptert at det minst ville bli ytterligere 30 000 dødsfall i Storbritannia i løpet av det neste året, og at han «bare ville vurdere å innføre ytterligere [Covid-19 sikkerhets-] restriksjoner dersom tallet så ut til å kunne overstige 50 000».

Johnson, som har den sosiale samvittigheten til en Heinrich Himmler, satte den akseptable kostnaden for å redde livet til en Covid-19-pasient til £ 30 000 [NOK 362 560]. Denne foreslåtte øvre grensa for behandling av en pasient ble imidlertid deretter kombinert med ei beregning av «hvor mye hvert tapte liv koster den britiske økonomien».

Ifølge de to kildene «viser analysen at kostnaden for å holde den årlige dødsraten under 50 000 ville overstige kostnadene for britisk økonomi av å la den stige over dette nivået». Dette kan oversettes til: «137 Covid-dødsfall hver dag, eller i underkant av 1 000 i uka».

Professor Graham Medley, leder for regjeringens pandemi-modelleringsgruppe Spi-m, og medlem av den vitenskaplige rådgivergruppa SAGE – Scientific Advisory Group for Emergencies – sa til i, i form av en berettigelse: «Tiltak som vaksinering av barn mot hjernehinnebetennelse, eller innføring av fartsgrenser på veiene reduserer død og sykdom, men koster også penger og begrenser friheter.»

i-kildene understreket at «det vil ikke bli noen umiddelbar reaksjon», og at bare en «vedvarende dødsrate på rundt 1 000 i uka over to til tre uker» ville «føre til ny diskusjon om restriksjoner». Ikke engang en «diskusjon» om nedstengninger vil finne sted. Den foreslåtte utløseren for en slik mulig revurdering var utelukkende ment å legitimere opphevingen av nedstengninger og fjerningen av alle tiltak for skadebegrensning den 19. juli. Utløseren var aldri ment å implementeres.

i-kildene sympatiserte med Johnson’s angivelige dilemma, og hevdet: «Dessverre må statsministre veie kostnadene av å redde liv opp mot konsekvensene for økonomien. Ingen vil snakke om at det faktisk er slik det fungerer.»

Men Johnson har tidligere gjort det helt klart «hvordan det faktisk fungerer». Hans forbitrede tidligere rådgiver Dominic Cummings avslørte WhatsApp-meldinger Johnson sendte til sine rådgivere i oktober i fjor, der han relatert til Covid-dødsofre erklærte: «Medianalderen er mellom 82 og 81 for menn, 85 for kvinner ... Det er maks 3 m [millioner] i dette landet over 80 år. Det viser at vi ikke går for landsdekkende nedstengning.»

Begivenheter har utviklet seg videre siden disse kriminelle kalkylene ble gjort. Basert på britiske data de syv siste dagene har Covid-19-dødsfall allerede nådd i underkant av 800 i uka, eller 110 hver dag. For tre av disse dagene oversteg dødstallet 137. Innen neste uke vil dødstallet med all sannsynlighet overstige 1 000 i løpet av syv dager, en årlig ekvivalent som overstiger 50 000.

En måned fra nå vil forutsigelser om 50 000 dødsfall i året virke vilt optimistiske.

Neste uke skal alle barneskoler og ungdomsskoler i England og Wales åpne igjen, et superspreder-event av massive proporsjoner. Siden skolene i Skottland åpnet igjen fra 16. august har antallet daglige infeksjonstilfeller steget fra 1 567 til 6 835, godt over 300 prosent. Bare den siste uka har stigningen vært 114 prosent.

SAGE-modelleringsgruppa advarte i går for at ministrene med skolene i gang igjen må planlegge for en enorm stigning i antall Covid-19-tilfeller, «innen utgangen av september 2021».

Derfor var regjeringens respons på lekkasjene til avisa i å fastslå: «Det er ikke noe fastlagt antall akseptable Covid-dødsfall.» Dette var ikke for å benekte 50 000-tallet som ble referert, men for å gjøre det klart at ikke noe tall for dødsfall vil føre til en endring av regjeringens morderiske politikk med å la viruset rase gjennom befolkningen.

Refereringen av kostnader kontra nytte er bare en alternativ versjon av Trump’s insistering på at «kuren ikke må bli verre enn sykdommen». Hva «kostnad-nytte-analyse» betyr i diskusjonen om pandemien er at arbeidende mennesker vil betale med deres liv og helse for å bevare kapitalistisk lønnsomhet.

