Mer enn halvannet år inn i Covid-19-pandemien vokser det fram en bevegelse blant foreldre, lærere, skoleelever, arbeidere og forskere for en politisk orientering for å utrydde koronaviruset globalt.

Den 15. oktober fant den andre skolestreiken sted, kalt av britiske Lisa Diaz, mor til to skolebarn. Streikene den 1. og den 15. oktober ble kalt for å stenge ned utrygge skoler for å stoppe overføringen av koronaviruset blant barn, som har blitt tvunget tilbake til klasserommene, under betingelser der regjeringene forlater alle tiltak for å inneslutte pandemien.

Streikene har vært internasjonale av form og innhold. Foreldre og arbeidere rundt om i verden meldte deres uttalelser og lagde videoer til støtte for streiken, blant annet fra Storbritannia, USA, Canada, Brasil, Tyskland, Frankrike, Polen, Tyrkia, Sri Lanka, Australia og New Zealand. Emneknaggen #SchoolStrike2021 ble tweetet nesten 7 500 på event-dagen, da den trendet i Storbritannia, og har blitt anvendt nesten 40 000 ganger i løpet av de tre siste ukene. Diaz har oppfordret til at skolestreikene nå skal finne sted hver fredag.

Det som skiller streiken den 15. oktober fra den forrige er at den fant sted mot bakteppet av en voksende streikebevegelse som selv har raskt eskalert de to siste ukene, der den avslører den sosiale kraften som har makten til å tvinge fram gjennomføringen av en verdensomspennende politisk orientering for utrydding.

I uka bak oss gikk mer enn 10 000 John Deere-arbeidere, fra gigantprodusenten av landbruksmaskiner og anleggsutstyr, ut i den første streiken mot selskapet på 35 år, etter at arbeiderne med 90 prosent avviste en kontrakt framlagt og støttet av bilarbeiderfagforeningen United Auto Workers (UAW). 60 000 film- og fjernsynsproduksjonsarbeideres streik i California ble avblåst i aller siste øyeblikk, sent lørdag kveld, av deres fagforening International Alliance of Theatrical Stage Employes (IATSE), etter at fagforeningen kunngjorde en tentative avtale med Hollywood-produsenter, arbeidsgivermotparten. Nyheten om avtalen framprovoserte utbredt opposisjon blant filmarbeidere på sosiale medier, vel vitende at «12. time»-avtalen – med vilkår som blir hemmeligholdt av IATSE – ikke oppfyller kravene deres.

Streiker andre steder fortsetter av Kellogg’s matproduksjonsarbeidere, kullgruvearbeidere i Alabama og sykepleiere i delstatene New York, Massachusetts og Minnesota. Den største arbeidsnedleggelsen globalt, av nærmer 170 000 metallarbeidere i Sør-Afrika, går mot slutten av den andre uka i streik, der de forlanger lønnsøkninger som kompenserer for stigende inflasjon.

Selv om det enda ikke er fullt ut forstått av mange av arbeiderne som er involvert i disse streikene, er det en dyp forbindelse mellom kampen mot pandemien og klassekampen. Betingelsene arbeiderne slåss mot eksisterte i vesentlig grad før Covid-19, men de har blitt dramatisk intensivert av styringselitenes kriminelle responsen på pandemien, der de har underordnet enhver vesentlig beslutning til deres profittjakt.

Tapet av menneskeliv har nådd et nivå uten sidestykke, annet enn i krigstid. Totalt rapporterte Covid-19-dødsfall i USA nærmer seg nå raskt 750 000, med over 20 000 som bukket under for viruset de to siste ukene. De offisielle tallene forblir imidlertid en betydelig undertelling. Så mange som 17 millioner globalt, inkludert mer enn én million i USA, kan ha dødd siden utbruddet av pandemien, når ikke-rapporterte dødsfall blir tatt med i betraktning, ifølge modeller fra University of Washington’s institutt for helsedata og analyse, Institute for Health Metrics and Evaluation.

Bare i USA dør fortsatt et gjennomsnitt av mer enn 1 500 personer hver dag av koronaviruset, nesten det dobbelte av de daglige dødsfallene på samme tid i fjor, før vaksiner var tilgjengelige. USA går mot årets vinter med betydelig høyere nivåer av antall daglige infeksjonstilfeller,

sykehusinnleggelser og dødsfall enn hva landet gjorde i 2020, da feriereising og mer tid tilbrakt innendørs bidro til den verste bølga av pandemien hittil.

Men det uhyrlige omfanget av massedød for tiden ville knapt vært kjent dersom man utelukkende holdt seg til hovedstrømsmedienes rapporter. Selskapspressen har i stedet jobbet på overtid for å manipulere den offentlige opinionen med påstander om at pandemien nesten er over, slik det flere ganger tidligere feilaktig har blitt hevdet. En rapport i New York Times i september påsto: «Selv om viruset sprer seg, og ser ut til å være i ferd med å bli endemisk, vil det kunne bli en mindre dødelig trussel som kan håndteres med vaksiner som periodisk oppdateres for å beskytte mot varianter.»

