I Kinas hittil mest åpenhjertige kommentarer om den tiltakende amerikanske konfrontasjonen med Russland over Ukraina, advarte Kinas utenriksminister Wang Yi Washington og deres allierte om ikke å «blåse opp krisen». Han oppfordret alle parter til å «forholde seg rolig, og avstå fra å gjøre ting som stimulerer spenning».

Wang kom med uttalelsene i et online-møte sist torsdag med USAs utenriksminister Antony Blinken. Biden-administrasjonen og amerikanske medier har bevisst produsert ekstreme spenninger over Ukraina, ved gjentatte ganger å erklære at Russland er på vei til å invadere – en påstand som selv den ukrainske presidenten offentlig har benektet.

Wang signaliserte klart og tydelig Beijings støtte til Moskva, der han erklærte at Russlands «rimelige sikkerhetsbekymringer må tas på alvor, og løses». Russland har gjentatte ganger oppfordret USA og deres europeiske allierte å garantere at Ukraina ikke blir innlemmet som NATO-medlem – et trekk som ville bringe den USA-ledede militæralliansen opp til den russiske grensa.

Med en indirekte henvisning til NATOs ekspansjon inn i Øst-Europa siden oppløsingen av Sovjetunionen i 1991, sa Wang poengtert til Blinken at europeisk sikkerhet ikke kan garanteres ved å «styrke eller engang utvide militære blokker».

Kinas opposisjon mot aggressive amerikanske trekk i Ukraina er knyttet til bekymringer om Washingtons advarsler om en mulig kinesisk invasjon av Taiwan – påstander som i likhet med dem rettet mot Russland, har blitt tatt ut av løse lufta. Biden-administrasjonen har utnyttet disse ubegrunnede påstandene om «kinesisk aggresjon» som påskudd for å styrke båndene med Taiwan, og har med det brutt lengestående amerikanske diplomatiske protokoller om øyas status.

Wang erklærte at USAs holdning overfor Kina ikke har endret seg vesentlig siden president Biden samtalte med hans kinesiske kollega Xi Jinping i november. Kinas utenriksminister beskyldte USA for å fortsette å gjøre feilgrep i relasjon til Kina, «og forårsake nye sjokk i relasjonen mellom de to landene». Han advarte USA mot å leke med ilden over Taiwan, som Kina ser på som en renegatprovins, og mot «innblanding» i vinter-OL i Beijing, som starter på fredag.

Seinere denne uka skal Xi møte Russlands president Vladimir Putin, som flyr til Beijing for å delta på OL-arrangementet, delvis for å demonstrere hans motstand mot den USA-ledede diplomatiske boikotten av vinter-OL. Dette vil bli Xis første personlige møte med et utenlandsk statsoverhode siden mars 2020, da han møtte Pakistans president.

Da spenningene tiltok over Ukraina holdt Putin og Xi et online-møte ved midten av desember, der den russiske presidenten skal ha kalt Xi hans «kjære venn», og da skal ha sagt at relasjoner mellom de to landene hadde nådd «et enestående høyt nivå».

Xi oppfordret til større felles bestrebelser for effektivt å ivareta begge lands sikkerhetsinteresser, ettersom «visse internasjonale krefter» blandet seg inn i Kinas og Russlands indre anliggender, og «trampet på folkeretten» under dekke av menneskerettigheter.

En jevn strøm av kommentarer i amerikanske og europeiske medier spekulerer på den tiltakende styrken i relasjonene mellom Moskva og Beijing, konsekvensene av en USA-ledet konflikt med Russland, og utsiktene til at Kina «drar fordel» av Ukraina-krisen for å invadere Taiwan.

En Financial Times-artikkel publisert i dag, langs disse linjene, har tittelen «Ukraina-konflikten setter lys på de utdypende båndene mellom Beijing og Moskva.» Dens «bevis» for Kinas intensjoner er raljeringene fra en høyreorientert kinesisk nasjonalistblogger, som erklærer at Ukraina-krisen «vil bli en historisk anledning for oss til å få løst Taiwan-problemet».

Argumentasjonens spinkle karakter gjenspeiler den amerikanske propagandaens forvirrede verden, der oppdiktede trusler om russiske og kinesiske invasjoner brukes for å berettige amerikanske militærprovokasjoner mot begge land. Samtidig som USA og landets allierte satte tropper i beredskap og besørget våpen til Ukraina, gjennomførte den amerikanske marinen ei rekke store militærøvelser i Sør-Kinahavet og farvann utenfor Taiwan.

