«Jeg vet ikke med hvilke våpen den tredje verdenskrig vil bli utkjempet, men den fjerde verdenskrig vil bli utkjempet med stokker og steiner.» – tilskrevet Albert Einstein
World Socialist Web Site publiserte i 2017 en serie intervjuer med ledende eksperter om emnet atomkrig. De uttalte seg både om de inherente farene ved en slik konflikt, sågar av en «begrenset» utveksling av atomvåpen, så vel som om den tiår-lange bestrebelsen fra det amerikanske militæret, media og det politiske etablissementet for å skjule den sanne uhyrligheten en slik krig ville medføre.
Mandag publiserte vi et intervju med vitenskapsmannen, forskeren og antiatomaktivisten Steven Starr. Tirsdag publiserte vi et intervju med Greg Mello, som snakket om de underliggende politiske og økonomiske interessene som driver verden i retning av atomkrig.
I dag publiserer vi på nytt det tredje av disse intervjuene, ført med Michael Mills, en prosjektforsker ved National Center for Atmospheric Research som har studert de klimatiske effektene av kjernefysiske detonasjoner i mer enn et tiår. Dr. Mills snakket om hvordan atomvåpen kan skape ildstormer, og gjøre hele byer og deres innbyggere til ikke mer enn aske, sot og rusk.
Faren for atomkrig er nå mer akutt enn noen gang i historien. NATOs kontinuerlige utvidelse østover etter oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 har kulminert med at USA-NATO provoserte fram Russlands invasjon av Ukraina, som allerede har fått enorme globale konsekvenser.
Tusenvis av soldater og sivile er drept i Ukraina, og nesten 3 millioner mennesker er fordrevet fra deres hjem. Vestlige medier og seksjoner av det politiske etablissementet forlanger hensynsløst at NATO innfører en «flyforbudssone» over Ukraina, der NATO-fly vil forsøke å skyte ned deres russiske motstykker. Det ville umiddelbart provosere fram en direkte konfrontasjon mellom verdens to største atomvåpenmakter, med uoverskuelige konsekvenser.
Midt under krigen i Øst-Europa fortsetter koronaviruspandemien med uforminsket styrke. Ifølge estimater for overtallige dødsfall har i løpet av de to siste årene mellom 18 og 20 millioner mennesker med stor sannsynlighet dødd direkte eller indirekte av Covid-19. En atomkrig ville øke en slik målestokk av død fra millioner til milliarder.
Pandemien – som utgjør en sosial forbrytelse av svimlende dimensjoner – har nok en gang bevist de kapitalistiske styringselitenes vilje til å ofre millioner av menneskers liv, som det var tilfelle under den første og den andre verdenskrigen. De samme styringselitene er fullt i stand til å starte en atomkrig, som raskt kan utslette alt menneskeliv, og potensielt alt liv på jorda.
Den fundamentale konklusjonen som må trekkes av den nåværende pådriveren til en tredje verdenskrig, og fra den pågående pandemien, er at kapitalismen er et bankerott sosialt system som truer menneskehetens helse og sågar dens eksistens. Den internasjonale arbeiderklassen må omvelte verdenskapitalismen og bygge et nytt samfunn på sosialistiske fundamenter, basert på nukleær og militær nedrusting, sosial likhet og vitenskapelig planlegging.
Alle arbeidere som forstår de nåværende farene og behovet for å bygge en revolusjonær bevegelse for å stoppe pådriveren til krig, og for å stoppe pandemien, må ta beslutningen om å slutte seg til og bygge Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – som verdenspartiet for sosialistisk revolusjon.
* * * * *
Bryan Dyne: Hva ville skje med en by i en atomutveksling mellom USA og Nord-Korea? [Dette intervjuet ble ført i midten av april 2017, da Trump-administrasjonen skrudde opp spenningene med Nord-Korea]
Michael Mills: Vårt arbeid er basert på tanken om at dersom ei atombombe eksploderte over en stor moderne by, da ville eksplosjonen forårsake branner som ville antennes over hele området, og til slutt bli det som er kjent som en brannstorm. Det betyr at brannene blir så varme at byen selv blir drivstoff for brannen, som frigjør mye mer energi enn selve atomvåpenet. Dette er hva som fant sted under brannbombingene av Hamburg, Dresden og Tokyo, og atombombingen av Hiroshima under andre verdenskrig.
I all hovedsak, dersom en by blir antent i denne størrelsesordenen, da produserer brannene millioner av tonn med svart røyk, også kalt sot, fra de brennende bygningene og alle de andre materialene. Varme fra brannene får den sotfylte lufta til å stige, og soten absorberer sollyset og det oppvarmer lufta ytterligere slik at den stiger opp til stratosfæren, 16 til 48 kilometer over jordoverflata. Disse partiklene er da så høyt oppe at de ikke blir regnet ut, da det ikke er værbetingelser i stratosfæren. Så da kan det ta flere tiår før soten får lagt seg tilbake ned til overflata.
Hovedeffekten av at all denne soten som blir fanget i stratosfæren er at den kontinuerlig absorberer sollys. I våre modeller, som er basert på at 100 små atomvåpen detoneres av India og Pakistan, blir de globale temperaturene de kaldeste de har vært de siste 1 000 årene. I en stor utveksling av den slags våpen mellom stormakter får man i utgangspunktet istidstemperaturer.
Det andre problemet er at oppvarming av stratosfæren ødelegger opptil 50 prosent av ozonlaget ved at det produserer endringer i de kjemiske reaksjonsratene som produserer ozon. Selv om det finner sted i Antarktis i dag, det er en sesongmessig effekt som oppstår under den antarktiske våren og forsommeren. Tapet av ozon fra stratosfærisk oppvarming vil være konstant og gjøre seg gjeldende over hele verden. Som resultat vil avlinger og økosystemer ikke bare konfontere frysende temperaturer, men også intens ultrafiolett belysning fra sola som resultat av et redusert ozonlag.
Denne forskningen er ikke noe jeg noen gang har blitt finansiert for å studere. Jeg har vært i stand til å forfølge dette på egen fritid, fordi jeg jobber med modeller for atmosfærisk kjemi og klima, og det syntes meg å være et veldig viktig anliggende.
Jeg jobber vanligvis med de klimatiske effektene av partikler fra vulkaner, som er væskedråper som har en tendens til å spre lys i stedet for å absorbere det. De har en lignende avkjølende effekt ved at disse dråpene etter et vulkanutbrudd blir slynget ut i stratosfæren og reflekterer sollyset vekk fra jorda. Men de svarte absorberende røykpartiklene er mye mer effektive for akkurat det samme. De har en større innvikning på solas stråling enn de vulkanske partiklene.
BD: Hva er betydningen av å bruke en modell av en atomkrig mellom India og Pakistan?
MM: Den initielle motivasjonen for våre nylige studier er at vi ønsket å se på atomkrigsstudiene som ble gjort på 1980-tallet, med bruk av de langt mer sofistikerte klimamodellene som har blitt utviklet siden. Så Alan Robock så på konsekvensene av en krig mellom USA og Russland ved å bruke en NASA-klimamodell.
Men vi ville også se på det økende antallet nye atommakter og deres ekspanderende arsenaler. Scenarioet India-Pakistan viste at selv relativt små atomvåpen kan ha en global effekt. I 2007, da jeg jobbet med dette sammen med Brian Toon, hadde hvert av landene bare rundt 50 våpen som hvert var på størrelse med det fra Hiroshima, de minste atomvåpnene vi har. Selv en utveksling med disse våpnene, som er mye mindre enn de som lagres av USA, Russland, Storbritannia eller Frankrike, kan fortsatt forårsake global planetarisk miljøskade fra røyken som slippes ut.
Brian Toon prøvde å få folk i militæret interessert i å ta hensyn til dette anliggendet. USA har et nåværende arsenal på rundt 1 700 atomvåpen. Det er vanskelig å berettige å ha så mange, fordi selv om du brukte dem og ingen fiende tok til gjengjeldelse, så ville du selv lide av de globale effektene.
BD: I det perspektivet, er det noe slikt som en «begrenset atomkrig»?
MM: Vi hadde åpenbart en «begrenset atomkrig» under den andre verdenskrig, da USA brukte hele sitt lager av atomvåpen, som den gangen var to. Gitt antallet våpen som nå eksisterer, imidlertid, når du først begynner å anvende dem da kommer du raskt til det punkt hvor du produserer så mye skade på millioner av mennesker. Og så er det røykeffektene, som skader hele planeten. Jeg tror folk som har ansvaret for å treffe militære beslutninger, de må bli seg bevisst at tanken på en «begrenset atomkrig» det er et veldig farlig konsept.
BD: Kan du gå litt mer inn på vitenskapen om hvordan byene blir omgjort til røyk?
MM: Ildstormen var noe som de allierte med vilje utviklet under den andre verdenskrig, i raid mot Hamburg, Dresden og Tokyo, med mange, mange brannbomber designet for å antenne branner nære hverandre. Når du har branner over det hele i en by, da har de en tendens til å slå seg sammen og forsterkes, og de skaper temperaturer så høye at selv asfalt og betong blir til drivstoff. Det er der den svarte røyken kommer fra.
Som vi så med Hiroshima, når du detonerer et atomvåpen i lufta over en by, da har det den samme effekten som å antenne branner over hele byen.
