Den politiske krisen i Kazakhstan, som startet 2. januar [engelsk teks] med masseprotester mot prisøkninger på naturgass, har blitt fokuspunkt for geopolitiske og sosiale spenninger på tvers av hele Sentral-Asia.
Med støtte fra Kreml har president Kassym-Jomart Tokayevs regjering slått ned på protestene med ekstraordinær vold, som har forvandlet landets største by Almaty til en krigssone.
Militære sjekkpunkter er nå satt opp over hele landet, og president Tokayev har beordret troppene til «å skyte uten forvarsel». Rapporter, som har blitt avvist av den kazakhiske regjeringen, indikerer at minst 164 personer er drept. Regjeringen har bekreftet arresteringen av mer enn 4 000 personer i landets største by Almaty, hvor en «antiterroraksjon» for å «rydde gatene» fortsatt pågår.
Internett var angivelig utilgjengelig for 95 prosent av befolkningen i forrige uke. Nedstengningen av internett forstyrret ikke bare kommunikasjoner, men også matforsyningene, og har utløst matmangel og et stormløp på bankene for å besørge seg kontanter.
2 500 russiske tropper ble torsdag utplassert til Kazakhstan, innenfor rammeverket av Den kollektive sikkerhetsorganisasjonstraktaten, Collective Security Treaty Organization (CSTO), i det som er denne alliansens første militærintervensjonen siden den ble dannet i 1992, for nesten 30 år siden. Hundrevis av tropper har også ankommet fra Hviterussland, og fra andre av alliansens medlemsland.
Ifølge den russiske avisa Nezavisimaya Gazeta var det Russlands president Vladimir Putin som orkestrerte intervensjonen, og han skal ha brukt hele forrige uke på telefonen, årets viktigste ferieperiode i Russland. Mange russiske mediekanaler har fordømt protestene som «pogromer», mens Kreml hevdet de var et resultat av «innblanding utenfra».
Den raske militærintervensjonen fra CSTOs side var først og fremst motivert av det post-sovjetiske oligarkiets frykt for at de sosiale protestene kunne spre seg over hele regionen. Som i Kazakhstan, med en økonomi hardt rammet av pandemien, er inflasjon og stigende energipriser store bekymringer for arbeidere. Styringsklassen er seg meget bevisst at de underliggende årsakene til masseprotestene – et enormt raseri over sosial ulikhet, tre tiår etter gjenopprettingen av kapitalisme i det tidligere Sovjetunionen – også kan utløse protester og streiker i deres land.
Men selv om protestene som startet i gruvebyen Zhanaozen godt kan reflektere langstrukne økonomiske og sosiale misbehag, ser det ut til at de voldelige sammenstøtene som startet tirsdag i forrige uke i byen Almaty har vært resultat av en konflikt innen statsapparatet og styringsklassen. Den ene siden er sentrert rundt nåværende president Kassym-Jomart Tokayev, og den andres samlingspunkt er familien til landets tidligere president Nursultan Nazarbayev, og deres allierte.
Den 81 år gamle Nazarbayev, en tidligere stalinistbyråkrat som hadde tilsyn med gjenopprettingen av kapitalismen i Kazakhstan, og nå har en estimert nettoformue på $ 1 milliard, styrte Kazakhstan fra 1991 til 2019, da han formelt overlot presidentembetet [engelsk tekst] til Tokayev, også en tidligere stalinistbyråkrat. Nazarbayev og hans familie, med store eierandeler i landets olje- og gassektorer, var imidlertid ansett å ha politisk kontroll over landet, og store deler av økonomien.
Tokayev fjernet tirsdag i forrige uke Nazarbayev fra stillingen som leder av Sikkerhetsrådet og utpekte seg selv som hans etterfølger. Tokayev fjernet også flere av Nazarbayevs familiemedlemmer fra innflytelsesrike stillinger, og sparket sjefen for sikkerhetstjenesten, Karim Masimov, en av Nazarbayevs nærmeste allierte. Masimov ble fredag arrestert og siktet for høyforræderi. Han kan risikere opptil 15 års fengsel. Tokayev avskjediget også regjeringen og utnevnte flere av sine egne nære allierte til nøkkelposisjoner i regjerings- og sikkerhetsapparatet.
Sentral-Asia-eksperten Arkadi Dubnov uttalte seg til det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel, der han sa: «Uansett hvilken tilstand Nazarbayev selv måtte befinne seg i, det er hans klan og hans krets, og de kontrollerer tilsynelatende deler av sikkerhetsstyrkene. Tokayev konfronterte umiddelbart seriøs opposisjon [etter at han fjernet Nazarbayev]: I stedet for kaotiske, uorganiserte, sivile protester, dukket en tredje styrke opp på gatene, som etter min oppfatning var ledet av noen i ledelsen av sikkerhetsstyrkene.»
