Michelle Bachelet, FNs Høykommisær for menneskerettigheter, fullførte sist lørdag et seks-dager-langt besøk i Kina med en pressekonferanse, der hun avleverte en dempet kritikk av landets mangel på grunnleggende demokratiske rettigheter på tvers av en serie områder, deriblant arbeidslover og tungtveiende rettigheter som anvendelsen av dødsstraff, og statens politikk i Hong Kong, Tibet og Xinjiang.
Reisen provoserte imidlertid fram en storm av kritikk og fordømmelser for dens manglende oppfyllelse av Washingtons og deres alliertes propagandaforlangender, om en fordømmelse av den kinesiske regjeringen over behandlingen av uigur-minoriteten i Xinjiang, vest i landet.
Mens de holdt seg for gode for å stemple Bachelet som ei kinesisk nikkedukke, avfeide amerikanske embetsfunksjonærer, uigur-eksilorganisasjoner og vestlige medier rundturen som en regissert affære som utgjorde en tildekking, som mislyktes i aggressivt å avsløre Kinas menneskerettighetsbrudd i Xinjiang.
USAs utenriksminister Antony Blinken uttrykte bekymring for at «vilkårene Beijing-myndighetene påla besøket ikke muliggjorde en fullstendig og uavhengig vurdering av menneskerettighetsmiljøet i Kina, inkludert i Xinjiang, hvor genocid og forbrytelser mot menneskeheten er pågående».
Washingtons fordømmelser av Kina for genocid og forbrytelser mot menneskeheten i Xinjiang er midtpunktet i deres hyklerske kampanjen mot Kina over «menneskerettigheter». Som med de illegale USA-ledede invasjonene av Afghanistan og Irak, er bakvaskingen av Beijing propagandakomponenten i amerikansk imperialismes økonomiske og militære forberedelser for konflikt med Kina.
Blinkens «bekymring» over Bachelets besøk kom bare dager etter en sentral tale der han erklærte Kina som «den mest alvorlige langsiktige utfordringen for den internasjonale ordenen» – det vil si den orden som har vært rådende etter den andre verdenskrig, dominert av USA.
Erklæringen om at Kina er engasjert i «genocid» mot uigurene i Xinjiang er ei stor løgn – uendelig gjentatt, uten et fnugg av bevis, gjennom den vestlige propagandaens talerør. I den grad det gjøres noe som helst forsøk på å underbygge påstanden om «genocid», er det basert på de tendensiøse påstandene fra høyreorienterte akademikere at Kinas unyanserte befolkningskontroll fører til eliminering av uigur-minoriteten – selv om tilsvarende tunghendte metoder anvendes i hele Kina.
Da Bachelet innledet hennes rundtur i Kina publiserte den høyreekstreme, USA-baserte stiftelsen Victims of Communism Memorial Foundation dokumenter som angivelig var hacket fra politiets dataservere i Xinjiang, som den hevdet inkluderer taler fra høytstående kinesiske embetsrepresentanter, lokale politiprotokoller, regneark med registreringer av mer enn 23 000 internerte, og bilder av personer pågrepet i 2018.
Adrian Zenz, som mottok og ga ut dokumentene, er også ansvarlig for den falske «forskningen» som sentralt underbygger påstandene om «genocid», og påstandene om at en million uigurer har blitt tvangsinternert i omskoleringsleirer. Han er en høyreorientert tysk kommentator og gjenfødt kristen, nært tilknyttet et nettverk av europeiske og amerikanske antikommunistiske tankesmier og, gjennom dem, utvilsomt også til utenrikspolitikken og etterretningsetablissementet.
Blinkens «bekymringer» over Bachelets besøk ble forsterket i mer stridbare formuleringer av Sophie Richardson, Kina-direktør for USA-baserte Human Rights Watch – en «uavhengig» organisasjon som tett gjenspeiler det amerikanske utenriksdepartementets «menneskerettighets»-kampanjer.
Richardson erklærte hun var «forferdet og alarmert» over at «verdens ledende menneskerettighetsdiplomat nettopp mislyktes med å utfordre den nest-mektigste regjeringen på jorda, over noen av de alvorligste forbrytelsene under internasjonal menneskerettighetslov». Hun fortsatte: «Det er uakseptabelt å unnlate grundig å etterforske forbrytelser mot menneskeheten.»
