Robb Elementary School i Uvalde i Texas føyde seg tirsdag til den lange lista av navn som med vold er skrevet inn i den kollektive bevisstheten: Columbine, Newtown, Parkland, Blacksburg og mange flere de 25 siste årene.
Av årsaker som kanskje aldri blir kjent skøyt skytteren, den 18-år-gamle videregående-eleven Salvador Ramos, først sin bestemor før han kjørte til barneskolen. Kledd i helsvart og bevæpnet med ei AR-15 automatrifle og et håndvåpen, skøyt Ramos seg forbi skoledistriktets væpnede politivakt og tok seg inn på skolen. I løpet av to minutter var 19 barn og to lærere døde – som gjør episoden til den dødeligste skoleskytingen i Texas’ historie og den tredje verste i USA, som overgår Parkland og Columbine. Ramos ble drept i en skuddveksling med politiet.
Sørgende foreldre ble brakt til det lokale samfunnssenteret, hvor de avla DNA-prøver. Barnas lik, alle mellom syv og 10 år, var i noen tilfeller så lemlestet av AR-15-ilden at de bare kan identifiseres gjennom genetiske DNA-analyser.
Noen få detaljer begynner å komme for dagen. Ramos, født i Nord-Dakota, ble ifølge medieoppslag mobbet på skolen for stamming og lesping, og havnet ofte i neveslagsmål med klassekamerater. Han hadde tilsynelatende få venner og holdt seg for seg selv, og skulket ofte skoletimer. Han skrev innlegg på sosiale medier om våpen, der han blant annet bare tre dager før angrepet på Robb Elementary la ut bilder av hans to lovlig kjøpte halvautomatiske rifler.
Hva enn de individuelle psykologiske problemene som er involvert, de forklarer imidlertid ikke de rutinemessige utbruddene av massevold som rir det amerikanske samfunnet. Problemet er langt dypere forankret.
Lite avslører forestillingen om USA som landet av melk og honning like mye som slike grusomheters regelmessighet. Massakren på Robb Elementary var den 19. skoleskytingen så langt i år. Ifølge Gun Violence Archive har det så langt i år vært mer enn 17 000 våpendødsfall, de fleste ved selvmord. Det har vært 213 masseskytinger, der fire eller flere personer ble drept eller skadet. Av disse har 10 vært massedrap, som defineres av fire eller flere drepte.
Politikerne i både Det demokratiske og Det republikanske partiet har respondert på Uvalde med deres typiske banale og tomme floskler, som ikke forklarer noe som helst. President Joe Biden holdt en overfladisk ni-minutters tale tirsdag kveld, der han inntok en posisjon mot våpenlobbyen, men forøvrig ikke hadde mer å si til landet enn at befolkningen måtte be. Biden oppfordret onsdag til «handling» på våpenlovgivningen.
Demokratenes majoritetsleder i Senatet, Chuck Schumer, helte onsdag kaldt vann over presidentens forhåpninger, og bemerket at utsiktene til nye føderale våpenlover var «alt for spake», selv om Demokratene kontrollerer begge kongresskamrene, og hans forslag til forferdede amerikanere var at de måtte stemme i midtperiodevalgene i november.
Republikanerne foreviser hule bekymringer om mental helse, og insisterer samtidig på at løsningen er mer våpen og brutal vold slik at de gode gutta kan drepe de «slemme» før de får utført sine angrep. De argumenterer også for å gjøre skoler om til væpnede garnisoner, mer like maksimalsikkerhetsfengsler enn læringsinstitusjoner. Disse fascistiske «løsningene» er samme retorikken og begrunnelsen som for den såkalte «krigen mot terror» – som resulterte i operasjoner med torturkamre, droneattentater og ødeleggelsen av hele samfunn i Midtøsten – brakt hjem.
Ingen steder innenfra det politiske etablissementet og media er det imidlertid noen som helst seriøs undersøkelse av de underliggende sosiale og politiske betingelsene som kommer til uttrykk i enkeltpersoners drapshandlinger. Amerikansk kapitalisme er, helt faktisk, gjennomsyret av vold som promoteres av en styringsklasse som normaliserer død og trivialiserer livet.
