Denne artikkelen ble opprinnelig lagt ut på Twitter.

Den allestedsnærværende Timothy Snyder dukket opp i Davos for å ytre at tapet av historisk bevissthet har erodert vekk grunnlaget for demokrati. Men Snyder har, som den ledende krigsvennlige NATO-propagandisten, bidratt til forfalskningen av den historiske opptegnelsen.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

Over det siste tiåret – i tråd med de politiske imperativene fra det USA-orkestrerte Maidan-kuppet i 2014, som styrtet den valgte pro-russiske regjeringen – har Snyder forsøkt å lage et rosenrødt narrativ om ukrainsk nasjonalisme som en heroisk kamp for demokrati.

Dette narrativet har krevd en kosmetisk makeover av ukrainsk historie og politikk, der den sentrale rollen til fascisten Stepan Bandera, Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN) og dens militære fløy, Den ukrainske partisanhæren (UPA), behendig har blitt endret – ‘airbrushed away’.

Men frekkheten i denne manipulasjonen av den historiske opptegnelsen avsløres av Snyders egne omfattende skrifter om Bandera, OUN, UPA og ukrainsk fascisme. Han bidro i sin tid med mange artikler om dette emnet, til New York Review of Books.

I en artikkel publisert i 24. februar 2010-utgaven av denne publikasjonen, «En fascishelt i demokratiske Kiev», uttrykte Snyder alvorlig bekymring for at den daværende ukrainske presidenten Viktor Jusjtsjenko utnevnte Stepan Bandera [posthumt] til landets høyeste statlige æresbevisning – «Helt av Ukraina».

I en kommentar til protestene fra Ukrainas overrabbiner, et stort antall ukrainere og til-og-med fra Polens president, skrev Snyder:

Det er slett ikke rart. Bandera hadde som mål å gjøre Ukraina til et ettparti-fascist-diktatur uten nasjonale minoriteter. Hans supportere drepte under den andre verdenskrigen mange polakker og jøder.

Snyder viet hans essay til å forklare den historiske bakgrunnen for Banderas rehabilitering. Den gang han fortsatt var stand til å skrive historie, heller enn propaganda, gjennomgikk Snyder de reaksjonære opprinnelsene og ideologien til denne sentrale og vedvarende kraft i ukrainsk nasjonalisme.

Den dominerende innflytelsen som formet Banderas politikk var Benito Mussolinis fascisme. Snyder skrev: «Unge terrorister som Stepan Bander ble ikke dannet av førkrigsimperiene, men av fascistideologi og erfaringen av nasjonal diskriminering i Polen.»

Snyder gjennomgikk Banderas og OUNs involvering i terroristattentater som hadde som siktemål å eliminere forfektere for polsk-ukrainsk forsoning. «Hovedmålene for deres attentatforsøk var ukrainere og polakker som ønsket å samarbeide.»

Etter at Hitler kom til makten i 1933 så Bandera på nazistene som den eneste makten som kunne ødelegge begge nasjonalistenes undertrykkere, Polen og Sovjetunionen. OUN-aktivister var i kontakt med tysk militæretterretning.»

Bandera ønsket velkommen Hitlers invasjon av Polen i 1939, og av Sovjetunionen to år seinere. OUN og UPA kollaborerte med nazistene i implementeringen av Holocaust. Snyder skrev:

Noen av disse ukrainske nasjonalistene hjalp tyskerne med å organisere morderiske pogromer mot jøder. Ved å gjøre dét fremmet de en tysk politikk, men en politisk orientering som var i samsvar med deres eget program for etnisk reinhet, og deres egen identifisering av jøder med sovjettyranni.

Naziregimet tok Bandera i varetekt, men han ble ikke behandlet av Det tredje rike som en fiende. Ifølge Snyder: «Som andre østeuropeiske nasjonalister av rang ble han av tyskerne holdt i bakhånd, i beredskap for en framtidig anledning der han kunne bli nyttig for nazistene.»

UPA begrenset ikke deres drap til jøder. I 1943 og 1944, ifølge Snyder, «myrdet UPA-partisaner titusenvis av polakker, de fleste av dem kvinner og barn». OUNs hat til Sovjetunionen og kommunismen gjorde organisasjonen, til tross for disse forbrytelsene, attraktiv for USA og Storbritannia.

Da den kalde krigen begynte ble noen OUN-B-medlemmer og UPA-krigere rekruttert av britisk og amerikansk etterretning, og deretter sluppet i fallskjerm over grensa til Sovjet-Ukraina, i dødsdømte oppdrag.

Hva angikk Bandera skrev Snyder: «Han forble trofast mot ideen om et fascist-Ukraina inntil han ble myrdet av KGB i 1959.»

Snyder bemerket i sitt essay fra 2010 at Ukrainas daværende, avtroppende pro-amerikanske president Jusjtsjenko, «betrakter som en helt, en mann [Bandera] som hadde et politiske program som oppfordret til etnisk reinhet, og som hadde supportere som tok del i den etniske utrenskingen av polakker, og i noen tilfeller, i Holocaust».

… Ved å omfavne Bandera har Jusjtsjenko, der han nå forlater presidentembetet, kastet en skygge over sin egen politiske arv.

Etter å ha skrevet dette essayet droppet Snyder enhver henvisning til Bandera og OUN fra sitt historiske verk. I boka Bloodlands, publisert i oktober 2010 om emnet genocid i Ukraina og Øst-Europa, er det bare to flyktige enkeltsetningsreferanser til OUN, og ingen om organisasjonens rolle i Holocaust. Stepan Bandera refereres kun én gang, med hans etternavn, uten noen identifikasjon av hans posisjon, ideologi eller politiske orienteringer.

Av grunner best kjent for Snyder selv valgte han å fjerne fra sitt forfatterskap om ukrainsk historie enhver ytterligere diskusjon om OUNs sentrale rolle i den genocidale ødeleggelsen av ukrainsk jødedom.

Snyders transformasjon fra historiker til en leverandør av ukrainsk nasjonalistisk propaganda har vunnet ham medias anerkjennelse. Men, han burde grunne på advarselen i Markus 8:36: «For hva gagner det vel et menneske om det vinner hele verden, og taper sin egen sjel?»