I denne andre delen av intervjuet med Lucas Ferrante snakker forskeren fra Nasjonalinstituttet for Amazonasforskning (INPA) om den kriminelle uaktsomheten ført av den brasilianske regjeringen til den fascistiske presidenten Jair Bolsonaro og hans lokale allierte, med implementeringen av politikken for flokkimmunitet i Manaus, og den kriminelle politikken ført mot Brasils urbefolkninger under pandemien.
Les del én av intervjuet her.
Manaus: Uaktsomhet som resulterte i en «pandemiforbrytelse med dødelige resultater»
Alle advarslene som Lucas Ferrante og hans samarbeidspartnere publiserte i verdens mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter de første månedene av pandemien ble ignorert av guvernøren i Amazonas, Wilson Lima, en lokal alliert av Bolsonaro. To ganger, i april 2020 og januar 2021, sjokkerte Manaus verden med bilder av massegravene som ble anlagt for Covid-19-ofre, og av desperate pasienter som døde av sykehusenes mangel på oksygen.
Ferrante forteller at etter disse publiseringene «kontaktet de Offentlige påtalemyndighetene for Amazonas ... meg for å delta i et teknisk notat. Jeg koordinerte dette tekniske notatet, og vi fortalte dem at Manaus ville trenge en nedstengning den 1. juni 2020. På nettopp den datoen bestemte guvernøren i Amazonas å åpne ikke-essensielle aktiviteter i delstaten.»
Så, gjennom andre halvdel av 2020, «presenterte jeg epidemiologiske modeller som viste at Manaus ville få ei ny bølge... Vi ble fullstendig ignorert, de spredte til-og-med falske nyheter, bakvaskelser. Jeg, som var leder for studiene, mottok drapstrusler. Det var politiske represalier.»
«Jeg har til-og-med presentert de epidemiologiske modellene for Amazonas lovgivende forsamling, og for delstatens helsekommisjon. Medlemmene spurte meg i november 2020 [begynnelsen av den andre bølga]: ‘Du sier at om to måneder vil Manaus ha seks tusen dødsfall. Hvordan vil vi komme til å tredoble antallet dødsfall?’ Og i januar 2021, på toppen av den andre bølga, hadde vi 6 500 døde av Covid. På det tidspunktet av pandemien hadde Manaus registrert to tusen dødsfall.»
Og «det ble en kollaps av helsevesenet,» fortsetter Ferrante. «[Bolsonaros tidligere helseminister general Eduardo] Pazuello tillot at det ble en oksygenmangel. Hva er den ideelle strategien for å transportere oksygen til Manaus? Dersom det er et presserende behov, da med fly, med det brasilianske flyvåpnet. Om det er et midt-til-langsiktig behov, da med båt via Madeira-elva, som er mye billigere, mye raskere enn det som ble valtgt. På den tiden var Madeira-elven på en flomhøyde og var fullt seilbar. I løpet to dager ville oksygenet vært i Manaus.»
«Minister Pazuello bestemte imidlertid, sammen med Det nasjonale transportdepartementet (DNIT), å sende oksygenet via motorveien BR-319, en transportering som var et kampanjeløfte fra Bolsonaro-administrasjonen ... Det tok seks dager før det ankom Manaus. Den dårligste logistiske strategien ble valgt ... bare for å promotere lobbyvirksomhet for Bolsonaros kampanjeløfte.»
«Manaus skulle ikke ha gått tomt for oksygen. Vi varslet fire måneder i forveien, og pekte på de to nødrutene og de midt-til-langsiktige transportveiene som var billigere og raskere. Ansvarlige for de dødelige resultatene var tidligere minister Pazuello og republikkens president, Jair Messias Bolsonaro, med deres uaktsomhet.»
Ferrante påpekte også rollen til Manaus’ Industri-kompleks, et industriknutepunkt med rundt 600 industrier, som direkte og indirekte sysselsetter en halv million mennesker, og på gjenåpningen av skolene, for at den andre bølga av Covid-19 eksploderte i Manaus.
«Industrien i Manaus stoppet aldri under hele pandemien,» fastslo han. «Før det, og da den andre bølga startet, var det de industrielle nabolagene som presenterte flest tilfeller av Covid. Så industrier og fabrikker bidro uten tvil til spredningen av Covid, også fordi deres protokoller ikke var like effektive.»
«Dette holdt pandemien aktivt gående med en konstant overføringsrate i samfunnet, [som] bidro til framveksten av den andre bølga ... [Men] en situasjon som var stabil eksploderte med gjenopptakingen av tilstedeværende klasseromundervisning.»
