Russlands finanssystem har blitt kastet ut i turbulens etter at USA og EU innførte vidtrekkende sanksjoner, med det eksplisitte mål å få krasjet landets økonomi, til tross for advarsler om at konsekvensene kan spre seg.

Syv store banker er nå ekskludert fra det internasjonale finansmeldingssystemet SWIFT (Society of Worldwide Interbank Financial Telecommunications). I tillegg har Russlands sentralbank blitt blokkert fra internasjonale operasjoner, for å forhindre at den anvender sine valutareserver på $ 630 milliarder for å støtte landets valuta.

Rubelen har falt i internasjonale markeder med rundt 20 prosent, fra dens allerede lave nivåer, og er nå verdt rundt én US cent. Den russiske sentralbanken doblet tidligere denne uka basisrentenivået til 20 prosent, i et forsøk på å stabilisere valutaen.

Børsen stengte etter kunngjøringen av sanksjonene. Det var ingen handel med rubel-pålydende obligasjoner, og prisene for derivater for å forsikre mot russisk mislighold steg til 37 prosent av obligasjonens pålydende.

Elvira Nabiullina, sjef for den russiske sentralbanken, sa i en uttalelse tidligere denne uka: «Betingelsene for den russiske økonomien er dramatisk endret. Banksektoren opplever nå et strukturelt likviditetsunderskudd.» Det er med andre ord et stort problem å skaffe pengene som er nødvendige for å holde sektoren operativ.

De store imperialistmaktene har ikke lagt skjul på deres mål. De er fast bestemt på å knuse tiltakene regjeringen og finansmyndighetene har iverksatt, der de etter 2014 har forsøkt å isolere det russiske finanssystemet etter innføringen av sanksjoner som respons på innlemmelsen av Krim tilbake i Den russiske føderasjonen.

En høytstående Biden-representant sa på mandag: «Fortet Russland skal bli avslørt som en myte.»

Den franske finansministeren Bruno Le Maire var tidligere denne uka enda mer eksplisitt. Han sa Vesten brukte sanksjoner for å føre «total økonomi- og finanskrig mot Russland, Putin og hans regjering. Vi vil framprovosere den russiske økonomiens kollaps.»

Dette foranlediget en skarp respons fra Dmitrij Medvedev, tidligere russisk president og nå nestleder for Russlands sikkerhetsråd, som framhevet den nåværende situasjonens enorme farer.

«I dag har en viss fransk minister sagt at de har erklært en økonomikrig mot Russland,» meldte han på en tweet. «Pass deres tunger, mine herrer! Og ikke glem at i menneskehetens historie ble økonomikriger ganske ofte til helt reelle.»

Le Maire sa som respons at han ikke burde ha brukt ordet «krig». Han trakk seg imidlertid ikke fra påstanden at målet med sanksjonene var å få utløst en kollaps av den russiske økonomien.

Tiltakene pålagt så langt vil kunne eskaleres i løpet av de kommende dagene og ukene. Det har vært betydelige kommentarer i finanspressen om at de er utilstrekkelige, på grunn av beslutningen om ikke å inkludere et forbud mot salg av russisk olje og gass på internasjonale markeder.

En artikkel i Wall Street Journal sa det var «vanskelig å se en fullstendig kollaps av Russlands økonomi så lenge landet kan fortsette å selge sin olje for nesten $ 100 per fat».

En redaksjonell kommentar i Financial Times beskrev avgrensingen av olje- og gassbetalinger fra sanksjonene som «beklagelig», men sa videre at så lenge Europa forble avhengig av russiske energiforsyninger var sanksjoner mot betalinger «meningsløse».

Selv uten utelukkelse av russisk energi fra det globale markedet bidrar effekten av de nåværende tiltakene til inflasjonsoppsvinget i verdensøkonomien. Prisen på råolje steg til mer enn $ 100 fatet – det høyeste nivå på åtte år. I tillegg til olje stiger også prisene på hvete og andre kornsorter, sammen med viktige industrielle metaller. Hveteprisen er nå på sitt høyeste nivå siden 2008.

