Portugals president Marcelo Rebelo de Sousa har utlyst nyvalg for den 30. januar, etter at statsminister António Costa’s syv-år-lange minoritetsregjering av Sosialistpartiet (PS) har kollapset under massestreiker. I forrige uke stemte parlamentet ned PS’ 2022-budsjett. Det er første gang siden Nellik-revolusjonen i 1974 veltet fascistdiktatoren António Salazar’s Estado Novo-regime at et portugisisk budsjett har blitt avvist.
Sousa sa i en fjernsynstale at PS’ budsjettnederlag «har redusert regjeringens støttebase totalt», og at 2022 vil bli «et avgjørende år for en bærekraftig exit fra pandemien og den sosiale krisen som har rammet oss». Han la til: «I øyeblikk som dette er det alltid en løsning i demokratiet ... det å gi ordet tilbake til folket.»
Costa nektet å gå av som midlertidig statsminister og lovet å lede PS-valgkampanjen for et «forsterket, stabilt og varig flertall». PS holdt bare 108 seter i Portugals parlament med 230 seter, og var avhengig av støtte fra det stalinistiske Portugisiske Kommunistpartiet (PCP) og den småborgerlige Venstreblokka (BE) [Bloco de Esquerda]. For å opprettholde pretensjonen av at de motsatte seg innstrammingene, til tross for at de i seks år har støttet PS, følte BE og PCP seg tvunget til å motsette seg budsjettet under parlamentsavstemmingen 27. oktober, som førte til at det umiddelbart fallerte.
Styringseliten er skrekkslagen for et utbrudd av klassekamp. Nyvalget er dypt upopulært; faktisk motsatte 54 prosent av de spurte seg i en nylig meningsmåling utlysning av nyvalg. Det er allment ansett som en skitten manøver, som anvender nasjonalisme og pseudo-demokratisk retorikk for å prøve å kvele et oppsving av klassekampen. Det finner sted samtidig som fagforeningene, under voksende trykk, desperat prøver å splitte, få lagt ned og stagget ei bølge av streiker.
De siste ukene har streiker som har involvert titusener av arbeidere på tvers av flere bransjer brutt ut på tvers av hele landet. I september og oktober streiket jernbanearbeidere, lærere, farmasøyter, T-banearbeidere, akkutt-teknikere på legevakter, skattekontorarbeidere og fengselsbetjenter.
På torsdag, da Sousa kunngjorde nyvalget, gikk transittarbeidere ved Metropolitano de Lisboa (ML) ut i deres siste av ei rekke 24-timers streiker, mot lønnsfrysing og mangel på karriereutvikling.
Den nasjonale fagforeningen av brannbekjempere kalte i forrige uke av en streik for høyere lønninger, planlagt for 11. og 12. november, der den argumenterte med at budsjettfallitten og «det forutsigbare regjeringssammenbruddet, besluttet i løpet av de neste dagene, var faktorer som berettiget avlysningen av streiken.» Fagforeningen hevdet den ville framlegge sine krav «rettidig for den nyvalgte regjeringen».
José Abraão, forbundsleder for Offentlig ansattes fagforeningsfront, suspenderte deretter denne ukas streik kalt av statsansatte for lønnsøkninger, der han sa: «Uten statsbudsjett er det et sett av tiltak som er umulige... i det som angår våre problemer... vi suspenderte alle former for kamp, i forventning om at vi på kortest mulig tid kan få et budsjett.»
Legeforeningen FNAM kunngjorde også suspendering av streiken planlagt for 23. og 25. november. Den uttalte: «Etter en nøye evaluering av den nåværende politiske krisen, betinget av manglende godkjenning av 2022-statsbudsjettet,» ble streiken avblåst. Foreningen konkluderte med å oppfordre til «umiddelbare» forhandlinger med den innkommende regjeringen.
Fagforeningene, PS-regjeringen og det stalinistiske PCP og Venstreblokka (PE) er skrekkslagne av den voksende harmen fra arbeiderklassen, spesielt mot EUs pandemi-redningsaksjoner. Den innkommende regjeringen vil få som mandat å banke gjennom EUs innstrammingstiltak for tilbakebetaling av de € 45 milliardene EU overleverer Portugals finansaristokrati de kommende årene, som del av unionens redningsfond. Regjeringen vil også bli konfrontert med å måtte kutte ned den enorme statsgjelden, på 133 prosent av landets BNP.