«I flere møter med De offentlige påtalemyndighetene, Amazonas’ lovgivende forsamling, delstatsregjeringen og delstatens Helsesekretariat advarte vi for at gjenopptakingen av tilstedeværende klasseromundervisning [i slutten av september 2020] ville utløse den andre bølga. Nøyaktig 21 dager senere startet den andre bølga, og i januar 2021 kollapset helsevesenet.»
«Strategien med å promotere gjenopptakingen av tilstedeværende klasseromundervisning tidligere enn andre [brasilianske] delstater ble orkestrert av republikkens president [Jair Bolsonaro] og Wilson Lima, guvernøren i Amazonas, med det formål å føre Manaus til «flokkimmunitet». ... Dette førte ikke til flokkimmunitet, men til framveksten av en ny variant, gamma, som i dag er ansvarlig for to tredjedeler av dødsfallene i Brasil. Det er en pandemiforbrytelse som har resultert i død, begått av republikkens president, guvernøren i Amazonas og den tidligere helseministeren, som bekreftet av rapporten fra CPI [det brasilianske Senatets parlamentariske granskningskommisjon]. Vi har også bekreftet i en vitenskapelig artikkel i Journal of Racial and Ethnic Health Disparities at denne handlingen var opphav til gammavarianten. Denne er allerede fagfellevurdert og publisert som vitenskapelige data. Det er fakta.»
«Noen juridiske eksperter var motvillige til å innrømme denne pandemiforbrytelsen som resulterte i død, for som de sa, Bolsonaro skapte ikke pandemien. Det gjorde han ikke, men han, Pazuello og guvernør Lima besørget opphav for gammavarianten, med politisk uaktsomhet, og de oppmuntret til en villedet offentlig politisk orientering med å forsøke å få befolkningen til flokkimmunitet.»
Rollen til hydroksyklorokin [‘hydroxychloroquine’] i Manaus-krisen
Hydroksyklorokin spilte en sentral rolle i Bolsonaro-administrasjonens politikk for «flokkimmunitet» gjennom hele pandemien, spesielt i Manaus under den andre bølga. Da det var oksygenmangel i byen anbefalte regjeringen bruk av hydroksyklorokin som del av det såkalte «Covid-settet» for Manaus’ helsevesen som var under kollaps.
Ferrante hevder at Bolsonaros frenetiske promotering av hydroksyklorokin som en kvakksalverkur mot Covid-19 førte til at folk trodde «medikamentet ville løse problemet, og at de ikke trengte å forbli hjemme [og isolere seg]. Derfor bidro det til å øke overføringen i samfunnet.»
Han fortsetter: «Det er en studie publisert i The New England Journal of Medicine som gjennomgikk effektene av hydroksyklorokin. Medikamentet forlenger innleggelsestiden på sykehus med gjennomsnittlig tre dager, det øker risikoen for død og behovet for ventilering, og det øker alvorlighetsgraden av symptomene og pasientens virusmengde. Hva skjedde så? Pasienter som var avhengige av lengre sykehusinnleggelser, med behov for intubasjon på grunn av hydroksyklorokin, og et mye verre scenario, inkludert høyere risiko for død. Dette forverret helsevesenets kollaps. Et medikament ble gitt som forverret Covid-pasienters tilstand, og fordret i gjennomsnitt tre dager lengre på sykehus for hver pasient som fikk hydroksyklorokin. Da dette fant sted midt under en kollaps var det veldig alvorlig. Tre dager for én pasient var avgjørende for å kunne besørge ledige sengeposter for andre. Ta så i betraktning alle som fikk hydroksyklorokin, når du forlenger liggetiden med tre dager.»
«Dette var også president Bolsonaros og helsedepartementets, og spesielt tidligere minister Pazuellos ansvar, fordi det å presse på med dette initiativet [bruken av hydroksyklorokin] bidro til helsevesenets kollaps i Manaus, og det økte antallet dødsfall under den andre bølga.»
Covid-19-pandemien og statsforbrytelser mot urfolkninger
Under presidentvalgkampen i 2018 uttalte Bolsonaro på et av hans møter: «Der det er et urbefolkningsområde, der er det rikdom under bakken. Det må vi endre ... det vil ikke bli en tomme avgrenset for urbefolkninger, eller noen quilombola-områder [i løpet av min periode].» Denne politikken har blitt implementert siden han tiltrådte i 2019.
De fleste av de 775 000 av urbefolkningsopphav i Brasil befinner seg i den nordlige regionen av landet, spesielt i delstaten Amazonas, fordelt på 436 landområder tilkjent urbefolkninger, over et område som tilsvarer 14 prosent av det nasjonale territoriet. Lucas Ferrante erkjente raskt at pandemien kunne føre til økte brudd på urbefolkningenes rettigheter, spesielt inntrengninger på deres landområder, og trusselen som en smittsom sykdom som Covid-19 utgjorde for disse befolkningene, og publiserte i april 2020 et brev i Science som presenterte tiltak for å beskytte dem.
