Leni Robredo, Filippinenes visepresident og den førende kandidaten i 2022-presidentvalget for den borgerlige opposisjonen til Duterte, fortalte en forsamling av militærseniorer fredag 26. november at hun støtter deres antikommunistiske spesialstyrke. Robredos støtte til Duterte-administrasjonens fascistiske Nasjonale spesialgruppe for å få slutt på lokal kommunistisk væpnet konflikt (NTF-ELCAC) [National Task Force to End Local Communist Armed Conflict] er nok en demonstrasjon av hennes valgkampanjes høyreorienterte karakter.
Først an i løypa for valget i mai så langt, ifølge de nåværende meningsmålingene, er valgseddelen til Ferdinand Marcos Jr. / Sarah Duterte-Carpio. Parhestene, som er henholdsvis sønn av den tidligere diktatoren og datter av den nåværende fascistiske presidenten, fører en høyreekstrem valgkampanje som søker å få rehabilitert Marcos’ krigsrettsregime, og få eskalert Dutertes blodige lov-og-orden-styre.
Sittende president Rodrigo Duterte, som ikke kan stille for nok en periode, har den siste tiden tapt en betydelig grad av styringsklassens støtte, og er nå i skarp strid med Marcos Jr., så vel som med sin egen datter. Senator Bong Go, Dutertes kårne presidentkandidat og hans høyre hånd, kunngjorde 30. november at han trakk sitt kandidatur for presidentvalget.
En god del av det politiske etablissementet har konsolidert seg bak parhestene Marcos/Duterte-Carpio. Tidligere president Joseph Estrada har gått sammen med hans erkefiende, tidligere president Gloria Macapagal-Arroyo, for å støtte Marcos-kampanjen.
Det er også andre borgerlige kandidater, alle av markert høyreorientert karakter. Manny Pacquiao, bokseren som ble senator, er en sterk tilhenger av dødsstraff og går inn for å senke kriminalitetsalderen ned til tolv år. Senator Panfilo Lacson ledet torturapparatet til Marcos-diktaturet. Manila-borgermester Isko Moreno ønsker å anvende Dutertes morderiske krig mot narkotika, for å målrette kinesiske immigranter.
Visepresident Robredo framstår som det humane, anstendige unntaket fra denne gjengen reaksjonære skurker. Robredo, partileder for det lengestående og innflytelsesrike Liberal Party (LP), er også Washingtons foretrukne kandidat.
I løpet av de fem siste årene har Duterte endret de filippinske økonomiske og diplomatiske relasjonene vekk fra Washington og over i retning Beijing. En betydelig del av den filippinske kapitalen, som ønsker å sikre penger til infrastruktur som ikke kom fra USA, har støttet denne manøveren. Marcos lover å videreføre denne politikken, og kreftene som er samlet rundt hans valgkampanje er alle assosiert med den.
Robredo og Liberal Party representerer sjikt av den filippinske eliten som fortsatt er tilknyttet Washington, landets tidligere kolonimakt. Hun har mottatt støtte fra 1Sambayan, et parti organisert i 2021 med fokus på filippinske krav på øyer i Sør-Kinahavet, og opposisjon mot Kina. Robredo nølte lenge med å kunngjøre hennes kandidatur, men så hadde den amerikanske charge d'affaires et møte med henne, og dagen etter kunngjorde hun at hun ville stille som presidentkandidat.
Robredos appell er framfor alt til betydelige deler av middelklassen. Dette sjiktet er bekymret for sosial ustabilitet og klasseuro, og ønsker seg en kandidat for lov-og-orden, men blir samtidig satt ut av Dutertes vulgære ytterpunkter. For dem representerer Robredo et vennligere ansikt, og et mer moderat autoritært styre.
Visepresident Leni Robredo er advokat og enke etter Jesse Robredo, en populær innenriksminister fra Benigno Aquino III-administrasjonen. Etter at hennes mann i 2012 døde i ei flyulykke stilte hun året etter til valg for Kongressen. Hun ble i 2016 valgt til visepresident, og beseiret den gang Ferdinand Marcos Jr. for stillingen, med en syltynn margin.
Det er klare historiske presedenser for Robredos kandidatur, og framfor alt valgkampanjen til Corazon Aquino mot Marcos i 1986, der hun kandiderte som husmor og enke, en human og ikke spesielt politisk person som ble kastet inn i politikken for å motarbeide en tyrann. Aquinos valgkampanje skjulte det faktum at var leder for en av de rikeste og mektigste sukkerplantasjeklanene i landet. Da hun så tiltrådte embetet, skeinte hun drastisk over til høyre, og knuste alle former for folkelig motstand med væpnet makt.
