De fascistiske demonstrasjonene til støtte for den brasilianske presidenten Jair Bolsonaro den 7. september, på Brasil’s uavhengighetsdag, gjorde det klart for verden at Latin-Amerikas største land trues av et autoritært kupp.

Erkjennelsen i brasilianske og internasjonale aviser av denne overhengende faren er enestående i de 35 årene som har passert siden det blodige militærregimets fall, som kom til makten ved et USA-støttet kupp i 1964 og styrte Brasil i mer enn to tiår.

Den 7. september markerte et nytt stadium i Bolsonaro’s pådriv for å etablere et diktatorisk regime i Brasil, som han har tatt til orde for siden hans første dag ved makten. Dette er kulmineringen av ei rekke trekk de siste månedene, som har omfattet den uforlignelige avskjedigelsen av militærkommandoen, og en kampanje med forlangender om innføring av «trykte stemmesedler» for å legge grunnlag for påstander om at Brasil’s kommende 2022-presidentvalg vil ha vært rigget skulle han bli beseiret ved valgurnene – som nå virker mer og mer sannsynlig.

Tirsdagens hendelser var forberedt over flere måneder av Bolsonaro og hans klikk av fascistiske sivile og militære rådgivere, og direkte koordinert med ekstreme høyreorienterte allierte i USA og internasjonalt. Med den organiserte støtten fra ytrehøyregrupper, politisjefer, næringslivsforeninger og andre reaksjonære institusjoner, ble folkemengder sammensatt av de mest reaksjonære elementer fra den brasilianske middelklassen, off-duty politi og andre tilbakestående elementer brakt til gatene med det uttalte mål å legitimere Bolsonaro’s tilegnelse av absolutt makt.

Hovedbannerne reist av de høyreekstreme demonstrantene forlangte umiddelbar militær intervensjon, styrtingen av Brasil’s Høyesterett – Supremo Tribunal Federal (STF) – og «kriminalisering av kommunisme» i Brasil. Demonstrantenes plakater og t-skjorter hadde slagord både på portugisisk og engelsk, som signaliserte identifikasjon med det ytre høyre i USA.

Bolsonaro deltok på de to hovedarrangementene, i São Paulo og Brasilia, hvor han holdt rabiate taler etter først å ha arrangert helikopteroverflyvninger over demonstrasjonene. I Brasilia, hvor han talte sammen med visepresidenten, general Hamilton Mourão, og diverse statsråder, definerte Bolsonaro dagen som «et ultimatum» til alle de tre greinene av den brasilianske regjeringen.

Han rettet sine mest voldelige angrep mot STF-minister Alexandre de Moraes, som gjennomfører granskninger av trusler mot den konstitusjonelle orden, som etterhvert involverer presidenten selv og hans støttespillere. Bolsonaro uttalte på arrangementet i São Paulo at han «ikke lenger vil etterkomme» noen som helst avgjørelse fra Sr. Alexandre de Moraes.» Og i en gangsters språk utbrøt han: «Jeg sier til disse skurkene: Jeg vil aldri bli arrestert!»

Bolsonaro truet eksplisitt med å velte rettssystemet, og forlangte at enten måtte høyesterettsjustitiarius Luiz Fux legge bånd på Moraes, «ellers, da vil denne maktinstansen kunne lide det vi ikke ønsker.»

Disse talene legitimerer utvetydig voldelige handlinger fra hans fascistiske støttespilleres side. I løpet av dagen var det alvorlige bekymringer for en potensiell invadering av høyesterettsbygningen i Brasilia av Bolsonaro’s supportere, som en etterligning av Capitol-beleiringen under 6. januar-kuppforsøket i USA.

Mandag kveld, under opptakten til tirsdagens demonstrasjoner, brøyt en flokk av demonstranter gjennom militærpolitiets barrierer og inntok «Esplanada», utendørsområdet mellom departementsbygningene i Brasilia, samtidig som de hevdet de dagen etter ville storme STF-bygningen.

Mangelen på enhver innsats fra politiets side for å demme opp for invaderingen, så vel som at politibetjentene avsto fra å ransake demonstrantene, utløste alarm i de øverste sjiktene av den brasilianske staten. Bekymret for at et angrep skulle finne sted uten politiets inngripen, diskuterte Supremo Tribunal Federal (STF) å anmode de væpnede styrkene om forsvar av STF-hovedkvarteret mot de fascistiske kreftene oppildnet av republikkens president.

Det å tolke det faktum at invasjonen av STF i siste instans ikke fant sted som grunn god nok til å avfeie denne episodens alvorlige trusler, ville være en handling av kriminell politisk selvtilfredshet. Men slik selvtilfredshet florerer innen Bolsonaro’s angivelige opposisjon, Arbeiderpartiet – Partido dos Trabalhadores (PT) – og partiets småborgerlige pseudo-venstre-satellitter. PT, som lenge har innyndet seg med militæret, og oppfordrer til tillit til de væpnede styrkers «konstitusjonelle» lojaliteter, vil bare arbeide for politisk å få avvæpnet arbeidere, og forhindre enhver motstand mot et kupp.