Luke de Pulford, koordinator for Den interparlamentariske alliansen om Kina, langet ut mot Bachelet og sa hennes reise «slo an alle de feil tonene». Han fortsatte: «Hele fiaskoen representerer en avskyelig pliktforsømmelse og svik av uigurer.» Alliansen er en internasjonal gruppering av politikere som omfatter noen av de mest rabiate antiKina-haukene, som de amerikanske senatorene Marco Rubio og Bob Menendez.
Uigurer i eksil som er assosierte med de CIA-støttede organisasjonene World Uyghur Congress og American Uyghur Association har også tilsluttet seg koret av fordømmelser. Dilxat Raxit, talsperson for World Uyghur Congress, erklærte at «avskjed er det eneste meningsfulle hun [Bachelet] kan gjøre for [FN] Menneskerettighetsrådet.»
Bachelets besøk var det første på 17 år av en FN Høykommissær for menneskerettigheter, og var gjenstand for lange forhandlinger med den kinesiske regjeringen. Hennes rundtur inkluderte to større byer i Xinjiang – Kashgar og Urumqi – med besøk i et fengsel, og i et tidligere Opplæringssenter for yrkesfag (Vocational Education and Training Center; VETC) i Kashgar. Bachelet hadde et fysisk møtte med utenriksminister Wang Yi, og et online-møte med president Xi Jinping, så vel som møter med sivilsamfunnsorganisasjoner, akademikere og lokalsamfunns- og religiøse ledere.
Der hun bestrebet seg for å kontre kritikk av hennes reise uttalte Bachelet: «Jeg må få si at tilgangen til dette fengselet var ganske åpen, ganske gjennomsiktig. Vi stilte mange, mange spørsmål, og de svarte på dem alle.» Der hun var underlagt Covid-19-restriksjoner, sa hun: «Med de menneskene vi var i stand til å få snakket med, var det på måter uten tilsyn og rettledning.»
Den kinesiske regjeringens strammere tiltak i Xinjiang er pålagt under forehavender om å motvirke terrorisme og ekstremisme, etter ei rekke uigur-separatisters angrep på han-kinesere. Bachelet reiste bekymringer om påstander om bruk av makt ved yrkesopplæringssentrene, og om unødig strenge restriksjoner på religiøs praksis. «Det er av avgjørende betydning at tiltak mot terrorisme ikke resulterer i menneskerettighetsbrudd,» sa hun.
Bachelet forklarte, også som respons til hennes kritikere, at en grundig og detaljert undersøkelse aldri ville vært mulig, og heller ikke var hensikten med hennes seks-dager-lange besøk. Hun foreslo at kinesiske myndigheter kunne «potensielt revurdere politiske orienteringer som vi mener kan ha en negativ innvirkning på menneskerettighetene» – der hun blant annet berørte Tibet, Hong Kong, dødsstraffen, og implementeringen av arbeidslover, blant andre tema.
Bachelet ga i store trekk uttrykk for den antiKina-«menneskerettighetsagendaen» som USA og landets allierte har fremmet i årevis. De offentlige angrepene på hennes Kina-besøk for ikke å være tilstrekkelig skarp og fordømmende, gjenspeiler den framskredne karakteren av den USA-ledede konfrontasjonen med Kina. Selv mens de forfølger en stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina, trapper USA opp sin innsats for å isolere, omringe og svekke Kina, i forberedelse til konflikt.
Et spørsmål stilt på Batchelets pressekonferanse på lørdag pekte på det fullstendige hykleriet i USAs «menneskerettighets»-kampanjer mot Kina og andre land. En reporter fra den statseide kringkasteren China Central Television spurte Batchelet om hennes kontor planla å etterforske menneskerettighetsbrudd begått av USA, og henviste til den nylige skoleskytingen i Uvalde i Texas. Bachelet bemerket ganske enkelt at hennes kontor hadde publisert en rapport om systemisk rasisme som involverte amerikansk politi.
Langt mer opprørende menneskerettighetsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten kan legges for amerikansk imperialismes dør. Under påskudd av krigen mot terror, for eksempel, invaderte og okkuperte USA både Afghanistan og Irak, som førte til hundretusenvis av siviles død, der landet flatet ut sosial og fysisk infrastruktur. Ikke bare utførte USA systematisk tortur, og satte opp helveteshullet Guantanamo Bay, men gjorde også dype innhugg i demokratiske rettigheter i USA under påskuddet å bekjempe terrorisme.
Det sier seg selv at ingen tiltak ble tatt av FN eller FNs Menneskerettighetskommisjon, på grunnlag av disse monstrøse forbrytelsene. Kina, sammen med alle stormaktene, ga deres stilltiende støtte til disse illegale krigene.