United Auto Workers kunngjorde seint fredag kveld at de vil ha John Deere-arbeidere til å stemme på nytt over den samme avtalen som nettopp ble avvist av 10 000 streikende arbeidere, nå med «beskjedne modifiseringer». Kunngjøringen er et desperat forsøk på å få banket gjennom en konsesjonskontrakt som arbeiderne har nedstemt to ganger.
Dette siste råtne trekket skjer samtidig som korrupsjonsskandalen som omslutter UAW vokser.
Denne ukas tiltale av Timothy Edmunds, finanssekretær for United Auto Workers’ avdeling Local 412, bringer antallet UAW- og selskapsrepresentanter som har vært tiltalt til 16, i den føderale etterforskningen som har pågått siden 2017.
Edmunds er siktet for tyveri av $ 2 millioner av medlemmenes kontingenter. Han skal ha brukt et fagforeningskredittkort til å finansiere sine spillevaner, i tillegg til å kjøpe biler, våpen og betale for barnepass. Representanter for påtalemyndighetene sa han var en gjenganger på Detroit Greektown Casino, hvor han satte mer enn $ 16 millioner i spill – med innsatser som oversteg $ 10 000 på én dag – i årene fra 2016 til 2020.
Alt dette unnslapp visstnok oppdagelse av UAWs finansansvarlige, medregnet nåværende UAW-president Ray Curry, som fra 2017 til 2021 fungerte som organisasjonens sentrale finanssekretær.
Neil Barofsky, den føderale overvåkeren oppnevnt til å føre revisjonstilsyn med UAW, avslørte i en rapport tilgjengeliggjort 11. november at Curry selv hadde vært under etterforskning for å ha mottatt billetter fra en leverandør til college-football-mesterskap, til en verdi av $ 2 000, til tross for UAW-regler som forbyr aksepteringen av slike gaver. Om dette er alt Curry har vært gransket for er det bare fordi det føderale tilsynet med UAW har som formål å forsøke for å redde organisasjonens troverdighet.
To tidligere UAW-presidenter, Dennis Williams og Gary Jones, ble dømt og fengslet for underslag av fagforeningsmidler. Currys forgjenger, Rory Gamble, ble også mistenkt for å ha mottatt kickbacks eller bestikkelser, men han ble ikke tiltalt. Det pågår etterforskninger mot ikke mindre enn 15 andre UAW-funksjonærer.
Til tross for regjeringens overenskomst med fagforeningen tidligere i år, som førte til utnevnelsen av en uavhengig overvåker, forblir UAW en kloakk av korrupsjon. Hver eneste nye tiltale, domfellelse og eksponering bekrefter bare det arbeiderne allerede vet, at UAW er organisert og drevet av et apparat som skor seg på arbeidernes utbytting, aksepterer bestikkelser fra selskapene og utelukkende eksisterer med det formål å få undertrykt klassekampen.
«Nyavstemmingen» ved Deere er bare det siste forsøket fra UAWs side på å tvinge gjennom en avtale som arbeiderne motsetter seg. UAW gjennomførte en tilsvarende operasjon i vår og sommer. Nesten 3 000 arbeidere ved Volvo Trucks streiket i flere uker og stemte ned tre UAW-konsesjonsavtaler, før UAW hevdet at en ny avstemming over den tredje kontrakten ble vedtatt med 17 stemmers overvekt.
Ved Dana Inc., en produsent av bildeler og en leverandør til Deere, avviste arbeiderne nesten enstemmig en avtale presset på dem tidligere i høst av UAW og stålarbeiderfagforeningen United Steelworkers (USW). UAW og USW responderte med å holde arbeiderne i arbeid i flere uker under kontraktsforlengelser fra dag-til-dag, før de ved bruk av løgner og trusler banket gjennom en avtale stort sett lik den avviste.
Arbeidernes harme har blitt ytterligere underbygget av realiteten at de midt under en dødelig pandemi har blitt tvunget av ledelsen og UAW inn på utrygge fabrikker for å utføre ikke-essensiell produksjon. I mellomtiden har UAWs toppfunksjonærer oppholdt seg trygt hjemme, og trukket
deres sekssifrede lønninger under hele forløpet av helsekatastrofen.