Det morenoistiske nettstedet Izquierda Diario, som tidligere har hevdet at Capitol-stormingen i USA i januar ikke var et kupp, og at Trump ikke hadde noen reell intensjon om å forbli ved makten, bestreber seg i dag på å benekte den ubestridelige relasjonen mellom 6. januar-kuppet i USA og 7. september-generalprøven i Brasil.

Den brasilianske morenoist-lederen André Barbieri’s artikkel med tittelen «Protest i Brasilia: For langt fra Capitol og fra Bolsonaro’s spådommer», forsøker ikke bare å nedtone betydningen av 6. januar i USA, men hevder også at det som fant sted i Brasil var enda mindre viktig. Artikkelen konkluderer: «Bolsonaro ikke har noen mulighet til å ‘anvende kupp’, gitt den enorme splittelsen innen styringsklassens forskjellige segmenter, motstanden fra andre av borgerskapets institusjoner, og amerikansk imperialismes motvilje anført av Det demokratiske partiet.»

Morenoistenes avfeiing av diktatoriske trusler i Brasil, basert på de groveste av pragmatiske kalkyler om «splittelser» innen styringsklassen, eller Det demokratiske partiets angivelige avsmak for kupp – det samme partiet som hadde makten i 1964 – bekrefter World Socialist Web Site’s evaluering, at de som avfeier 6. januar-kuppet «ikke bare bedøver og politisk avvæpner amerikanske arbeidere, som står overfor en fortsatt trussel om fascistisk diktatur, men de setter også scenen for fremmingen av denne politiske orienteringen i andre land.»

Sammenhengen mellom hendelsene som utspiller seg i Brasil og kuppet Donald Trump promoterte i USA er skrikende åpenbar.

Jair Bolsonaro har studert Donald Trump’s «evangelium» grundig, og er inspirert av hans handlinger i det amerikanske 2020-valget, for selv å hevde en angivelig fare for valgsvindel i Brasil, for derved å legge grunnlaget for et kupp. Men det er også direkte koordinering mellom de brasilianske fascistene og deres allierte i USA, og andre steder. Som det ble avslørt av WSWS, deltok Eduardo Bolsonaro, den brasilianske presidentens sønn, direkte i forberedelsene til invaderingen av Capitol i Washington den 6. januar.

Eduardo Bolsonaro fungerte som mellommann mellom Bolsonaro’s planer i Brasil og de internasjonale ytrehøyrekreftene, og har de siste ukene deltatt i møter med forfektere av 6. januar-kuppet og med representanter for den fascistiske Alliansen for Tyskland.

I den andre uka i august promoterte Eduardo hans fars kuppmanøvrer om «trykte stemmesedler» på Mike Lindell’s «Cyber Symposium». Og bare tre dager før den 7. september innviet Eduardo den brasilianske utgaven av Den konservative politiske aksjonskonferansen – Conservative Political Action Conference (CPAC) – som hadde virtuell deltakelse av Donald Trump Jr., og tilstedeværende deltakelse av Trump’s tidligere rådgiver Jason Miller, som personlig møtte Jair Bolsonaro mens han var i Brasil.

Utviklingen av disse fasciskreftene rundt om i verden, og deres opprykk til viktige regjeringsstillinger i forskjellige land, er ikke en vilkårlig og tilfeldig prosess. Denne utviklingens objektive røtter ligger i verdenskapitalismens dype krise, som er radikalt forverret av Covid-19-pandemien. Eksplosjonen av sosial ulikhet og kapitalistpolitikken for normalisering av sosialt mord er fundamentalt uforenlig med demokratiske styreformer.

Dette demonstreres billedlig i Brasil, hvor milliardærene under pandemien har doblet deres andel av nasjonalinntekten, samtidig som titalls millioner brasilianske arbeidere har blitt kastet ut i fattigdom. Registrerte Covid-19-dødsfall nærmer seg 600 000, mens spredningen av Delta-varianten driver fram ei forferdelig ny bølge av infeksjoner og dødsfall.

Den samme krisen driver også fram ei internasjonal bølge av arbeiderklassekamp, med streiker som utfordrer den tiår-lange dominansen av de korporatistiske fagforeningsbyråkratiene, og med masseprotester mot borgerskapets morderiske respons på Covid-19-pandemien. Bolsonaro’s vending til diktatur representerer i utgangspunktet en kapitalistisk reaksjon mot klassekampen, som utfolder seg eksplosivt i Brasil.

Mot de fascistiske kreftenes koordinering i USA, Brasil og rundt om i verden, for promoteringen av kupp og nye brutale diktaturer, må den internasjonale arbeiderklassen forene seg på tvers av nasjonale grenser i en felles kamp for sosialisme. Det mest presserende spørsmålet som konfronterer arbeidere og ungdom som er fast bestemt på å slåss mot en tilbakevending til diktatur, den morderiske responsen på Covid-19-pandemien og mot utdypningen av den sosiale krisen, er byggingen av et nytt revolusjonært lederskap, basert på programmet for sosialistisk internasjonalisme. Dette fordrer byggingen av en brasiliansk seksjon av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI).