President Jair Bolsonaro anvendte Brasil’s uavhengighetsdag den 7. september som anledning for en generalprøve på et fascistisk kupp for å styrte den sivile regjeringen og få installert et diktatur i Brasil.

Bolsonaro oppfordret offentlig for protestene som ble holdt på uavhengighetsdagen tirsdag 7. september, som et «kontrakupp» mot et angivelig komplott organisert av landets Høyesterett, Supremo Tribunal Federal (STF), for å fjerne ham fra makten, fengsle ham og kriminalisere ytrehøyre i Brasil. Den fascistiske presidenten glorifiserte sitt kupp-perspektiv der han noen dager tidligere proklamerte sin skjebne som å bli «arrestert, drept eller seirende».

Demonstrasjonene fant sted i forskjellige brasilianske byer, og de ble systematisk orkestrert av Bolsonaro’s sivile og militære rådgivere. Karavaner finansiert av forretningsmenn og ytrehøyreorganisasjoner brakte grupper av demonstranter fra alle deler av Brasil til de to viktigste demonstrasjonene, holdt i hovedstaden Brasilia og i storbyen São Paulo.

I en koreografert opptreden fløy Bolsonaro med helikopter over eventene i begge byer, før han kom ned til plattformene og talte til demonstranter som holdt bannere som oppfordret til velting av Høyesterett (STF), for en intervensjon av militæret, og for kriminaliseringen av kommunisme.

I Brasília, hvor Bolsonaro talte sammen med sin visepresident general Hamilton Mourão, og forsvarsministeren, general Walter Braga Netto, angrep han STF-dommer Alexandre de Moraes, som gjennomfører etterforskning av arrangørene av de samme 7. september-demonstrasjonene, som i tiltakende grad peker tilbake på Bolsonaro selv. Han truet for sin del med et kupp mot Høyesterett dersom dommeren ikke blir fjernet fra sitt verv.

Presidenten erklærte: «Vi kan ikke fortsette å godta at en bestemt person fra regionen med de tre maktorganer (dvs. høyestrettsdommer Moraes; utnevnt av Valgdomstolen til å presidere over det kommende presidentvalget) fortsetter å barbarisere vår befolkning. Vi kan ikke godta flere politiske arresteringer i vårt Brasil. Enten styrer lederen for dette maktorganet hans eget, eller så vil denne maktinstansen kunne lide det vi ikke ønsker.»

Dette angrepet ble supplert på stevnet i São Paulo, hvor Bolsonaro åpent oppfordret til at Moraes måtte fjernes, og han erklærte: «Gitt enhver rettsbeslutning fra Sr. Alexandre de Moraes, denne presidenten [dvs. ham selv] vil ikke lenger etterfølge dem.» Han avsluttet talen med å si: «Bare Gud kan få meg ut [fra Brasilia]» og: «Jeg sier til disse jævlene: Jeg vil aldri bli arrestert!»

Under Brasilia-stevnet erklærte Bolsonaro også at han neste onsdag skal presidere over et møte i Republikkens råd, et rådgivende konstitusjonelt organ som rådgir den brasilianske presidenten om nasjonale sikkerhetstiltak, inkludert innføringen av en beleiringstilstand, og suspendering av individuelle rettigheter.

Selv om alvoret i uttalelsen raskt ble avfeid av mediene, som i flokk og følge fant trøst i erklæringer fra visepresident Mourão og kongressledere om at de ikke hadde blitt innkalt til et slikt møte, kan omtalen av Republikkrådet bare bety Bolsonaro’s forberedelser for å tilordne seg diktatoriske fullmakter.

En sigifikant episode fant sted mandag kveld i Brasilia, forut for demonstrasjonene, da karavaner med Bolsonaro-tilhengere brøyt gjennom blokkadene reist av militærpolitiet, Polícia Militar (PM), og invaderte «Esplanada», utendørsområdet mellom departementsbygningene, og hevdet at de påfølgende dag ville storme høyesterettsbygningen, Supremo Tribunal Federal (STF). Video-opptak viser at militærpolitiet ikke gjorde noe reelt forsøk på å stoppe dem, og de gjennomførte heller ikke de lovede gjennomsøkningene av demonstrantene, verken i Brasilia eller i São Paulo.

