For ei uke siden, den 24. oktober 2021, arrangerte World Socialist Web Site og Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – et historisk webinar med tittelen «Hvordan få en slutt på pandemien.» Eventet, som nå har blitt sett av mer enn 10 000 mennesker fra over 100 land på alle beboelige kontinenter, hørte vitnesbyrd fra forskere og arbeidere som har tatt til orde for global eliminering av SARS-CoV-2, viruset som forårsaker Covid-19.
Rapportene presentert på webinaret forklarte pandemiens nåværende tilstand, hvordan viruset sprer seg i aerosolform, innvirkningen av Long Covid, rollen skoler spiller i viral overføring, og hva som må gjøres for å eliminere viruset over hele verden. Eventet gjorde det klart at det store flertallet av alle globale dødsfall av Covid-19 kunne i sin helhet ha vært forhindret. Hver av rapportene er nå tilgjengelig i presentasjonsformat på WSWS.
David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, fordømte i hans introduksjon til eventet selskapsmedienes dekning av den pågående globale massedøden forårsaket av Covid-19, og stilte spørsmålet: «Konfrontert med realiteten av denne vedvarende katastrofen, når blir det nødvendig å begynne å referere til Covid ikke bare som en ‘pandemi’, men som en form for ‘sosialt holocaust?’»
I løpet av de fem dagene som har gått kan det sies at dette punktet er nådd. På fredag passerte det offisielle globale Covid-19-dødstallet fem millioner mennesker. Dette tallet, som i seg selv er uhyrlig, er kjent for å være en vesentlig undertelling. The Economist etablerte en sporer av overtallige dødsfall som estimerer at det mest sannsynlige globale dødstallet nå er svimlende 16,7 millioner mennesker, omtrent tilsvarende det globale dødstallet av den første verdenskrigen. Og nesten 200 000 mennesker dør nå hver uke av Covid-19.
Midt under den pågående bølga av massedød skroter regjeringer over hele verden alle gjenværende tiltak for å bremse spredningen av Covid-19, med det groteske mantra at samfunnet må «lære å leve med viruset». To parallelle prosesser utspiller seg. Land som hadde på plass begrensede skadebegrensende tiltak, hever dem nå alle, mens land som hadde mer aggressive tiltak iverksatt for eliminering av viruset gir etter for voksende press for å la viruset rase gjennom samfunnet.
Land over hele regionen Asia-Stillehavet som tidligere hadde eliminert Covid-19 hever raskt alle restriksjoner. Fra mandag går Sør-Korea offisielt inn i den første fasen av en «gradvis tilbakevending til det normale liv». I Singapore er det nå et syv-dagers gjennomsnitt på 3 707 offisielle daglige nye infeksjonstilfeller, bare to måneder etter at landet registrerte færre enn 50 tilfeller per dag. På New Zealand, som forlot elimineringsstrategien ved begynnelsen av oktober, er det nå gjennomsnittlig 104 nye tilfeller hver dag, og tallet stiger. Global finanskapital presser Kina i tiltakende grad til å forlate landets elimineringsstrategi og gjenåpne grensene, for å få løst krisen for den globale forsyningskjeden, og med dét potensielt utsette 1,4 milliarder mennesker for viruset.
På tvers av hele Europa og Nord-Amerika er nivåene for nye Covid-19-tilfeller fortsatt høye, eller de bølger nok en gang opp, der vinteren nærmer seg. USA, Storbritannia, Russland, Ukraina, Tyrkia og Tyskland står nå for rundt halvparten av alle offisielle nye infeksjonstilfeller globalt.
I Tyskland nekter regjeringen å pålegge noen folkehelsetiltak som helst, til tross for at antallet tilfeller stiger eksponentielt. I USA, der daglige nye tilfeller synes å ha nådd en bølgedal på rundt 65 000 per dag, lurer et nytt oppsving rundt hjørnet, da internasjonale reiserestriksjoner er satt til fullstendig å oppheves den 8. november. På grunn av de vedvarende høye overføringsratene i hele USA har det allerede vært 13 799 offisielle «gjennombrudd»-dødsfall blant fullvaksinerte individer, ikke medregnet Florida og andre delstater som har dekket over disse dataene.
Under et tidligere WSWS-webinar, den 22. august, fordømte New Zealand-epidemiologen dr. Michael Baker retningslinjene til Boris Johnson-administrasjonen i Storbritannia for gjenåpning av skolene, som et «barbarisk eksperiment». Lignende uttalelser ble gjort av flere forskere på 24. oktober-webinaret. Dr. Deepti Gurdasani omtalte den britiske politikken som «oppriktig talt, kriminell», og dr. Jose-Luis Jimenez kritiserte verdens regjeringer for så lenge å ha nektet å erkjenne virusets aerosolisering, fordi innsikten er mindre «beleilig».
