Fagforeningen IATSE – The International Alliance of Theatrical Stage Employees – som organiserer film- og fjernsynsarbeidere i USA, avlyste streiken mer enn 60 000 av deres medlemmer skulle innlede ved midnatt til i dag, kl. 00:01 mandag 18. oktober, med kunngjøringen på lørdag om at IATSE-funksjonærer hadde oppnådd en «landemerke»-enighet med arbeidsgivererforbundet AMPTP –Alliance of Motion Picture and Television Producers – for avtalene Basic [‘Grunnleggende’] og Videotape [‘Videobånd’]. «Dette er en Hollywood-slutt,» sa IATSE-presidenten Matthew Loeb i pressemeldingen. «Medlemmene våre sto fast. Vi er sterke og forent.»
Mike Miller, IATSE-visepresident og direktør for avdelingen Motion Picture and TV Department, uttalte i pressemeldingen: «Våre medlemmer vil se betydelige forbedringer, men våre arbeidsgivere vil også få deres fordeler.» I et forsøk på å forklare hvorfor arbeiderne skulle bry seg om fordeler for de gigantiske underholdningsselskapenes som ubarmhjertig utbytte dem, fortsatte Miller: «Denne enigheten tillater at pre-produksjon, produksjon og post-produksjon kan opprettholdes uten avbrudd. Arbeidere skal ha forbedret moral og være mer årvåkne. Helse- og sikkerhetsstandarder har blitt oppgradert.»
Arbeiderne stemte med 98 prosent for en streik, og var fast besluttet på å snu om på mange år med synkende levestandarder og lengre og lengre arbeidsdager, pålagt av de fantastisk profittable studioene, som har tvunget arbeidere til å arbeide under knusende nivåer av obligatorisk overtid under pandemien, med lite eller ingen beskyttelse.
Ifølge IATSE inkluderer avtalen en årlig lønnsøkning på 3 prosent (et de facto kutt i reallønn, gitt den nåværende årlige inflasjonsraten på 5,4 prosent), ti-timers perioder mellom skiftene, weekender på 54 timer (32 timer for 6-dagers arbeidsuker), tillegget av Martin Luther King Jr.-fridagen, og uspesifiserte økninger av måltidsstraffer, som betales når arbeidet strekker seg inn i spisepauser. Fagforeningen kom også med amorfe påstander om at de lavest betalte arbeiderne skulle begynne å få ei «levelig lønn», og at det ville bli «forbedrede arbeidsbetingelser og lønninger» for streaming, og med innføringen av initiativer for inkludering og mangfold.
Innen timer etter kunngjøringen av den tentative avtalen (TA) var det en voldsom uttømming av forargelse fra arbeidere på sosiale medier, og på telefonlinjene til fagforeningens lokalavdelinger, som fordømte sviket og oppfordret til en utvetydig ‘nei’-stemme til kontrakten.
Blant de mer enn 150 kommentarene som ble registrert de første timene etter at fagforeningen publiserte nyheter om avtalen på Twitter, var én fra en arbeider som uttrykte det universelle ønsket om å kunne ha et liv utenfor jobben. «Dette er en standardforhandling som ikke adresserer det vi ønsker. Mange av disse tingene foreligger allerede i mange kontrakter. Vi vil ikke jobbe OT [overtid] for å kunne tjene nok. Vi ønsker ikke vedvarende måltidsstraffer. Vi vil kunne spise. Vi vil ha et liv utenfor arbeidet. Punktum.»
Med henvisning til Loeb, som tidligere uttalte at kontrakten var om «menneskerettigheter», sa én arbeider: «Hva med det å gi oss grunnleggende menneskerettigheter? Regner med at vi bare skal fortsette å spise over søppelbøtter.»
En annen responderte bryskt: «Dere solgte oss ut. Hvordan sover dere om natta? Avtalen er s**t! Hvorfor prøver ikke deres å gjøre jobbene våre under sånne betingelser, for så å fortelle oss at vi er heldige som får opprettholdt status quo? Vi hadde støtte fra nasjonen, og fra filmindustriarbeidere over hele verden, og dere ga etter!»
IATSE’s offentlige Facebook-side var mye av det samme, med én arbeider som sarkastisk la ut følgende: «Om jeg forstår informasjonen som kommer ut, så tillater denne avtalen produksjoner kun å arbeide deres mannskaper opptil 86 timer i uka. Synes for meg å være et stort sprang i retning av å forbedre arbeidsbetingelsene.»
På Reddit-meldingstråden r/IATSE demonstrerte én arbeider sin avsky ved å kontrastere lønnsøkningene arbeiderne fikk med lønnsøkningene IATSE-president Matt Loeb har fått i årevis. «3% er åpenbart ikke det beste Matt kan få til,» skrev vedkommende, ved siden av et diagram som viser at Loeb siden 2008 har hatt en gjennomsnittlig årlig lønnsøkning på 6,2 prosent som president i IATSE, og før det en årlig lønnsøkning på 5,7 prosent som visepresident. Loeb hentet seg i 2019 hele $ 530 000 [NOK 4 459 685].
