Paris fortsatte i helgen sine fordømmelser av alliansen mellom Australia, Storbritannia og USA (AUKUS), kunngjort av Biden sist onsdag, etter at Paris på fredag gikk til det enestående skritt å tilbakekalle landets ambassadører til USA og Australia. Alliansen, som er rettet mot Kina, ble forberedt bak ryggen på Den europeiske union (EU) og fikk Australia til å kansellere den inngåtte avtalen på € 56 milliarder om kjøp av franskproduserte ubåter. Spenningene mellom Washington og EU-maktene eksploderer nå.

Den franske utenriksministeren Jean-Yves Le Drian fordømt på torsdag AUKUS som et «knivstikk i ryggen», og stilte på lørdag for et intervju i beste sendetid på fjernsynskanalen France2. Der sa han at hans hjemkalling av ambassadørene var ment å «vise våre mangeårige partnere at det er et veldig sterkt raseri, at det virkelig er en alvorlig krise mellom oss».

«Det har vært løgner, det var dobbelhet, det var et vesentlig tillitsbrudd, det var forakt. Så, det står ikke bra til mellom oss, ikke i det hele tatt; kort sagt, det er en krise,» fortsatte Le Drian. «Vi tilbakekaller våre ambassadører for å prøve å forstå ... og det er også en måte å revurdere vår posisjon på, og for å forsvare våre interesser i Australia og USA.»

Han la til at franske myndigheter fortsatt hadde vært i mørket om AUKUS-planen «én time» før den formelt ble kunngjort på onsdag. Han sa: «Den planlagte avtalen mellom USA og Australia ble lansert av en veldig liten indre krets. Jeg er ikke engang sikker på at alle de australske og amerikanske ministrene var klar over den.»

Le Drian gjorde det klart at raseriet i Paris over AUKUS-alliansen også er knyttet til bredere internasjonale militære utviklingstrekk, deriblant den plutselige, ydmykende kollapsen av NATO-marionettregimet i Afghanistan – der beslutningen om Washington’s tilbaketrekning ikke ble diskutert med deres EU-allierte. Han sa: «USA forflytter deres grunnleggende interesser. De gir avkall på et visst antall løfter de har gitt på globalt nivå, og det er en reell kobling mellom Afghanistan og det som nettopp skjedde med Australia-avtalen.»

Le Drian konkluderte med en uvanlig direkte uttalelse, der han reiste spørsmål om levedyktigheten av Frankrike’s allianse med USA. «Alt dette får oss til å spørre: Hvor sterk er alliansen med USA?» sa han. «Reelle allierte snakker med hverandre og respekterer hverandre. Det er ikke hva som fant sted.»

Le Drian la til at konflikten mellom USA og Frankrike over AUKUS, nå vil få konsekvenser for det kommende NATO-toppmøtet neste år. Han sa: «NATO har lansert en diskusjon, på forespørsel fra Republikkens president [Macron], om alliansens fundamenter. Det neste NATO-toppmøtet i Madrid skal føre til utformingen av et nytt strategisk konsept. Det som har funnet sted vil åpenbart få innvirkning på denne nye definisjonen.»

De bitre konfliktene som bryter ut mellom NATO’s imperialistmakter utgjør en advarsel til arbeiderklassen. Stalinistregimets oppløsing av Sovjetunionen i 1991 løste ikke kapitalismens historisk forankrede motsetninger, som to ganger på 1900-tallet brøt ut i verdenskrig. Der nå Washington, som stavrer etter sitt nederlag i Afghanistan, intensiverer sitt krigspådriv mot Kina, kolliderer det med europeiske imperialistmakter, som søker å få hevdet deres konkurrerende kommersielle og strategiske interesser i regionen Det indiske hav-Stillehavet.

Det var av spesiell betyning at Biden tidsbestemte kunngjøringen av AUKUS-alliansen til dagen før den forlengst annonserte publiseringen av EU’s strategi for regionen Det indiske hav-Stillehavet, et event som ble fullstendig forpurret. Dokumentet er likevel betydningsfullt, for så vidt som det peker på de økonomiske fundamentene for de voksende konfliktene mellom Washington og de europeiske maktene, over innflytelse i Asia.

Strategidokumentet bemerker at EU er «toppinvestoren», og en «naturlig partner» i regionen Det indiske hav-Stillehavet, og det hevder: «Regionen Det indiske hav-Stillehavet og Europa utgjør til sammen over 70 prosent av den globale handelen med varer og tjenester, og over 60 prosent av strømmer av utenlandske direkte investeringer.» Samtidig som strategidokumentet oppfordrer til samarbeid med «partnere som allerede har tilnærminger til regionen Det indiske hav-stillehavet», som Washington og London, oppfordrer det også EU til å «forfølge sitt mangefasetterte engasjement med Kina», og til å «beskytte sine essensielle interesser» der.