Angrepet på Columbine High School den 20. april 1999, der Eric Harris og Dylan Klebold myrdet 12 av deres klassekamerater og en lærer, sjokkerte verden og ble ansett som et vesentlig vendepunkt. Den gangen var hendelsen den femte-dødeligste massemordhandlingen i USA etter den andre verdenskrig. WSWS rettet oppmerksomhet på de sosiale faktorene som den gang ble ignorert og tildekket:
... konsentrasjonen om individuelle varselstegn vil være til liten hjelp for å forhindre ytterligere tragedier. Oppmerksomheten burde snarere rettes mot de sosiale varselstegnene, det vil si indikasjonene og indikatorene på sosial og politisk dysfunksjon som skaper den atmosfæren som produserer hendelser som Columbine HS-massakren. Vitale indikatorer for forestående katastrofe kan omfatte: Økende polarisering mellom rikdom og fattigdom; atomiseringen av arbeidende mennesker og undertrykkelse av deres klasseidentitet; glorifiseringen av militarisme og krig; fraværet av seriøse sosiale kommentarer og politisk debatt; populærkulturens fornedrede tilstand; tilbedelsen av børsen; den hemningsløse feiringen av individuell suksess og personlig rikdom; nedvurderingen av idealene om sosial framgang og likhet.
Siden den gang har masseskytinger blitt mer vanlige og mer dødelige. Columbine er nå rangert som den sjette-dødeligste skoleskytingen i amerikansk historie. Elevene som overlevde den skytingen har nå egne barn, som må takle utsikter til selv å bli ofre. På tvers av hele landet blir barn dratt gjennom aktive shooter drills, der de blir opplært til å «løpe, gjemme seg, slåss».
De sosiale, politiske og kulturelle faktorene som ligger til grunn for veksten av ondartede tendenser, deriblant skoleskytinger, har bare blitt mer ekstreme. Sosial ulikhet har vokst til nesten ufattelige nivåer, med de 400 rikeste amerikanerne som gjør hevd på mer enn $ 3 billioner i formue, mens halvparten av voksne rapporterer at de ville ha problemer med å dekke en nødsituasjon for $ 400.
Det republikanske partiet, et av styringsklassens to hovedpartier, har blitt forvandlet til en semi-fascistisk organisasjon som den 6. januar 2021 forsøkte å omstøte Konstitusjonen gjennom et voldelig kupp. Massakren i Texas kom bare 10 dager etter at en skytter, politisk og ideologisk inspirert av fascistiske oppfatninger promotert av betydelige fraksjoner av Det republikanske partiet, myrdet 10 mennesker i Buffalo, i delstaten New York.
Veksten av skoleskytinger, og masseskytinger generelt, er et symptom på det amerikanske samfunnets framskredne forfall og sammenbrudd. Liv har blitt stadig billigere under kapitalismen.
USA er nå inne i det tredje året av Covid-19-pandemien, som i USA allerede har tatt livet av mer enn 1 million mennesker. Barn og lærere har blitt tvunget tilbake til skoler som er kjent for å være sykdommens primære smittevektorer, tilbudt som profittens ofre. Mer enn 1 500 barn har dødd av Covid-19, som et direkte resultat av den morderiske politiske orienteringen for «flokkimmunitet», først fulgt av Trump og nå av Biden.
Samtidig fører Biden-administrasjonen en hensynsløs og aggressiv utenrikspolitikk, som har åpnet opp en krig mot Russland i Ukraina, og har pøst våpen, ammunisjon og missiler verdt milliarder av dollar inn i landet. Biden uttalte seg tirsdag om Uvalde-skytingen, da han kom tilbake fra et besøk til Asia hvor han truet med å føre krig mot Kina. En direkte konflikt mellom USA, Russland og Kina ville uunngåelig resultere i atomkrig, og som konsekvens drepe millioner, utsikter den amerikanske styringsklassen åpenbart er beredt til å akseptere.
I mellomtiden streifer politiet rundt i Amerikas gater og trakasserer, banker og dreper arbeidere ustraffet. Som et gjennomsnitt blir tre personer drept av politiet hver dag, hvilket tilsvarer flere enn 1 000 dødsofre hvert år, langt over totalen forårsaket av skoleskyting selv i de dødeligste av år.
Hundretusener av elever, lærere og foreldre deltok i 2018 i arbeidsnedleggelser og protester etter skytingen i Parkland i Florida, og forlangte at det måtte iverksettes tiltak for å få en slutt på skoleskytingene. Denne masseutgytelsen av sinne og besluttsomhet ble imidlertid underordnet Det demokratiske partiet, og illusjoner om våpenreformlovgivningen gjennom organisasjonen March for Our Lives. Millioner fortsetter å lete etter en vei videre, med skoleelever og lærere som i kjølvannet av Uvalde på sosiale medier diskuterer muligheten for arbeidsnedleggelser.
Det å finne en løsning må begynne med å identifisere årsaken. Enhver forklaring på massakren ved Robb Elementary som ikke peker på styringsklassen, dens politiske ledere, dens militær-politi-maskineri, dens morderiske politiske orienteringer og framfor alt på det sosioøkonomiske systemet kapitalisme som den råder over, er ingenting mer enn en tildekking som tilrettelegger for den neste uhyrligheten.