En fraksjon av styringsklassen, ledet av Biden-administrasjonen, ser på fagforeningene som kritisk viktige instrumenter for å forsvare big business og få undertrykt klassekampen. Styringsklassen er vel inneforstått med og frykter den voksende støtten for grunnplankomitéer i bilfabrikkene, som har blitt etablert med hjelp fra World Socialist Web Site og Socialist Equality Party, blant annet ved Volvo Trucks, Dana og Deere.
Demokratene har støtte fra organisasjoner som Democratic Socialists of America (DSA), Labour Notes og Unite All Workers for Democracy (UAWD), som er dedikert til å promotere kvelertaket holdt av UAW og andre korporatistiske fagforeninger over arbeiderklassen. Disse gruppene promoterer illusjonen at UAW kan reformeres ved hjelp av et regjeringspåbud om et referendum.
Selv om det nåværende systemet er udemokratisk, med valg av fagforeningenes offisielle representanter blant fagforeningsapparatets håndplukkede delegater, er kampanjen som promoterer direkte valg lite mer enn forsøket å få påført leppestift på den gigantiske, korrupte grisen UAW er.
Den korrupsjonen, fra topp til bunn, som har blitt avslørt i UAW er ikke et individuelt, men et sosialt fenomen, som ikke kan elimineres ved å erstatte noen korrupte funksjonærer. Den stammer mer fundamentalt sett fra forvandlingen som fant sted for flere tiår siden, da fagforeningene ble omdannet til selskapsledelsens korporatistiske vedheng.
Mens fagforeningsbyråkratiene neppe var fremmede for poding og underhåndenforhandlinger i store deler av deres eksistens på 1900-tallet, antok fagforeningskorrupsjon en systemisk og patologisk karakter fra 1980-tallet av. Basert på deres pro-kapitalistiske og nasjonalistiske program, responderte fagforeningene universelt på globaliseringen av produksjon ved å stille opp for «deres» selskapsbosser mot utenlandsk konkurranse.
UAW-medlemskapet har kollapset med 1 million siden tidlig på 1980-tallet, og arbeidere har lidd en endeløs serie av konsesjonskontrakter, fabrikknedleggelser, desimeringen av lokalsamfunn og ødeleggelsen av arbeidsbetingelser. UAW-finansene forble imidlertid stort sett upåvirket. Fagforeningens eiendeler forblir på et nivå rundt $ 1 milliard, og finansierer en stab på hundrevis av funksjonærer som trekker lønninger på godt over $ 100 000 i året.
I løpet av 2020, pandemiens første år, steg UAWs nettoformue til $ 1,026 milliarder, opp fra $ 994 millioner i 2019, med inntekter som toppet $ 228 millioner. Curry, da fortsatt UAW-finanssekretær, hentet seg $ 236 000 i offisielt rapportert lønn og kompenseringer for utgifter. UAW betalte ut totalt $ 90,3 millioner for «representasjonsaktiviteter», lønninger for offisielle representanter og ansatte.
Forestillingen at en så befengt institusjon kan «reformeres» er fullt og helt feilaktig. World Socialist Web Site og Socialist Equality Party slåss for utviklingen av uavhengige grunnplankomitéer på fabrikker og arbeidsplasser, som arbeidernes ekte stemme. Disse komitéene bestreber seg på å knytte sammen arbeidere på tvers av bransjer, og over landegrensene, for å forsvare arbeidsplasser, levestandarder og arbeidsbetingelser.
Byggingen av nye organisasjoner for arbeiderklassekamp må kombineres med utviklingen av en massebevegelse for å få en slutt på pandemien, voksende økonomisk usikkerhet, og utsiktene til krig, en massebevegelse som slåss for omorganiseringen av det sosiale og økonomiske liv på en sosialistisk basis, for å imøtekomme menneskelige behov, ikke privat profitt.