Ledelsen i Deutsche Bahn (DB), den føderale tyske regjeringen og media mønstrer på alle fronter i deres kampanje for å få avsluttet den pågående streiken til lokførerne og DB-ansatte. De streikende er på deres side fast bestemte på å videreføre kampen.

Dette ble bekreftet på fredag på to store samlingsstevner arrangert av fagforeningen Tyske lokføreres fagforeningen (GDL; Gewerkschaft Deutscher Lokführer) i byene Nürnberg og Essen. De streikende etterlot ingen tvil om at de er beredt for å sikre at deres krav blir imøtekommet.

GDL-leder Claus Weselsky skulle egentlig talt i Nürnberg, men måtte i stedet stille i rettsforhandlinger for Hessen’s regionale arbeidsdomstol [Hessischen Landesarbeitsgericht], hvor ankesaken fra Deutsche Bahn for å få erklært streiken ulovlig var til forhandling. Den første rettsbeslutningen i Arbeitsgericht Frankfurt avviste tidligere i forrige uke DB’s stevning av GDL-fagforeningen.

Også den andre rettsinstansen, Hessischen Landesarbeitsgericht, avviste på fredag DB-ledelsens forlangende om en juridisk intervensjon mot arbeidsnedleggelsen. Arbeitsgericht Frankfurt hadde avvist den første stevningen med den begrunnelse at det ikke var mulig i summariske prosedyrer å avgjøre om streiken forfulgte ulovlige mål, eller ikke.

Den andre rettsinstanse, Hessische Landesarbeitsgericht, vurderte også påstanden at lokførerne var engasjert i en ulovlig aksjon til støtte for andre av DB’s jernbaneansatte. Deutsche Bahn forsøker, med alle midler, å få splittet de streikende lokførerne fra andre grupper av jernbanearbeidere, for å besørge at bare deres selskapsinterne Jernbane- og transportarbeiderforbund EVG (Eisenbahn- und Verkehrsgewerkschaft), blir tilkjent «representasjon».

De streikende jernbanearbeiderne var klare i deres oppfatning av ledelsesstrategien, og understreket overfor World Socialist Web Site at de ikke vil la seg splitte.

På sentralstasjonen Essen Hauptbahnhof forklarte unge jernbanearbeidere, godstogvekslere og en vedlikeholdsarbeider, til WSWS hvorfor deres krav var mer enn berettiget: «Vi holder butikken i gang ...» De har arbeidet fortløpende under hele koronaviruspandemien, og «mer enn gjerne», som de sa. «Da trailerne knapt kjørte under den europeiske nedstengningen, hvem var det som transportere og distribuere varer? Nettopp: jernbanene, oss! Det var vi som fikk toalettpapir og desinfeksjonsmiddel på plass i reolene.»

Som de fortalte, arbeider de innen godstransporten fortløpende syv dager i uka, og døgnet rundt: «Så ei høyere lønn er mer enn berettiget.» De fortalte at det også er en myte at det ikke er passasjerkontakt i godstrafikken. «Et lokomotiv går gjennom flere hender i løpet av en dag, vi jobber tett med kolleger, inkludert på verkstedet.» Det de framfor alt mangler, det er anerkjennelse, sa de.

En lokfører fortalte: «Jeg kjører for eksempel tankvogner, blant annet med isopropanol og natriumhydroksidoppløsning, som er desinfeksjonsmiddel. I løpet av dagen, og for meg varer et skift ni-og-en-halv time, kjører jeg opptil 55 vogner, noen ganger under høydepunktet av pandemien var det 85. Jeg sjekker, veksler og kjører, der ute, aleine på mitt fjernstyrte lokomotiv. Det er et ansvar som vi ønsker å bli betalt for.»

Hyllest har de ikke hørt ovenfra, bare fra kolleger, sa han. «De der oppe [ledelsen] får alt skjøvet til seg, og vi skal ikke få noe?» Samtidig skal ikke anerkjennelse begrenses til bare applaus og varme ord. «Jeg har en hel kjeller full av takknemlighet. Jeg vil se noe på lønnsslippen min.»