Den samme reaksjonen kunne også finnes på alle sosialmedieplattformer, så vel som i kommentarfeltene til artikler om IATSE og den tentative avtalen. Selv om IATSE-arbeidere historisk sett har vist lav deltakelse i kontraktavstemmingene (20 til 30 prosent, ifølge en IndieWire-artikkel fra 2018), deltok denne gangen over 90 prosent av arbeiderne for nesten enstemmig å stemme for autorisering av en streik. Mange av dem har allerede tatt mål av det nåværende IATSE-lederskapet, med opprop som allerede finner sted om å få dem erstattet.
Det er liten tvil om at IATSEs bestrebelser for å få blokkert en streik har vært koordinert med den den nasjonale sentralorganisasjonen AFL-CIO og med Biden-administrasjonen, som konfronterer ei stigende streikebølge mot skyhøye priser på matvarer og drivstoff, andre stigende levekostnader og slitsomt lange arbeidsdager. Bare siden begynnelsen av oktober har streiker blitt innledet av 10 100 arbeidere hos Deere, gigantprodusenten av landbruksmaskiner og anleggsutstyr, av 1 400 matprosesseringsarbeidere ved Kellogg’s og av 2 000 sykepleiere i Buffalo, New York, i det som mediekommentatorer kaller «streiktober». Mer enn 3 500 arbeidere hos bildelprodusenten Dana presser på for å streike etter å ha avvist med 90 prosent en kontrakt pushet av bilarbeiderfagforforeningen United Auto Workers og stålarbeiderfagforeningen United Steelworkers, og med 40 000 Kaiser Permanente-helsetjenestearbeidere som forbereder seg på å streike over farlig nivå av underbemanning og lave lønninger.
Streikebølga, den største på generasjoner, skaker Wall Street og truer med å omvelte tiår med fagforeningsstøttede innrømmelser, som har ført til en massiv formueoverføring fra arbeiderklassen over til selskaps- og finanseliten. Den kunstige undertrykkingen av lønningene, gjennomført i samarbeid med fagforeningene, har tillatt sentralbankene å pøse ubegrensede økonomiske ressurser inn i bankene og konsernene, og til å blåse opp aksjemarkedet. Den kunstige oppblåsingen av finanspapirverdiene og styringsklassens formuer, som ble eskalert av to-parti-enigheten for CARES-lovens redningspakker på flere billioner dollar, har strømmet inn i alle deler av økonomien. Arbeidere slåss for en betydelig lønnsøkning for å holde tritt med den uopphørlige økningen av levekostnadene.
Som WSWS påpekte i forrige uke: «Mer generelt, det som kommer til uttrykt i utbruddet av klassekamp er den harmen som har bygd seg opp over fire tiår med uopphørlige angrep på levestandarder, og den korresponderende veksten av svimlende nivåer av sosial ulikhet. Amerikanske milliardærers allerede kolossale rikdommer har under pandemien økt med $ 1,8 billioner til august i år, og er nå på $ 4,8 billioner [NOK 40,92 billioner; dvs. 40 920 milliarder].»
Biden-administrasjonen gjør alt hva den kan for å støtte opp fagforeningene som en politistyrke i arbeidslivet, for å undertrykke klassekampen og avlede sosialt raseri inn bak Det hvite hus’ stadig mer aggressive oppfordringer til handelskrig og militær konfrontasjon med Kina. Men overalt bryter motstanden ut mot de korporatistiske fagforeningene, som opereres av velbeslåtte direktører med interesser som er fullstendig fiendtlige til arbeiderne de hevder å «representere».
Arbeidere i film- og fjernsynsunderholdningsindustrien må ta eksempel av andre seksjoner av arbeidere, deriblant de ved Deere og Dana, og av andre produksjonsarbeidere, lærere og andre seksjoner av arbeidere, som har begynt å danne grunnplankomitéer på deres arbeidsplasser, helt uavhengige av pro-selskap-fagforeningene.
Arbeidere dør av ofringen av menneskeliv for konsernprofitter under pandemien, og får deres liv knust av studioene med IATSEs bistand, og det er på tide å få en slutt på det. Det besørges ikke av å erstatte én fagforeningsboss med en annen. Arbeiderne må selv ta initiativet og organisere seg demokratisk i grunnplankomitéer, for å ta lederskapet i kampen med mediekonglomeratene over i egne hender. Vi oppfordrer innstendig alle IATSE-medlemmer til å kontakte WSWS for å få hjelp til å bygge grunnplankomitéer.