Prisstigninger forverrer problemene for [den amerikanske sentralbanken] US Fed og andre sentralbanker. De har det siste året forflyttet seg i retning av å øke rentene som respons på stigningen av inflasjonen, for å prøve å bekjempe presset for høyere lønninger fra arbeidere som har sett deres levestandarder kuttet.

Feds dilemma, der banken seinere denne måneden skal samles for å bestemme de pengepolitiske retningslinjene, er at hevinger av rentenivåene vil måtte gjennomføres i et stagflasjonsmiljø. Prisene stiger men veksten faller, på grunn av leveransesjokk fortsatt besørget av den pågående pandemien og nå av stigningen av oljeprisen.

Det er også frykt for store ringvirkninger av sanksjonene mot Russland for det internasjonale finanssystemet, der investorer i det russiske markedet nå rammes, et marked som har vært attraktivt på grunn av de høyere avkastningene de kunne oppnå der.

«Det er bare så sølete,» var kommentaren fra én trader ved et amerikansk meglerfirma, til FT. «Om du handler noe, får du ikke gjort opp for det, og sitter igjen med eksponeringen.» Globale investorer er rapportert å ha minst $ 150 milliarder i russiske verdipapirer [‘securities’] på bok.

I tillegg kommer også utsikten til Russlands mislighold av statsgjeld. Ifølge Rick Rieder, Blackrock’s investeringssjef for global fixed income, megafondet som er en av de største innehaverne av russisk statsgjeld: «Det skjer ikke så mye faktisk handel. Ingen ønsker å være på den andre siden.»

Rieder sa det var en mulighet for at Russland kunne misligholde sine obligasjoner, på grunn av manglende anledning til å foreta betalinger til investorenes kontoer. «Det er forskjellen mellom betalingsevne og ønske om å gjøre opp,» sa han til FT.

En lederartikkel i avisa, med tittelen «The shock and awe of sanctions on Russia» – en referanse til «Sjokk og ærefrykt»-benevnelsen på det massive amerikanske militærangrepet mot Irak i 2003 – advarte for at akutt planlegging var nødvendig for å motvirke mulig innvirkning på det vestlige finanssystemet.

«De negative konsekvensene kan bli uforutsigbare, med noen investorer som blir tvunget til å selge deres mest likvide, trygge besittelser [‘assets’] – eksempelvis amerikanske statsobligasjoner [US Treasuries] for å kompensere for at russisk-tilknyttede assets fryses,» sa lederen, som la til at effekten kunne «bølge gjennom forsyningskjedene på uforutsette måter».

FTs Lex-spalte advarte for at verdens finanssystem er skjørt, pandemien ikke er over, regjeringer er nedlastet med gjeld, og at det er utsikter for den russiske finanskrisen til å forsterke andre sjokk.

«Den mest subtile av trusler er forskyvninger vi ikke kan forutse: Lehman-øyeblikk, der panikken brer seg og markedene fryser til. Små eller middelstore tilbakeslag for selskaper blir da eksistensielle trusler. Krigen betyr at denne trusselen er større nå enn hva den har vært siden pandemiens første dager.»

Ved den anledningen, i mars 2020, stupte Wall Street, og det $ 22 billioner-store amerikanske finansmarkedet frøs til, og en totalkollaps ble bare forhindret av en multi-billioner-intervensjon fra US Fed.

Offisielle amerikanske finansembetsrepresentanter sier at, så langt, fungerer amerikanske markeder normalt. Men store svingninger på Wall Street er indikasjoner på nervøsitet under svært usikre betingelser.

Tirsdag falt børsindeksen S&P 500 med 1,6 prosent, Dow tapte 1,8 prosent og den teknologitunge indeksen NASAQ falt med 1,6 prosent. S&P 500 og NASDAQ har begge registrert deres to dårligste måneder for starten av året siden 2020.