Varmen fra brannene virker da som et tordenstorm, som veldig raskt løfter lufta opp. Det betyr at luft må komme inn nedenfra for å erstatte den. Så fra alle retninger blir luft sugd inn, og tilfører mer oksygen til brannen. Dessuten suges lufta så raskt inn at den bærer med seg rusk, dyr og til og med mennesker.
For å sitere fra boka Fire and Ice av David Fisher:
«Den 27. juli 1943 slapp nesten tusen britiske bombefly over to tusen tonn bomber ned på Hamburg, de fleste av dem brannstiftende bomber, som omgjorde byen til ei brennende, smeltende hengemyr av skrekk og gru. Temperaturen nådde ett tusen grader i sentrum av byen, og antente verdens første brannstorm. Den overopphetede lufta steg så fort at den sugde mer inn utenfra i form av vinder med orkanstyrke, som tvangsmatet brannen ytterligere og blåste hjelpeløse mennesker som blader inn i det brennende ødeleggelsessenteret der de faktisk smeltet til pøler av brennende fett. I utkanten av stormen satt andre mennesker fast i smeltet asfalt, og ble kvalt og antent. Mer enn 40 000 mennesker døde den natta. Tidlig våren 1945 overgikk American 20. Airforce det britiske RAFs historiske rekord med nedbrenningen av Tokyo, der de startet en brann som utgjorde totalt 41 kvadratkilometer av en intenst befolket by, som drepte mer enn 80 000 mennesker.»
BD: Er brannene noe som kan startes av radioaktivt nedfall, eller er det bare den første eksplosjonen av bomba?
MM: Det er to måter å slippe ei atombombe over en by på: Det er en lufteksplosjon, der den eksploderer høyt over bakken, og det er en bakkesprengning, når den eksploderer når den treffer bakken. Lufteksplosjoner er mest effektive for å skape brannstormer, og for å antenne byer. Og de skaper langt mer utbredt skade enn en bakkeeksplosjon. Bakkesprengninger er det som skaper nedfall, som er når det sender opp materiale fra bakkenivå som er radioaktivt, som kan spre seg med vinden. Det ville bli mer radioaktivt nedfall fra en bakkeeksplosjon, og mer brann fra en lufteksplosjon.
BD: Hvordan ville verden se ut etter en atomvåpenutveksling mellom USA og Kina?
MM: I det tilfellet snakker du om to makter med veldig store lagre av atomvåpen. Du kan få en enorm mengde røyk dersom du begynte å slippe bomber i byer over hele USA og Kina. Det er den typen ting som Alan Robock modellerte i en krig mellom USA og Russland.
Det er det vi kaller en ekte atomvinter, i den forstand at noen steder i det indre av kontinenter, for eksempel i Ukraina, der ville temperaturen holde seg under frysepunktet hele året, så du vil ikke under slike betingelser kunne dyrke noen avling i det hele tatt. Lignende ting ville skje i sentrum av USA og Kina. På alle kontinenter, i utgangspunktet. Du har globale gjennomsnittstemperaturer som i utgangspunktet blir like kalde, i ett år eller så, som det vi hadde under forrige istid.
BD: Hva ville skje etter det første året?
MM: Da vi modellerte en India/Pakistan-krig i 2014, fant vi at når du inkluderer interaktive komponenter inn i modellen, for eksempel effektene av hele havet, ekspanderende havis, at klimaendringene da blir mer langvarige. Dette er i stor grad takket være havets evne til å lagre mye varme. Selv om globale temperaturer avkjøles langsommere når man tar havet med i betraktning er de lavere temperaturene mer langvarige.
Etter 24 år av vår simulering var temperaturene fortsatt under normalen, mens i andre studier som ikke inkluderte den fulle innvirkningen av havene, de viste at temperaturene hadde kommet seg på ti år. Og dette er i perspektiv av en liten atomkrig.
Det er virkelig vanskelig å si hvor mye ødeleggelse noe slikt ville forårsake, hvor mange arter som ville bli utslettet og om vår egen ville være blant dem eller ikke. Det jeg har studert viser at selv en liten hendelse kan forårsake en dominoeffekt. Vi har sett matmangel de siste tiårene som har blitt forsterket av samfunnsreaksjoner. Det var en global riskrise i 2008 etter at India og Vietnam sluttet å eksportere ris, for eksempel, som førte til en alvorlig mangel på Filippinene og matopptøyer på Haiti. Matmangel har helt klart vært knyttet til opprørene under den arabiske våren. Så alle slags ting kan skje som er destabiliserende.
Men med en stor krig, det er noe helt ukjent, men også så forferdelig at det ikke spiller noen rolle nøyaktig hvor skadelig det måtte bli.