Krisen i Kazakhstan har sendt sjokkbølger gjennom hele regionen. Målt etter territorium er Kazakhstan det niende største landet i verden, og det har enorme mineralressurser. Det går mange rørledninger for gass og olje på tvers av hele landet, og Kina er en stor mottaker av råvarer derfra.
Nikkei Asia bemerket innvirkningen av uroen i Kazakhstan på kryptovalutaer:
Mange som bedriver mining av kryptovalutaer [o. anm.: datamaskindreven verifisering av transaksjoner, såkalte hash-kalkyler], hadde flyttet til Kazakhstan for å dra nytte av den billige elektrisiteten der, etter at nabolandet Kina, den gang et annet ledende knutepunkt, i mai 2021 forbød disse operasjonene. Kazakhstan var i august ansvarlig for anslagsvis 18 % av den globale hash-raten, nest etter USA, ifølge Cambridge Center for Alternative Finance.
En langvarig frakobling av Internett kan tvinge bitcoin-miners i Kazakhstan til å stenge ned operasjonene, eller til å flytte andre steder. ‘Spekulasjoner om at disse operatørene deretter kunne selge ned deres bitcoins utløste et salgsskred,» sa lederen for en stor japansk kryptovalutabørs.
Spesielt Kina har uttrykt stor bekymring for krisens potensielle geopolitiske implikasjoner. Kazakhstan er kritisk for Kinas Belte-og-Vei-initiativ (BRI), og Beijing har også betydelige investeringer i Kazakhstans olje- og gassektorer.
Kinas president Xi Jinping uttrykte fredag hans fulle støtte til Tokayevs tilslag mot protestene, og forsikret ham at Kina kunne besørge økonomisk og annen bistand til [den politiske hovedstaden] Astana. Xi advarte spesielt mot enhver ekstern intervensjon i krisen.
Kinesiske analytikere som har snakket med Global Times, en haukete nyhetskanal nært tilknyttet den kinesiske regjeringen, har beskrevet begivenhetene i Kazakhstan som en «fargerevolusjon», samtidig som det ble advart for at USA kunne gripe inn for å destabilisere situasjonen ved Kinas vestlige grenser. Kazakhstan grenser til provinsen Xinjiang, som er hjemstavn for mye av Kinas uigurbefolkning. Mange uigurer bor også i Kazakhstan. Uigurbefolkningen på begge sider av grensa er forbundet gjennom familiebånd og mangeårige økonomiske forbindelser. Angivelige bekymringer for brudd på kinesiske uigurers menneskerettigheter har vært en sentral planke i amerikansk imperialismes agenda.
Beijing frykter uten tvil at enhver uro i Kazakhstan raskt kan smitte over grensa, og at spesielt USA kan intervenere for å underbygge etniske spenninger både i Kazakhstan og Kina.
USA og EU har så langt vært relativt tilbakeholdne i deres responser. I markant kontrast til den pågående aggressive kampanjen mot Russland over Ukraina uttrykte amerikanske og EU-tjenestemenn bekymring for Russlands tiltakende innflytelse i Kazakhstan etter CSTOs militærintervensjon, men holdt igjen fra å fordømme den.
Jen Psaki, pressesekretær i Det hvite hus, sa: «Verden vil selvfølgelig ha et våkent øye for brudd på menneskerettigheter, og handlinger som kan legge til rette for beslagleggingen av kazakhiske institusjoner, og vi oppfordrer CSTOs kollektive fredsbevarende styrker og personell for rettshåndhevelse, til å opprettholde de internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene, for å kunne støtte en fredelig løsning.» Hun la til at situasjonen i Kazakhstan ikke vil ha noen innvirkning på samtalene om Ukraina, mellom USAs president Joe Biden og Putin, planlagt å begynne på mandag.
En vesentlig faktor for imperialistmaktenes respons er det faktum at de, ikke mindre enn de post-sovjetiske oligarkiene, er dypt bekymret for en potensielt bredere bevegelse innen arbeiderklassen i Kazakhstan og videre utover, spesielt under betingelser med ei bølge av omikrontilfeller og arbeiderkamper i USA. De er også bekymret for trusselen reist for de økonomiske interessene til petroleumselskaper som ExxonMobile og Chevron, som har investert titalls milliarder dollar i kazakhiske oljefelt.
Det Washington-baserte magasinet Politico skrev fredag at mens Russlands militærintervensjon kan øke landets innflytelse i Sentral-Asia, «var det best om Joe Biden og hans team, så vanskelig det enn måtte være, så fra sidelinja på at den nåværende skrekken utfolder seg». Financial Times, britisk finanskapitals talerør, publiserte en gunstig profil av Tokayev, og bemerket: «Der landet nå rystes av protester, må lederen søke stabilitet og unnslippe arven fra hans forgjenger Nazarbayev.»