Som Financial Times selv erkjente «forkludret Ukraina-krisen i 2014 Russlands relasjoner til vesten, og drev Moskva inn i Kinas armer.» Eller for å si det mer nøyaktig, tiltakende amerikanske trusler og provokasjoner mot både Russland og Kina, innrettet mot deres oppløsing og underordning, har drevet de to landene inn i en kvasi-allianse.

Kinas støtte for Russland står i kontrast til landets tvetydige svaret på 2014-konflikten, som ble framprovosert av et USA-støttet ytrehøyrekupp i Kiev, som kastet ut en prorussisk ukrainsk regjering. Kina klandret vestlig «utenlandsk innblanding for å ha forårsaket krisen», men støttet ikke Russlands annektering av Krim, eller landets bakking av separatister i Øst-Ukraina.

I 2014 avsto Kina fra å stemme på FN-resolusjoner angående den russiske annekteringen av Krim, og anerkjenner fortsatt ikke Krim som del av Russlands territorium. Samtidig tillot Kina stilltiende, mens landet avviste amerikanske og europeiske sanksjoner mot Russland, kinesiske selskaper, inkludert de enorme statseide bankene, å overholde sanksjonene, for å unngå å bli avskåret fra amerikanske finansmarkeder og det internasjonale banksystemet.

Russland og Kina har imidlertid siden 2014 stadig styrket deres diplomatiske, økonomiske og strategiske relasjoner. Ifølge Financial Times doblet Kinas andel av Russlands utenrikshandel seg fra 10 til 20 prosent i årene fra 2013 til 2021. Under deres møte i desember bemerket Xi og Putin at den bilaterale handelen i de tre første kvartalene av 2021 for første gang hadde passert $ 100 milliarder, og var forventet å sette ny rekord for hele året.

Russland og Kina har styrket deres militære bånd gjennom Shanghai Cooperation Organization (SCO), som ble etablert i 2001. Fra og med 21. januar har Kina, Russland og Iran holdt deres tredje felles marineøvelser i Omanbukta, for å «styrke sikkerhet» og «multilateralt samarbeid». Dette etterfulgte marineøvelser holdt av Russland og Kina utenfor den russiske kysten i Det fjerne østen i oktober, og felles militærøvelser i det nordvestlige Kina i august, som involverte rundt 13 000 soldater og hundrevis av fly, så vel som artilleri, luftvernbatterier og pansrede kjøretøy.

Alexander Korolev, en analytiker basert ved University of New South Wales i Sydney, sa til Financial Times at hyppigere og mer omfattende fellesøvelser, samarbeid om våpenutvikling, regelmessige konsultasjoner om militære- og sikkerhetsspørsmål, og lengegående utveksling av militært personell, gjorde det mulig for det russiske og kinesiske militæret å operere i fellesskap i reelle kriger i framtiden.

Zhao Lijian, talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet, erklærte på hans pressebrifing sist torsdag at Kina og Russland anser deres relasjoner som en prioritet. «Det er ikke noe tak for den gjensidige tilliten mellom Kina og Russland, ingen forbudt sone i vårt strategiske samarbeid og ingen grense for hvor langt vårt lengestående vennskap kan gå,» sa han.

Zhao Mingwen, en tidligere kinesisk diplomat, gjorde et tilsvarende poeng til Financial Times, selv om Russland og Kina ikke er formelle allierte. «Du kunne si vi er enda mer allierte enn allierte,» sa han. De to landene ville støtte hverandre i konflikter dersom de ble provosert av eksterne makter. «Dersom Kina ble tvunget til å forene Taiwan med makt, og USA grep inn, da tror jeg ikke Russland ville sitte stille å se på det,» sa Zhao.

De styrkende militære båndene mellom Kina og Russland i møte med amerikanske trusler framhever den fullstendige hensynsløsheten i USAs utenrikspolitikk. Etter å ha drevet Kina, nå verdens nest største økonomi, og Russland, med deres enorme atomvåpenarsenal, inn i hverandres armer, blåser USA bevisst i glørne for en konflikt over Ukraina. Enhver krig i Ukraina, så langt fra å være en lokal affære, vil true med raskt å eskalere til en katastrofal krig av global skala.