En potensiell krig mellom Ukraina og Russland, framprovosert av USA og NATO, og den økonomiske forpurringen den uunngåelig ville forårsake, ville ha en katastrofal effekt på allerede stigende regionale og globale matvarepriser.

Ukraina – lenge kjent som Europas «brødkurv» – forventes å bli verdens tredje største eksportør av mais og den fjerde største eksportøren av hvete for innhøstingsåret 2021 til 2022, ifølge International Grains Council. I tillegg er den tidligere sovjetrepublikken med 40 millioner innbyggere også en stor eksportør av bygg, solsikkeolje og raps. Russland er i mellomtiden verdens største hveteeksportør, og forventes å eksportere 36,5 millioner tonn hvete for innhøstingsåret 2021 til 2022.

Enhver av de «lammende sanksjonene» som Biden-administrasjonen truer Russland med vil vise seg å bli katastrofal for globale matvarepriser, ved ytterligere å begrense tilgangen på hvete og korn.

Tidlig i januar rapporterte FNs matvareprisindeks at de globale matvareprisene allerede i 2021 hadde steget 28,1 prosent, det høyeste nivået siden 2008. Ifølge FNs seniorøkonom Abdolreza Abbassian flater matvareprisene normalt ut etter at produksjonen stiger for å møte etterspørselen. Det er imidlertid lite sannsynlig at et slikt scenario vil finne sted i 2022.

Abbassian skrev, med henvisning til den høye prisen på grunnleggende råvarer, globale klimaendringer og den uopphørlige globale Covid-19-pandemien, at slike betingelser «etterlater lite rom for optimisme for en tilbakevending til mer stabile markedsrelasjoner, selv i 2022».

En forpurring av ukrainsk eksport vil være spesielt skadelig for land i Afrika og Asia, som Afghanistan, Sudan, Jemen, Libya, Libanon, Indonesia, Malaysia og Bangladesh. Mange av disse landene er allerede ansett som «matusikre», og alle importerer de en stor mengde ukrainsk hvete.

Alex Smith, en mat- og landbruksanalytiker ved Breakthrough Institute, skrev i Foreign Policy: «Av de 14 landene som er avhengige av ukrainsk import for mer enn 10 prosent av deres hveteforbruk står et betydelig antall allerede overfor matusikkerhet, på grunn av pågående politisk ustabilitet eller regelrett vold.»

Det må bemerkes at den «politiske ustabiliteten» som er referert hva angår Jemen, Libya og Afghanistan er et direkte resultat av amerikansk imperialismes kriminelle intervensjoner og kriger.

Mens de fattigere landene i Afrika og Asia ville lide stort ville heller ikke de vesentlige industrilandene i Europa og Nord-Amerika bli spart for en rask økning av matvareprisene forårsaket av en USA-provosert krig i Ukraina.

Tobias Ellwood, senior-MP for De konservative i Underhuset, varslet britiske forbrukere om at de måtte forberede seg på enda høyere matvarepriser.

«Det vil bli stor innvirkning på gass- og oljeprisene, og korn også. Prisen på kjeks, tenk det, vil faktisk øke ganske enkelt fordi Ukraina produserer en tredjedel av verdens korn,» sa Ellwood til Times Radio.

Ukraina selv har allerede blitt rammet av raskt stigende matvarepriser, og administrasjonen til president Voldymyr Zelenskyj har advart ukrainere om å forvente seg et hopp på 10 til 20 prosent i prisene på basismatvarer i 2022.

Matvareprisene i Russland stiger på samme måte også, og var i fjor opp med 7,7 prosent. I desember svarte den russiske regjeringen på krisen ved å sette et pristak for basisvarer som sukker og solsikkeolje. Kreml innførte også eksportavgifter på hvete og korn i et forsøk på å motvirke salg til utlandet.

I begge land er arbeidere tvunget til å bruke en enda større del av deres inntekter på mat enn hva arbeidere i Europa og Nord-Amerika gjør, som for deres del også sliter med raskt stigende inflasjon.

Over 60 prosent av russerne bruker halvparten av deres månedlige inntekter på mat, og gjennomsnittsukrainere bruker tilsvarende mer enn 50 prosent av deres inntekter på mat.

Samtidig som matvareprisene stiger i begge land fortsetter Covid-19-pandemien å infisere og kreve livene til ti tusenvis av russere og ukrainere.

Ukrainas helsedepartement rapporterte 29. januar en dagsrekord med 37 351 nye infeksjonstilfeller, som passerte den forrige rekorden, satt én dag tidligere. Med ytterligere 149 rapporterte dødsfall, passerte landet offisielt 100 000 døde. I november rapporterte landet regelmessig 700 til 800 dødsfall per dag.

I stedet for å implementere noen seriøse forebyggende tiltak foreslo Zelenskyj-administrasjonen at skolene flyttet over på nettet, og han tilbød samtidig en kontantbetaling på $ 37 for å ta vaksinen.

I nabolandet Russland fortsetter omikronvarianten å blåse infeksjonsraten i været. [engelsk tekst]

Samtidig fortsett verdens kapitalistregjeringer å bekymre seg mest med forberedelser for det som ville bli den største militærkonflikten i Europa siden slutten av andre verdenskrig i 1945, mens meningsmålinger både i Russland og USA fortsatt viser utbredt motstand mot en krig over Ukraina.

I Ukraina selv viser meningsmålinger vedvarende at ukrainere først og fremst er bekymret over de stigende kostnadene for mat og energi, og for Covid-19-pandemien, heller enn trusselen om en krig med Russland.

Ifølge en meningsmåling fra desember 2021, utført av Rating, anser 72 prosent av ukrainerne inflasjonen som det mest presserende problemet, der 70 prosent sa landet beveger seg i «feil retning» under Zelenskyj, og mindre enn halvparten tror en krig faktisk vil finne sted, til tross for det krigshissende hysteriet promotert av Biden-administrasjonen.

At Biden-administrasjonen og NATO fortsetter å forflytte seg i retning av krig med Russland, til tross for utbredt arbeiderklassemotstand og bekymringer over raskt stigende inflasjon og den pågående pandemien, er en anklage mot hele kapitalistsystemet.