I den utstrekning pandemien fremdeles presenteres som et emne for diskusjon i medieoppslag og offisiell politisk diskurs, er det for å håndheve grensene for en akseptabel debatt som går mellom en strategi for «flokkimmunitet» – la viruset rase gjennom befolkningen uten restriksjoner overhodet – kontra «skadebegrensning», dvs. å holde skoler og arbeidsplasser åpne med bare minimale krav til bruk av munnbind, og med vaksinering, mens de presenterer nedstengninger, lukking av skoler, betalt permittering av arbeidere, og universell testing og kontaktsporing, som hinsides det tenkelige.

Forsøkene på å tvinge befolkningen til å overgi seg til viruset har blitt avvist av prinsippfaste epidemiologer og folkehelseeksperter. «Mantraet å skulle lære å leve med viruset, det er fjorårets naturlige flokkimmunitetsinfisering,» sa dr. Eric Feigl-Ding, fra forbundet for amerikanske forskere, Federation of American Scientists, i et intervju med WSWS i forrige måned. Tvert imot, sa han: «Vi må sikte for null; vi må sikte på så lavt som menneskelig mulig.»

Medietildekningen av Covid’s pågående dødelige innvirkning, og forsøkene på å kloroformere befolkningen, går hånd-i-hånd med en kampanje for å rulle tilbake eventuelle gjenværende beskyttelser mot viruset på arbeidsplassene, for å skru opp produksjonstakten så mye som mulig.

Bildelarbeidere fra Dana Inc. har fortalt WSWS at på deres fabrikkanlegg i Ohio er status at koronaviruset «sprer seg som ild i tørt gress», der et stor antall arbeidere er fraværende på grunn av sykdom, som forverrer den rådende bemanningssituasjonen. Samtidig overvåker fagforeningene de katastrofale forholdene, og gjør ingenting for å beskytte arbeiderne, i tråd med deres opptreden gjennom hele pandemien. Fagforeningene UAW og United Steelworkers har holdt Dana-arbeidere i arbeid under dag-til-dag-forlengelser av deres utløpte arbeidskontrakt, der mange jobber i overkant av 60 timer i uka, til tross for at arbeiderne i september med 90 prosent stemte ned et nytt fagforeningsstøttet kontraktsforslag.

Selskapene og deres politiske representanter responderer med stigende desperasjon på forpurringene i forsyningskjeden, som er en konsekvens av deres egen kriminelle feilhåndtering av pandemien. Biden-administrasjonen kunngjorde i forrige uke planer om å operere havneanlegget Port of Long Beach i California døgnkontinuerlig, med støtte fra havnearbeiderfagforbundet International Longshore and Warehouse Union (ILWU), som uunngåelig vil medføre brutale forlangender pålagt havnearbeidere som allerede befinner seg på bristepunktet.

Både den voksende bevegelsen for å utrydde Covid-19 og arbeiderklassens tiltakende motstand mot stadig høyere nivåer av utbytting, blir drevet fram av den samme underliggende objektive årsaken: Kapitalismens krise og sammenbrudd. Etter å ha tillatt en sosial katastrofe av uforlignelige proporsjoner å oppsluke befolkningen, forsøker de borgerlige regjeringene nå å laste kostnadene av deres pågående krisen over på arbeiderne, der de pålegger lengre arbeidstid og nye angrep på lønninger og rettigheter.

Oppgaven som sosialister og alle som ønsker å sette en endelig stopper for pandemien står overfor, er å jobbe ubønnhørlig for å smelte sammen disse bevegelsene, gjøre dem begge bevisste om deres felles mål, og utvikle en felles strategi som baserer seg på sikring av behovene til det store flertallet av verdens mennesker, arbeiderklassen.

Som World Socialist Web Site’s internasjonale redaksjonsråd skrev den 6. oktober i uttalelsen Hvordan avslutte pandemien: Saken for utrydding: «Arbeiderklassen kan ikke fremme kampen mot pandemien uten bistand fra vitenskap, og implementeringen av de vitenskapelig nødvendige tiltakene for å stoppe pandemien betinger byggingen av en bevegelse i arbeiderklassen.»

Den 24. oktober [fra kl. 19:00 til 21:00 norsk tid] arrangerer WSWS og Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – online-møtet ‘Hvordan få en slutt på pandemien: Saken for utrydding’ [‘How to end the pandemic: The case for eradication’], som vil skissere veien framover. Under eventet vil forskere og arbeidere gjennomgå pandemiens faktiske tilstand, og skissere de politiske retningslinjene og tiltakene som er nødvendige for å utrydde viruset, og forhindre ytterligere unødvendig tap av liv. Vi oppfordrer innstendig alle våre lesere til å legge planer for å delta på dette kritisk viktige møtet, og promotere det på sosiale medier, og overalt ellers, slik at det når et bredest mulig publikum.