Samtidig som EU og den portugisiske regjeringen overleverer milliarder til de velbeslåtte planlegges det strikt å begrense lønningene, og å føre en politisk retningslinje for «flokkimmunitet» som respons på Covid-19-masseinfeksjonene. Tusener må forvente å dø i landet, som del av de ytterligere 500 000 Covid-19-dødsofrene forventet i Europa i løpet av tre de neste månedene, ifølge uttalelser fra dr. Hans Kluge, Europa-direktør for Verdens helseorganisasjon (WHO).
PS-regjeringens kriminelle politiske orienteringer i Portugal har ført til massedød. Siden mars 2020 har landet registrert 18 167 dødsofre, og 1 091 142 infeksjonstilfeller – 10 prosent av befolkningen, ifølge data fra landets helsedirektorat.
Nylige meningsmålinger tyder på at Sosialistpartiet vil vinne gjenvalg, men igjen falle kort av et parlamentsflertall. Partiet forventes å få 36 prosent oppslutning. Den midlertidig PS-statsministeren Costas’ pro-innstrammingspolitikk møter imidlertid voksende opposisjon, også ifølge offisielle meningsmålinger. Han har gått fra en oppslutning på 45 prosent med 34 prosent imot, i en meningsmåling fra juli i fjor, til 34 prosent for og 38 prosent imot i dag.
PCP og BE frykter at det kommende valget skal fordype den politiske krisen, der de har sett deres oppslutning synke etter at de nå i seks år har støttet Costa, hvor de blant annet støttet det brutale tilslaget mot trailersjåførenes streik i 2019, da PS-regjeringen kalte ut hæren for å tvinge trailersjåførene tilbake til arbeid.
PCP og BE hadde foretrukket at Costa gjorde nominelle innrømmelser under budsjettdebatten. Deres krav under budsjettforhandlingene, som det å øke minstelønna til snaue € 805 og en kompensasjon for kollektive permitteringer; styrking av fagforeningenes hender i kollektive forhandlinger for å få undertrykt arbeidernes lønnskamper; og små økninger av pensjoner og offentlige investeringer i det nasjonale helsevesenet (SNS), ville ha utgjort svært lite for å snu brutale innstramminger gjennomført av PS-regjeringer støttet av både de konservative, BE og PCP.
Som reaksjon på kunngjøringen om nyvalget begynte Venstreblokkas parlamentariske leder Pedro Filipe Soares med å forsvare den, og sa dette resultatet «ikke betyr at det var en uunngåelighet». Han fortsatte: «Fra BEs side ønsket vi ikke et nyvalg, og vi ønsket hele tiden å få garantert et budsjett, som landet ikke skulle mangle i dette fundamentale øyeblikket.»
PCP-lederen Jerónimo de Sousa reagerte på fredag, ved kynisk å proklamere: «Landet har ikke et budsjett fordi PS ikke ønsket å fornærme kapitalens interesser, for å være fritt til å kunne tjene de interessene partiet alltid har tjent.»
Faktisk har PCP og PE, ved å støtte PS’ reaksjonære politikk, åpnet døra for at det høyreekstreme partiet Chega nå kan framstå som det eneste opposisjonspartiet. Partiet forventes å bli den tredje største styrken i det innkommende parlamentet, og kunne gå fra ett sete i sitt grunnleggingsår til så mange som 20 seter, ifølge noen meningsmålinger. Chega er det første høyreekstreme partiet som har vunnet noen betydelig andel nasjonal oppslutning etter at Salazar-diktaturet ble styrtet.
At Chega er på vei oppover, og at det finner sted når kapitalistklassen i Europa og internasjonalt fører en politikk for innstramminger og Covid-19-masseinfeksjoner, er en meget alvorlig advarsel.
For at den nye streikebevegelsen i Portugal skal nå sine mål må den tilknyttes arbeiderklassens ekspanderende internasjonale bevegelse, mot lønnsinnstramminger, krig og styringselitens fascistiske «flokkimmunitet»-politikk som respons på Covid-19-pandemien.
Oppgaven er å bygge en politisk uavhengig bevegelse av arbeiderklassen, som slåss for en elimineringsstrategi mot pandemien, og for sosialisme. Det betyr å slåss for å bygge en portugisisk seksjon av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).