BT Group, den britiske telekommunikasjonsgiganten, står overfor en nasjonalstreik over lønninger fra 40 000 frontlinjeansatte, på tvers av BT og konsernets datterselskaper Openreach og EE. Fagforbundet Communication Workers Union (CWU) begynner den 15. juni avstemming over autorisering for steikeaksjoner.

BT kunngjorde 7. april sin beslutning om å pålegge en lønnsheving for inneværende år på mellom 3 og 8 prosent, for 58 000 ansatte. Dette kom etter selskapets brå oppheving av alle videre forhandlinger med CWU.

Selskapet har hyllet sitt lønnstilbud som det beste på 20 år, mens det de facto er et lønnskutt, dypere nå enn det var for en drøy måned siden. Siden bekjentgjøringen har CPI-raten for inflasjon steget fra 7 til 9 prosent, og RPI-raten (som inkluderer boligkostnader) har steget fra 9 til 11,1 prosent.

Selskapet bokførte for fjoråret profitter på £ 1,3 milliarder, men har ensidig pålagt et lønnstilbud langt under forventningene. CWU innrammer sitt mandat for å kalle for streikeaksjoner rundt det å overbevise selskapsledelsen om å komme tilbake til forhandlingsbordet, heller enn en full mobilisering av telekommunikasjonsarbeidere til forsvar for deres rettigheter, og for å fremme krav om en genuin lønnsøkning.

BT fornemmer at de kan handle ustraffet. Selskapet har tatt sitt mål av CWU, basert på fagforbundets historikk for samspill med selskapet. I fjor gikk CWU med på en lønnsfrys. Arbeidere fikk bare et engangsbeløp på £ 1 000, med løfter om en lønnsøkning i år. Ingenting gjenstår av disse løftene om syltetøy en annen dag, basert på fagforeningens kollaborering med selskapsledelsen.

Påleggingen av en lønnsfrys var del av CWUs demobilisering av kampen mot omstrukturering [engelsk tekst] som var målrettet mot 13 000 arbeidsplasser. En konsultasjonsavstemming i desember 2021 registrerte et streikemandat på 97,9 prosent. I stedet for å gå over til en avstemming om et fullt mandat for streik, som lovet, forhandlet CWU med BT bak ryggen på sine medlemmer, og gummistemplet deretter en avtale om nedleggelse av kontorer rundt om i hele landet. Andy Kerr, CWUs assisterende generalsekretær for telekommunikasjon og finanstjenester (TFS), prøvde å rettferdiggjøre dette knefallet i en video som ble lagt ut den 21. juli på fagforbundets Facebook-gruppe – men hans unnskyldninger hans ble i all vesentlig grad latterliggjort, der telekommunikasjonsarbeidere beskrev fagforeningen som selskapets nikkedukker.

Mens BT-arbeidere er ute etter å få inntatt et standpunkt manøvrerer imidlertid fagforbundet med selskapsledelsen. CWU bekymrer seg for at de har blitt forbigått, som BTs juniorpartner, i å få holdt lokket på arbeidernes opposisjon.

Som CWU uttalte: «Ved tvistens kjerne er tross alt selskapets oppgivelse av ærefulle forhandlingsprotokoller basert på partnerskap og samtykke, som har underbygget mange tiår med arbeidslivsfred.»

Det at CWUs lønnskrav nå er på 10 prosent skyldes utelukkende initiativ fra ingeniører, kundekontakter på call-sentre, og grunnplanarbeidere. CWU/TFS bekreftet formelt lønnskravet, men har droppet enhver henvisning til det, i forberedelsene for avstemmingen for streikeaksjoner.

Kerr advarte faktisk mot en «misnøyens sommer», samtidig som han falskt forsøkte å innrette seg etter telekommunikasjonsarbeidernes opposisjonelle sentiment, og hevdet det er på tide at selskapet setter sine ansatte foran profitt.

Dette er tom retorikk, som bevist av hans egne kommentarer. Etter å ha beskrevet hvordan BT Group forberedte seg på å betale ut 60 prosent av selskapets profitter i utbytte til aksjonærene, uttalte Kerr: «Om BT reduserte utbyttet på 7,7 pence per aksje, som de planlegger å tildele aksjonærene, med mellom 0,4 og 0,5 pence, og i stedet ga de pengene til dem som genererer profitten, da ville det være nok til å slutte en avtale som jeg er sikker på medlemmer vil finne akseptabel.»

BT-arbeideres faste beslutning for å kjempe mot selskapets lønnskutt ble vist den 25. mai, da 11 500 medlemmer deltok på CWUs nettmøte som startet nedtellingen for en avstemming om streikeaksjoner.

Kerr fikk på møtet selskap av CWUs generalsekretær Dave Ward, og CWU-president Karen Rose. En strøm av kommentarer kom gjennom, som erklærte «Ja» for arbeidskamp. Rose prøvde å stå imot spørsmål om CWUs forsinkelse med å organisere streikeavstemmingen. CWU-presidenten gikk gjennom en lang forklaring på hvorfor avstemmingen måtte være postbasert og for at fagforbundet holdt seg bokstavtro til antistreikelovene.