Styringsklassens politikk i Storbritannia og internasjonalt står fast, som den ble framlagt i så reine ord av Johnson seint i fjor høst, etter at han ble tvunget til å gå med på den andre avkortede nedstengningen: «Ingen flere fucking lockdowns – la kroppene hope seg høyt, i tusenvis.»

Det å få en slutt på denne katastrofale situasjonen fordrer arbeiderklassens uavhengige politiske intervensjon.

Pandemien har krevd mer enn 155 000 liv i Storbritannia, og offisielt mer enn 4,5 millioner over hele verden. Det sanne tallet er over 10 millioner. Ingenting av dette hadde trengt å skje. En skikkelig gjennomført politikk for nedstengninger, som innebærer nedstenging av skoler og opprettholdelse av kun sosialt nødvendig produksjon, kombinert med bruk av teknologi for testing og sporing og vitenskapelig godkjent personlig verneutstyr, kunne med suksess ha eliminert viruset før det spredte seg over hele verden, og før framveksten av flere dødelige stammer, og spesielt siden utviklingen av vaksiner.

Bortsett fra sporadiske og begrensede nedstengninger ble i stedet viruset gitt nesten frie tøyler, der kapitalistklassen har prioritert privat profitt framfor folkehelsen.

Bankenes og storselskapenes politiske allierte strakk seg over hele det offisielle politiske spekteret, der Johnson og Labour-leder sir Keir Starmer, Donald Trump og Joe Biden, og deres kolleger internasjonalt, alle har forent seg i opposisjon mot arbeidende menneskers og deres familiers grunnleggende interesser.

Den 21. august meldte World Socialist Web Site en oppfordring til arbeidere i alle land om å føre en strategisk kamp på liv og død for utrydding av Covid-19. Vi oppfordret ikke bare til avvisning av «flokkimmunitet»-agendaen til Johnson og hans like, men også politikken avgrenset til «skadebegrensning», som bare forsøker å redusere pandemiens konsekvenser gjennom vaksinering, ansiktstildekning, sosial distansering og lignende tiltak.

Den raske eskaleringen og den globale spredningen av den svært smittsomme Delta-varianten har bekreftet at «flokkimmunitet» ikke kan realiseres, og at avbøtende tiltak alene bare lar viruset spre seg, mutere og kreve millioner flere liv. WSWS konkluderte derfor: «Den eneste levedyktige strategien er derfor utrydding, basert på de politiske orienteringene som har vært fremmet av de fremste epidemiologene, virologene og andre forskere under hele pandemien. Utrydding innebærer universell implementering av hvert et våpen i arsenalet av tiltak for å bekjempe Covid-19, koordinert på global skala, for å få fjernet viruset én gang for alle.»

Elimineringen av Covid-19 fordrer en enhetlig kamp ført av lærere, foreldre, bilarbeidere, transportarbeidere, logistikkarbeidere, helsetjenestearbeidere, og hele arbeiderklassen internasjonalt.

For dette formålet organiserte WSWS den 22. august en online-diskusjon, «For en global strategi for å stoppe pandemien og redde liv!» [O. anm.: engelsk tale; auto-generert engelsk teksting kan velges]. Eventet samlet de eminente forskerne professor Michael Baker fra University of Otago, New Zealand; dr. Malgorzata Gasperowicz fra University of Calgary, Canada; og dr. Yaneer Bar-Yam fra New England Complex Systems Institute i USA, for å forklare nødvendigheten av en elimineringsstrategi, der de var sammen med lærere fra USA, Brasil og Australia, som befinner seg på frontlinja i kampen mot styringselitens kriminelle politikk. Lisa Diaz, en forelder som opponerer mot å sende sine barn inn i et utrygt skolemiljø, deltok også, og hennes beskrivelsen av situasjonen i Storbritannia fikk professor Baker til å kommentere at Johnson’s politikk er et «barbarisk eksperiment med det britiske folket».

Møtet besørget arbeidere og unge mennesker med en vitenskapelig tilnærming til bekjempelsen av pandemien. Det fremmet det nødvendige politiske perspektivet som en slik kamp må baseres på, og insisterte på at det ikke må settes grenser for innsatsmidlene for å få utryddet Covid-19. De nødvendige ressursene må tas fra den fabelaktige rikdommen som bankene, storselskapene og de superrike har samlet seg, og settes inn i tjeneste for menneskeheten. Dette er det perspektivet som nå må tas opp av millioner over hele verden.