Robredo er styreleder for Liberal Party, et av de mest innflytelsesrike partiene i landets historie. Hun stiller imidlertid nå som om hun er en uavhengig kandidat, uten offisiell tilknytning til hennes eget parti. Hun har forkastet LPs tradisjonelle gulfarge, og driver sin valgkamp ikledd rosa. Denne listen uttrykker hennes bevissthet om at LP er bredt diskredittert. Aquino-klanens parti, assosiert med post-Marcos-demokratiet, forrådte gjentatte ganger befolkningens demokratiske forhåpninger i kjølvannet av at diktatoren ble skjøvet ut.
World Socialist Web Site har konsekvent understreket at Robredo fører en høyreorientert valgkampanje. På hennes senatorliste har hun samlet ei rekke reaksjonære figurer, deriblant Antonio Trillanes, ansvarlig for flere militærkuppforsøk, så vel som flere tidligere Duterte-allierte som nylig har brutt med presidenten.
Robredo-kampanjens høyreorienterte karakter kom skarpt til uttrykk den 26. november da hun holdt en sikkerhetsbrifing med militære ledere i Camp Aguinaldo. Hun fortalte militærforsamlingen: «Jeg vil gjerne adressere elefanten i rommet, kasi (fordi) jeg har blitt sitert så mange ganger allerede for at jeg er for avskaffelsen av NTF-ELCAC. Og jeg vil i dag understreke at jeg er fullt og helt for dens [NTF-ELCACs] mandat og funksjoner.»
Den antikommunistiske spesialstyrken NTF-ELCAC, som Robredo erklærte sin støtte for, ble etablert i desember 2018 av Duterte-administrasjonen, som et instrument for å undertrykke dissens. Spesialstyrken ble tildelt et svimlende årlig budsjett på 20 milliarder pesos ($ 415 millioner). Som del av Antiterrorismerådet [Anti-Terrorism Council], er den autorisert til å utføre avlyttinger uten arrestordre, overvåkning og arrestering uten rettslig arrestordre i opptil 24 dager, av enhver som anklages for terrorisme.
I løpet av de to siste årene har aktivister, studenter, arbeidere og småbønder, så vel som prominente offentlige personer, blitt anklaget av NTF-ELCAC for å være kommunister. Noen av disse personene har blitt drept i regjeringsraid. NTF-ELCAC er et tungt finansiert og morderisk apparat for McCarthyisme.
Robredo fortalte imidlertid under sikkerhetsbrifingen at hun var motstander av «hensynsløs rødmerking». Dette var en henvisning til det faktum at hun selv tidligere ble fordømt som en kommunist av talspersonen for nettopp den spesialgruppa som utfører arbeidet hun nå støtter.
Robredos støtte til NTF-ELCAC er i kontinuitet med hele hennes politiske karriere.
Den 6. desember 2017 kunngjorde Robredo at hun støttet president Rodrigo Dutertes erklæring at Filippinenes Kommunistparti (CPP) var en «terroristorganisasjon». Hun la til: «Alle regjeringens trekk for å bryte vold, illegale aktiviteter, og terroristiske aktiviteter, vi er enige med dem.» Hun sammenlignet CPP med terroristen Abu Sayyaf, og med ISIS.
På tilsvarende måte støtter Robredo videreføringen av Dutertes krig mot narkotika, et morderisk korstog som har resultert i anslagsvis 30 000 fattige filippineres død. Robredo uttalte til avisa Philippine Daily Inquirer at hennes administrasjon ville fortsette krigen mot narkotika.
Hun uttalte: «Etter min overbevisning, så snart Styret for farlig narkotika (Dangerous Drugs Board) sitter som leder, da vil planen ikke bare være ‘drep, drep, drep’, men planen vil være mer omfattende – tung på forebygging, tung på rehabilitering.» Med andre ord, hennes plan ville ikke utelukkende gå ut på å drepe; hun avviste imidlertid ikke drap, hun la bare til andre teknikker også.
Kritisk viktig for Robredos kalkyler er den grenseløse opportunismen til det stalinistiske Filippinske Kommunistpartiet (CPP), som har gjort alt hva det kan for å gi hennes kandidatur deres støtte. De forskjellige politiske organisasjonene som følger den politiske linja til CPP – Makabayan, Bayan, Bayan Muna – har vist at de er villige til å støtte hennes valgkampanje selv om hun offentlig avviser enhver allianse med dem.
CPP er intenst sensitivt for den rådende opinion i småborgerskapet; det sosiale sjiktet partiet representerer. En betydelig del av dette sosiale sjiktet stiller seg bak Robredo, og CPP prøver å få brakt massestøtte inn bak denne orienteringen.
Jose Ma. Sison, CPPs grunnlegger og ideologisk leder, erklærte den 21. november at Robredo er «den mest troverdige av opposisjonens presidentkandidater», og til tross for at hun har nektet å akseptere Makabayans støtte, uttalte han: «Vi trenger fortsatt å danne en enhetsfront.»
Leni Robredos tilslutning til den fascistiske spesialstyrken NTF-ELCAC er en tydelig demonstrasjon av den høyreorienterte karakteren av hennes politikk. Bak hennes valgkampanjes smilende rosa fasade lurer det autoritært styre og undertrykking.