AUKUS-alliansen er et signal om at Washington, etter fiaskoene av USA’s kriger i Midtøsten og Sentral-Asia, anser London og Canberra som mer pålitelige allierte mot Kina, enn EU. Wall Street Journal fordømte franske oppfordringer om «strategisk autonomi» fra Washington i en redaksjonell lederartikkel som hyllet AUKUS-avtalen, og advarte deretter helheten av EU: «Europa kan ikke spille Kina’s spill for splitt-og-hersk om økonomiske og strategiske anliggender, uten konsekvenser for unionens relasjoner med USA.»

Magasinet Atlantic publiserte på tilsvarende måte en artikkel, med henvisning til anonyme britiske embetsrepresentanter, som fastslo at for å følge ei hard linje mot Kina må Washington prioritere Storbritannia framfor EU.

Atlantic skrev at, etter Storbritannia’s exit fra EU og USA-EU-konflikter under Trump’s presidentskap: «Eksisterer det nå en politisk enighet i USA, Storbritannia og Australia om at kinesisk makt må innesluttes. Sett i sin helhet er slutten på Afghanistan-krigen, vippa mot Kina, og prioriteringen av de gamle Anglo-alliansene framfor EU, alle store strategiske grep. ‘Når man gjør store strategiske grep,’ sa den britiske embetsrepresentanten, ‘da gjør du folk sure’ [‘you piss people off’].»

På kort sikt ser det ut til at Paris prøver å gjengjelder ved å utvikle bånd med andre asiatiske makter Washington har forsøkt å anvende som regionale allierte mot Kina.

Le Drian ringte på lørdag til hans indiske motpart, Subrahmanyam Jaishankar, og foreslo en fransk-indisk konferanse under denne ukas generalforsamlingsmøte i FN. Ifølge en rapport fra det franske utenriksdepartementet «utvekslet de om situasjonen i Afghanistan, som forverres», og «ble enige om å møtes i New York kommende uke, på sidelinja av FN’s generalforsamlingsmøte, for å arbeide med et felles program for konkrete handlinger, for å forsvare en virkelig multilateral verdensorden».

Bak den franske regjeringens retorikk om multilateralisme og suverenitet ligger det imidlertid en akselererende rivalisering mellom imperialistmaktene, om fordelingen av profitter realisert i Asia, og spesielt midt under det voksende våpenkappløpet der mellom de store verdensmaktene. Selv om de andre EU-maktene til nå har forholdt seg tause om den franske ubåtkontrakten, kan det være liten tvil om at den eksplosive krisen mellom USA og Frankrike blir fulgt tett i alle de europeiske hovedstedene.

Under det tyske utenriksdepartementets pressebrifing på fredag reiste journalister mange spørsmål om AUKUS-alliansen. Maria Adebahr, utenriksdepartementets talskvinne, nektet gjentatte ganger å kommentere, og gjentok bare at Berlin hadde «merket seg» den nye alliansen.

Da reportere krevde å få vite om bruddet på den fransk-australske kontrakten var et «brudd på en regelbasert internasjonal orden», og om Berlin hadde diskutert AUKUS med Paris, nektet Adebahr igjen å svare. Hun utelukket imidlertid ikke muligheten for at Berlin kunne vurdere det slik at den nye amerikanske avtalen, som selger nukleærdrevne ubåter til Australia, og som erstatter den franske avtalen, kan bryte Australia’s forpliktelser i henhold til Traktaten om ikke-spredning av nukleærteknologi og -våpen [Nuklear Non-Proliferation Treaty].

Om AUKUS hevdet Adebahr å ha «ingen kunnskap om de presise avtalene som er inngått. Det er derfor jeg ikke på nåværende tidspunkt ønsker å gjøre en mer presis karakterisering, juridisk eller på annen måte, av denne avtalen. Det er klart at den føderale regjeringen tillegger internasjonale regler for håndteringen av radioaktive materialer stor vekt.»

Steffen Seibert, den føderale tyske regjeringens talsmann, som også deltok på pressebrifingen, sa: «Kansleren [Angela Merkel] hadde i går en veldig detaljert og intensiv arbeidsmiddag med den franske presidenten. Denne middagen er konfidensiell. Det er derfor jeg ikke snakker om den. Våre franske venner og partnere har gjort deres syn på beslutningen som ble avslørt der om [ubåt-] salgene kjent for allemnnheten.»