Selv da CWU endelig fikk seg til organisere avstemmingen om streik, gikk den såkalte «venstre»-orienterte Dave Ward ut for å få lagt en demper på militant opposisjon, på den mest nedlatende måten. Han sa CWU opererte en «skikkelig tvist», og at streikeavstemmingen handlet om «ikke å senke hodet og løpe rett mot dem». Han forklarte at CWU også ville forfølge dialog for å få overbevist de store aksjonærene.

På CWUs Facebook-side, der en video av nettmøtet ble lagt ut, krevde telekommunikasjonsarbeidere å få vite fagforbundets lønnskrav i relasjon til streiken. Til tross for alt de har skummet om levekostnadskrisen var det ingen av de tre CWU-lederne som tok opp dette sentrale spørsmålet i deres kommentarer på møtet. Den bitre erfaringen fra fjorårets knefall er ikke glemt, noe flere av kommentarene til videoen viste. I relasjon til at CWU kastet avstemmingsresultatet om streik overbord, etter det ettertrykkelige flertallet i den rådgivende avstemmingen, la en arbeider til: «Avstemmingen viste hvordan vi følte det. Hvorfor kom ikke fagforeningen tilbake og stemte for streik? Hvorfor rullet de over, og bare godtok null %? Hvorfor stemte de ikke over nedleggingen av lokaliseringer?»

De høyt gasjerte CWU-fagforbundsdirektørene frykter at enhver streikeaksjon kan tjene som et samlingspunkt for den oppdemmede motstanden mot gjennomgående utbytting og utålelige arbeidsbetingelser som forlanges, under påskudd av å måtte maksimere profitter.

CWU sitter på potensialet for en langt bredere motoffensiv, på tvers av telekommunikasjons- og posttjnestenettverket, blant deres 200 000 medlemmer.

Etter en nasjonal streik av fagforbundets medlemskap på tvers av Post Office [engelsk tekst] den 3. mai, mot det skarve lønnstilbudet på 2 prosent og engangsbeløpet £ 250 for inneværende år, nedskalerer CWU aksjonen. Deres siste reviderte tilbud er bare på 2,5 prosent og et engangsbeløp på £ 500. Neste arbeidsnedleggelse finner sted den 4. juni, og involverer kun skrankepersonell ved 114 Crown Offices på tvers av hele Storbritannia. Dem i forsyningskjeden, som er involvert i kontantbetalinger og pakkeleveringer, og annet administrasjonspersonal, kalles ut separat 6. juni.

Ved Royal Mail holder CWU tilbake streikeaksjoner fra rundt 100 000 postarbeidere, etter at selskapet la fram et lønnstilbud på bare 5,5 prosent. Dette innebærer kun 2 prosent grunnlønnsøkning, med de resterende 3,5 prosentene betinget av produktivitetsbetingelser og innrømmelser, deriblant obligatorisk søndagsarbeid og redusert sykelønn og godtgjørelser. I stedet for å stemme for streikeaksjoner mot det fornærmende lønnstilbudet, og angrepet på historiske rettigheter vunnet i tidligere kamper, har CWU gått inn i en fire-ukers prosess for tvisteløsning. De samtalene er satt til å fortsette med selskapsledelsen fram til slutten av neste uke.

** image 2; caption: En BT Openreach-van i Leamington Spa [Kilde: Creative Commons/Vauxford]

Telekommunikasjonsarbeidere på tvers av BT, Openreach og EE burde respondere med et massivt resultat for streik i avstemmingen, men likevel kan ingen tillit settes til CWU. Langt fra å utfordre selskapets falske påstand om at det ikke har råd til mer, dropper CWU helt stille 10-prosent-kravet. Kerrs kommentarer viser at de ikke vil slåss for omfordelingen av en eneste pence av aksjeutbyttet som utbetales på grunnlag av BTs neste profittinnhøsting.

Selskapets sjenerøse «tilbud» – som det ensidig har pålagt – skal finansieres av et fond satt til side på £ 90 millioner, et beløp som overskygges av de £ 761 millioner som skal utdeles til aksjonærene.

Grunnplankomitéer dannet av arbeiderne er nødvendige, på tvers av hele BT, for å ta tvisten ut av CWUs hender. Slike demokratisk opererte komitéer må slåss for en heving av 10-prosent-mandatet i takt med den stigende inflasjonen, og de må utarbeide bredere krav til forsvar av betingelsene. Slike komitéer kan henvende seg til Post Office- og Royal Mail-arbeidere mot de kunstige splittelsene som opprettholdes av CWU, der de forfølger bakromsavtaler med selskapsledelsen og bøyer nakken for aksjonærmøter.

Dette er virkemidler for at telekommunikasjons- og postarbeidere kan få skapt deres klasseenhet og få mobilisert deres sosiale styrke til forsvar av deres levestandarder mot selskapseliten og Johnson-regjeringen.