Ifølge Ferrante: «Vi snakket [i brevet] om behovet for sosial isolering, inkludert det å unngå flytrafikk til Amazonas, og å unngå båttrafikk. Denne isoleringen ville hovedsakelig vært avgjørende for å forhindre at viruset spredte seg innover i landet. Og vi klassifiserte også urbefolkningene som en prioritert risikogruppe som måtte vaksineres på grunn av genetiske faktorer. Luftveisviruser har alltid blitt anvendt som våpen mot urbefolkninger.»
Ingen av disse advarslene førte til implementering av offentlige retningslinjer for å beskytte Brasils urbefolkninger. Tvert imot. I 2020, det første året av pandemien, tiltok inntrengningene på urbefolkningers områder med 137 prosent sammenlignet med i 2018. Vaksineringsraten blant urbefolkningene, som har en historikk for bred tilslutning til vaksineringskampanjer i landet, er omtrent 50 prosent, mye lavere enn den på 70 prosent for Brasils totalbefolkning. Først tidligere i år opprettet Bolsonaro-administrasjonen en komité for å beskytte urbefolkninger fra Covid-19.
Igjen ifølge Ferrante: «Vi har i flere publikasjoner pekt på spesifikke provisoriske tiltak, eller til-og-med på presidentdekreter fra Bolsonaro selv ... med prosjekter for å bevæpne grunneiere og favorisere gruppene som trenger inn på urbefolkningenes landområder. Han bevæpner disse gruppene og demonterer miljølovgivningen og håndhevingen til deres fordel, og benekter urbefolkningene grunnleggende rettigheter, medisinske forsyninger og sågar drikkevann. Ricardo Salles, tidligere miljøminister, har til-og-med straffet inspektører fra Det brasilianske instituttet for miljø og fornybare naturressurser (Ibama) som på riktig måte inspiserte urbefolkningssområder i [delstaten] Pará. Dette er en prosess bygget for genocid.»
En av artiklene «reiser spørsmål ved den føderale regjeringens intensjon med å klassifisere gullgruvearbeidere og storfe-ranchere som tradisjonelle befolkninger. Dette er latterlig. Dermed skal de ha rett til disse urbefolkningsområdene. Vi viser at det er mer enn 20 000 som leiter etter mineraler på Yanomami-landområder [i delstatene Amazonas og Roraima], som anvender koronaviruset som et våpen mot disse urbefolkningene.» Han forteller videre at i en annen artikkel, «viser vi at bortgangen av en urbefolkningsleder, en cacique, representerer utryddingen av ei etnisk gruppe, fordi deres kunnskap er muntlig, overført av deres eldste, som tilhører ei risikogruppe».
Motorveien BR-319, som Bolsonaro-regjeringen anvendte for å transportere oksygen til Manaus, har mesteparten av dens nesten 900 km uten asfaltdekke siden den ble anlagt i 1988, der den forbinder Manaus med Porto Velho, hovedstaden i [delstaten] Rondônia. Ferrantes arbeid har påpekt at det langs motorveien eksisterer en kombinasjon av avskoging og trusler mot urbefolkningene.
«Vi fikk to artikler publisert 21. januar, den ene i Science og den andre i Nature, om urbefolkningsproblematikken og en ny syklus for avskoging av Amazonas. Denne nye publiseringen i Nature viser at via BR-319-motorveien finner det sted en ny syklus med avskoging i Amazonas. Soyabønneplantere fra Mato Grosso do Sul migrerer til Rondônia, og skaffer seg land til en ekstremt høy verdi fra storfe-ranchere, og disse storfe-rancherne, som har fått inn veldig store summer penger, kjøper seg så billig land langs motorveien BR-319.
«I en annen artikkel som vi publiserte i fjor ... viste vi et nettverk av landtilegninger langs BR-319, inkludert inntrengning på urbefolkningsområder der inntrengerne anvender koronaviruset som et våpen for å desimere disse populasjonene ... Og hastigheten på avskogingen langs motorveien BR-319 er tre ganger større enn for helheten av Amazonas. Vi demonstrerte i den artikkelen at avskogingen startet etter løftet om å asfaltere veien i 2015.
«Det bor mer enn 18 000 mennesker av urbefolkningsopphav i området mellom elvene Purus og Madeira og i området som er berørt av BR-319-motorveien, som skal konsulteres [om rett til asfaltering av motorveien] slik det er etablert av ILO-konvensjon 169 ... men [regjeringen] nekter å rådføre seg med dem. Dette representerer også et brudd på urbefolkningers rettigheter.»