I USA, Storbritannia, Tyrkia og Tyskland, så vel som i Brasil, India og mange andre land, har føderale og delstatlige myndigheter opphevet så godt som alle skadebegrensende tiltak, for fullt ut å gjenoppta kapitalistproduksjon, uansett kostnadene i menneskeliv. Der de har fulgt den pseudo-vitenskapelige «flokkimmunitet»-strategien skissert i Great Barrington-erklæringen, har disse regjeringene bevisst drept millioner av mennesker. I essens fører de en fascistisk politikk for sosialt holocaust, som ikke er sett siden naziregimet i Tyskland. Enhver politiker som er ansvarlig for disse politiske retningsorienteringene, så vel som de ansvarlige for selskapsinteressene som dikterer politikernes handlinger, og fagforeningsfunksjonærene som tilrettelegger for gjennomføringen av dem, burde bli gjenstand for straffeforfølgelse.
Storbritannia, ledet av den høyreorienterte Boris Johnson-administrasjonen, gir sterkeste uttrykk for denne globale prosessen. Sist fredag ble det avslørt at Felleskomitéen for vaksinering og immunisering – Joint Committee on Vaccination and Immunisation (JCVI) – bevisst iverksatte ei politisk retningslinje for å åpne skoler uten noen skadebegrensende tiltak, for å få infisert masser av barn, der den feilaktig hevdet at «sirkuleringen av Covid blant barn med jevne mellomrom kan underbygge voksnes immunitet».
I 2020 var den politiske orienteringen som ble ført av kapitalistregjeringer å infisere de eldre. I 2021 ble hovedmålet barn, med skoler gjenåpnet overalt for å få sendt foreldre tilbake til arbeid. I 2022 er scenen nå satt for at viruset skal gjennomsyre hele samfunnet, og infisere og gjeninfisere milliarder over hele verden. Under betingelser der bare 38,5 prosent av verdens befolkning er fullvaksinert, truer denne politiske orienteringen med globalt å drepe ytterligere millioner.
De kriminelle politiske orienteringene som har vært fulgt av kapitalistregjeringer over hele verden under pandemien representerer implementeringen av lengestående målsetninger til deler av styringselitene, som har tatt til orde for å få senket arbeiderklassens forventede levealder for å få redusert pensjonsforpliktelser og sosiale utgifter til eldre. Ezekiel Emanuel, en av de ledende arkitektene for Obama-administrasjonens Affordable Care Act, tok i 2014 til orde for rasjonering av helsetjenester basert på inntekt, samtidig som han frarådet bruk av medisinske screeninger. Emanuel var medlem av Biden-administrasjonens spesialoppnevnte Coronavirus Task Force i Det hvite hus, inntil spesialgruppa i januar ble oppløst.
Skillelinjene mellom strategiene relatert pandemien, detaljert av WSWS den 21. august, har blitt veldig tydelige. Kapitalistklassen i hvert land forfølger enten «flokkimmunitet», en eufemisme for dreping av millioner, eller såkalt skadebegrensning [‘mitigation’], som utgjør palliativ behandling, eller det å plassere verdensbefolkningen på hospits for nærtståendes besørgning av smertelindring og emosjonell støtte. Begge disse politiske retningslinjene aksepterer det fatalistiske premisset at SARS-CoV-2 allerede er, eller uunngåelig vil bli endemisk, med den uuttalte antagelsen at millioner unødvendig vil dø og lide, år etter år av langsiktige helsekonsekvenser.
I uforsonlig motstand mot disse politiske retningslinjene for massedød og sosial elendighet, fremmer arbeiderklassen i tiltakende grad en politisk orientering for global eliminering av SARS-CoV-2, for å redde liv. Dette innebærer nasjonaliseringen av de farmasøytiske monopolene, for raskt å få vaksinert verdensbefolkningen; massetesting, kontaktsporing, karanter for eksponerte personer og trygg isolering av infiserte pasienter, for å kunne identifisere og kutte overføringskjeden; midlertidig nedstengning av skoler og ikke-essensielle arbeidsplasser, kombinert med økonomisk og sosial støtte til alle berørte arbeidere og små bedrifter; stringente reiserestriksjoner og kontroll av grenser; universell ansiktstildekning, forbedret ventilasjon, og alle andre nødvendige tiltak for å sikre minimalt med infeksjoner på essensielle arbeidsplasser.
Alle disse tiltakene er anatem for verdens kapitalistregjeringer, som tjener finansoligarkiet. Gitt den uforlignelige veksten av selskapsgjeld og finansialisering er nedstengningen av ikke-essensielle arbeidsplasser, for selv den minimale tiden som er nødvendig for å få brakt infeksjonstilfellene ned til null – anslått av dr. Malgorzata Gasperowicz til å være bare fra seks til ni uker – er dette uakseptabelt, og ville føre til aksjemarkedets kollaps.