Kollegaen fra verkstedet rapporterte at også han hadde hatt det travelere enn normalt under nedstengningene. «Flere togreiser betyr tross alt også mer vedlikeholdsarbeid, og flere reparasjoner. Jeg går på turnus og har utsatt ferien min.» I tillegg til de lange skiftene har mange arbeidere også lange pendlinger: «Jeg kjører 180 kilometer til-og-fra jobb hver dag, og kollegaen min kjører 140 kilometer.»

Streiken handler ikke bare om lønnsprosentene, sa de. «Det handler også om turnusplanleggingen, spesielt de skiftene selskapet har lov til å tildele deg avhengig av ordresituasjon og etterspørsel, og uavhengig av ens vanlige turnusplan. Selskapet planlegger nå å doble prosentandelen av slike skiftendringer, fra 20 prosent av de årlige skiftene til 40 prosent. Dette betyr igjen enda færre frihelger.»

De streikende er heller ikke beredt til under noen omstendighet å akseptere angrepet på selskapspensjonen. «Vi trenger selskapspensjonen. Du kan ikke lenger leve av den fastsatte statspensjonen i Tyskland.»

Mens lokførerne forklarte seg for våre journalister, henvendte en forbipasserende seg til gruppa for å utrykke hans støtte til de streikende. «Stå på!» oppfordret han dem. «Ikke la dem få dere ned.» Han sa han selv jobber i offentlig sektor, og forlengst hadde sagt opp medlemskapet i fagforbundet Verdi, som organisere tjenesteytende fag. «Jeg støtter dere,» fortsatte han. «For min del må dere gjerne streike i fem måneder.»

Det er kampberedskapen til lokførerne, jernbanearbeiderne og andre ansatte som ligger til grunn for DB-ledelsens standhaftighet mot streiken. Millioner av arbeidere er frustrerte og opprørte over at turnusarbeid og overtid blir mer og mer uutholdelig, og at lønningene synker mens utsiktene til arbeidsledighet og fattigdomspensjoner tiltar. Alle leter de etter en måte å kunne ta igjen.

Det er derfor DB-styret, støttet av den føderale regjeringen, så provoserende angriper streiken. Lokførere og jernbanearbeidere er i frontlinja som representerer millioner av arbeidere. Deutsche Bahn og regjeringen ønsker å å satt et eksempel av lokførerne og konduktørene, for at ikke deres kamp åpner for andre å følge etter.

Etter fredagens domsavgjørelse mot Deutsche Bahn undersøker jernbaneselskapet nå om de kan få saksøkt GDL for erstatning for streikene. Dette ble formidlet av ei talskvinne for jernbaneselskapet i Frankfurt på fredag. Regjeringen i Berlin støttet også jernbaneledelsen og ser ikke behov for å endre den nylig innførte kontraktsforhandlingsloven (TEG), som fastlegger at selskaper bare forhandler med de fagforeningene som organiserer flest i arbeidsstyrken. Relatert jernbanetransporten er dette Jernbane- og transportarbeiderforbundet EVG (Eisenbahn- und Verkehrsgewerkschaft), som har meldt seg på for en lønnsfrysing, og som nå krysser streikevaktenes linjer under streiken. Arbeidsminister Hubertus Heil (SPD), så vel som Olaf Scholz, visekansler og SPD’s kanslerkandidat i den pågående valgkampen, sa begge at de hadde til hensikt å opprettholde loven.

Ifølge WDR-nyhetsrapporter sa GDL-leder Claus Weselsky etter rettskjennelsen i Frankfurt at han var klar til å gjenoppta forhandlingene. Han sa han og GDL var interessert i å komme til enighet.

Sozialistische Gleichheitspartei’s uttalelse [engelsk tekst; på tysk her] om streiken understreker: «Hele arbeiderbevegelsens historie viser at bare en fristløs streik kan bringe motstanderen i kne. Weselsky avviser imidlertid kategorisk et slikt alternativ.» I stedet for å appellere til den brede massen av arbeidere, støtter Weselsky seg på det høyreorienterte tyske embetsverkets fagforbund, som GDL tilhører.

Uttalelsen sier videre: «For å lede kampen mot offensiven fra DB-ledelsen og styringsklassen, må det bygges nye kamporganisasjoner, som er uavhengige av fagforeningene og deres funksjonærer på arbeidsplassene – et nettverk av aksjonskomitéer, som er kontrollert av arbeidere, og kun ansvarlige overfor dem.»