Protestene selv ble kalt for av prominente politikere tilknyttet tropper fra delstatens militærpoliti og av politisjefer selv, som direkte oppfordret deres soldater til å delta i demonstrasjonene. En spørreundersøkelse utført av Instituto Atlas Intelligence viste at 30 prosent av militærpolitiets offiserer i aktiv tjeneste var beredt til å delta i protestene.

Selv om demonstrantene ikke kom til å invaderte STF, slik de hadde truet, er det imidlertid høyst signifikant at Supremo Tribunal Federal selv vurderte «å påkalle landets væpnede styrker til å beskytte deres hovedkvarter, etter at militærpolitiet, Polícia Militar (PM) i Det føderale distriktet, mislyktes med å kontrollere og stanse pro-regjering-demonstrantenes frammarsj,» ifølge Record-reporteren Renato Souza.

7. september-demonstrasjonene representerer et høydepunkt i den diktatoriske vendingen Bolsonaro stadig mer frenestisk forfekter.

Denne prosessen har de siste månedene omfattet den uforlignelige avskjedigelsen av hele overkommandoen for de væpnede styrker den 31. mars, dagen før årsmarkeringen av 1964-militærkuppet; påfølgende trusler fra militærbefal mot Senatet’s Covid-19-granskningskommisjon (CPI), Comissão Parlamentar de Inquérito, der de militære gjør det klart at de ikke vil tillate det sivile maktorganet å etterforske medlemmer av de væpnede styrkene; og, i august, avstemmingen i Kongressen over Bolsonaro’s lovproposisjon om «trykte stemmesedler», ledsaget av en militærparade forbi nasjonalforsamlingen, som demontrerte betydelig støtte innen statsapparatet for Bolsonaro’s kupp-planer.

Disse begivenhetene, og spesielt aksjonene organisert av Bolsonaro og hans klikk for den 7. september, er eksplisitt inspirert av Donald Trump’s 6. januar-kuppforsøk i USA.

Weekenden før protestene så den brasilianske utgaven av Trump’s og Republikanernes Konservative politiske aksjonskonferanse, Conservative Political Action Conference (CPAC), her ledet av presidentens sønn, Eduardo Bolsonaro. Eduardo deltok selv personlig og direkte i forberedelsene til 6. januar-kuppforsøket i Washington, akkurat som Trump’s rådgivere nå er direkte tilknyttet forberedelsene for de fascistiske komplottene i Brasil.

Den brasilianske CPAC-konferansen hadde online-deltakelse av Donald Trump Jr., som i sin tale eksplisitt sammenlignet det kommende valget i Brasil med de som sist høst ble avholdt i USA, og han proklamerte at brasilianere måtte velge mellom ‘sosialisme eller frihet’ (det vil si, fascisme), i det som ville bli en urettferdig kamp. Forretningsmannen Jason Miller, Trump’s tidligere rådgiver, deltok personlig på den brasilianske CPAC-konferansen. Han ble tirsdag pågrepet på flyplassen i Brasilia av Det brasilianske føderale politi, da han var på vei tilbake til USA. Han ble avhørt i forbindelse med den samme undersøkelsen om trusler mot demokratiet, som blir angrepet av Bolsonaro.

Mer fundamentalt er det den dype krisen i det kapitalistiske verdenssystemet som driver ødeleggelsen av demokratiske styreformer i Brasil, USA og i andre land rundt om i verden.

World Socialist Web Site beskrev i uttalelsen den 12. april, «57 år etter 1964-kuppet konfronterer Brasil igjen diktaturets spøkelse», Bolsonaro’s diktatoriske manøvrer i kontekst av den dype sosiale krisen drevet fram av Covid-19-pandemien i Brasil. Vi skrev: «[De nåværende] groteske nivåer av sosial ulikhet, så vel som påføringen av massedrap av Covid-19, er radikalt inkompatibelt med demokratiske styreformer. Disse objektive trendene ligger til grunn for de siste ukenes bemerkelsesverdige politiske begivenheter.»

Disse betingelsene har bare blitt verre de fem siste månedene, og faren for et kupp er intensivert.