Den 3. og 4. november er World Health Network vertskap for deres andre «Globale toppmøte for få slutt på pandemier» [‘Global Summit to End Pandemics’]. Arrangementet vil presentere ei rekke sesjoner ledet av forskere som skal dekke ulike aspekter av pandemien. Noen vil ta til orde for skadebegrensende tiltak [‘mitigations’], mens noen vil forfekte global eliminering, som det ble skissert i en uttalelse publisert av gruppa i Lancet i forrige uke.
Den fundamentale feilslutningen i denne gruppas uttalelse, som helt sikkert vil informere mange av presentasjonene, er at de politiske retningslinjene som er nødvendige for å eliminere SARS-CoV-2 over hele verden, kan implementeres ved å presse kapitalistpolitikere og selskaper til å endre deres handlemåter. Samtidig som de tar til orde for «solidaritet og kollektiv handling, på individuelt, lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå», mislykkes gruppas uttalelse i å trekke opp det grunnleggende klasseskillet i samfunnet, det mellom arbeiderklassen og kapitalistklassen. Ideen om at pandemien kan stoppes uten et direkte angrep på styringsklassens økonomiske interesser, uten eksproprieringen av den enorme rikdommen hamstret av denne lille minoriteten, er en vrangforestilling.
Et av de essensielle poengene klargjort av WSWS’ 24. oktober-webinar var at forskere ikke kan bekjempe pandemien aleine. Uten arbeiderklassens støtte vil forskeres aktiviteter være begrenset til akademias haller og korridorer, og til deres tidsskrifter med begrenset sirkulering. Realiteten er den at strategien for global eliminering bare vil bli implementert gjennom massemobiliseringen av den industrielle styrken til arbeiderklassen, som består av alle kjønn, hudfarger, etnisiteter og nasjonaliteter.
David North understreket i hans introduksjon til 24. oktober-webinaret de følgende fem punktene:
1. Målet for Sars-CoV-2 – viruset som forårsaker Covid-19 – er ikke individer, men hele samfunn. Virusets overføringsmodus er innrettet mot å oppnå masseinfeksjon. Sars-CoV-2 har utviklet seg biologisk for å ramme milliarder, og i-og-med dét, drepe millioner.
2. Derfor, den eneste effektive strategien er en som er basert på en globalt koordinert kampanje innrettet mot elimineringen av viruset på hvert kontinent, i hver region og i hvert land. Det er ingen effektiv nasjonal løsning på denne pandemien. Menneskeheten – mennesker av alle hudfarger, etnisiteter og nasjonaliteter – må konfrontere og overvinne denne utfordringen gjennom en enormt vidtrekkende kollektiv og en virkelig uselvisk global innsats.
3. De politiske retningslinjene som praktisk talt alle regjeringer har ført siden pandemiens utbrudd må avvises. Underordningen av det som burde være sosialpolitikkens ubestridte prioritet – beskyttelsen av menneskeliv – til selskapsprofittenes og den privat formueakkumuleringens interesser – kan ikke tillates å fortsette.
4. Initiativet som kan foranledige en avgjørende vending til en strategi innrettet på global eliminering må komme fra den sosialt bevisste bevegelsen av millioner av mennesker.
5. Denne globale bevegelsen må trekke på vitenskapelig forskning. Forfølgelsen av forskere – der mange arbeider under trusler mot deres levebrød, og til-og-med deres liv – må opphøre. Den globale elimineringen av viruset fordrer den tetteste arbeidende alliansen mellom arbeiderklassen – samfunnets store masse – og det vitenskapelige samfunn.
Disse må bli de retningsgivende prinsippene for utviklingen av en massebevegelse forankret i arbeiderklassen, for å få en slutt på pandemien. Forskerne og arbeiderne som deltok i 24. oktober-webinaret presenterte en overveldende sak for den globale elimineringen av Covid-19, og deres rapporter har en enorm og varig verdi. De vitenskapelige sannhetene som ble utdypet under dette eventet må assimileres av brede deler av arbeiderklassen, ungdommen og de mest progressive delene av middelklassen.
Alle de som har begått forbrytelsen sosialt holocaust må avsløres, for å få utdannet arbeiderklassen om de sosiale interessene som har drevet de politiske orienteringene relatert pandemien, over hele verden. Fundamentalt sett må kampen for å få en slutt på pandemien bringes inn på skolene og arbeidsplassene, i alle land, gjennom en globalt koordinert kampanje som forener masser av arbeidere over hele verden. Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) ble grunnlagt for dette formålet, og vil tjene som det sentrale tilknytningspunktet for å koordinere arbeiderklassens globale kamper, for å få en slutt på pandemien og få reddet millioner av liv.
Utviklingen av et koordinert nettverk av arbeiderklasseorganisasjoner på tvers av hele verden må kobles til byggingen av et sosialistisk politisk lederskap i arbeiderklassen, Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), for å koble kampen mot pandemien sammen med kampen mot utbytting, ulikhet, krig, diktatur og kapitalistsystemet.