Boris Johnsons Conservative-regjering har satt siste frist til den 30. juni for at hans statssekretærer presenterer dere planer for uttynning i embetsverket under deres departementer, som del av en foreslått sletting av 91 000 arbeidsplasser.

Embetsverket dekker alle aspekter av offentlige tjenester og støttetiltak for statlig politiske virkemidler, og omfatter daglige nødvendigheter for millioner av mennesker, deriblant velferdsgoder, utstedelse av pass og kjøretøyregistreringer. Endelige beslutninger om et treårig program for nedskjæringer er planlagt for i høst.

Johnson kunngjorde arbeidsplassmassakren [engelsk tekst] for to uker siden, der han oppfordret til en reduksjon av embetsverket med en femtedel, fra 475 000 ansatte og ned tilbake til 2016-nivåer. I 2016, etter fem år med innstramminger under David Camerons Conservative-Liberal-Democrats koalisjonsregjering, sysselsatte embetsverket 384 000, det laveste antallet siden slutten av den andre verdenskrig.

Ingenting er av bordet. Rees-Mogg, minister for Brexit-muligheter og regjeringseffektivitet, har uttalt at den «enkleste måten» å oppnå nedskjæringene på er gjennom en generell ansettelsesstopp, ettersom hvert år opptil 38 000 offentlig ansatte forlater embetsverket.

Et trekk i den retningen var denne ukas kunngjøring om at embetsverkets rekrutteringsprogram kalt «fast stream», stenges ned i minst ett år. Ordningen tilbyr et hurtigspor til seniorroller, med mer enn 3 000 kandidater som har blitt ansatt via dette programmet i løpet av de tre siste årene. Beslutningen om å fryse ordningen ble pushet av Johnson og vedtatt på et kabinettmøte den 19. mai.

Omfanget av nedskjæringen vil utrydde og ødelegge det offentlige tjenestetilbud. For to måneder siden ble det kunngjort at 42 kontorer under departementet for arbeid og pensjoner (DWP) skal stenges, 13 uten «noen annen strategisk lokalisering i nærheten» for ansatte.

Det er utvilsomt et ideologisk element med i spill, der Toryenes intensjon er å ødelegge «big government». Avisa Daily Mail refererte regjeringskilder som klager over at embetsverkets antall sysselsatte har økt på grunn av Brexit og Covid-19-pandemien: «Vi kan ikke la denne større staten bli den nye normalen.» Labour vil i mellomtiden fortsette sin rolle som «konstruktiv opposisjon», og bistå Johnson og hans kumpaner med fullføringen av Thatcher-revolusjonen.

Johnson og Rees-Mogg har kynisk presentert deres nedskjæring av embetsverket og offentlige tjenester som et grep for å hjelpe dem som sliter med levekostnadskrisen. Dette kommer fra en regjering som sågar nektet å gjeninnføre den ukentlige hevingen på £ 20 til sentralytelsen for trygderettigheten Universal Credit, etablert under pandemien, men skrotet i oktober i fjor. Stiftelsen Resolution Foundation har evaluert at ytterligere 1,3 millioner mennesker, medregnet 500 000 barn, inneværende år vil bli etterlatt i fattigdom, som et resultat.

Ettersom stadig større antall mennesker blir kastet ut i fattigdom, planlegger DWP å ansette færre i sin stab for å bistå dem. Therese Coffey, statssekretær for arbeid og pensjoner, har avduket hennes departements 2022 til 2025-plan, som inkluderer 12 prosent kutt i personalfinansieringen.

For å opponere mot tapet av arbeidsplasser blir arbeidere kastet ut i kamp, ikke bare mot Toryene, men også mot deres egen fagforening Public and Commercial Services Union (PCS). PCS, med sine 180 000 medlemmer, er den største fagforeningen i denne sektoren, med titusenvis av medlemmer i embetsverket.

I en rådgivende avstemming, holdt tidligere i år, stemte PCS- medlemmer i embetsverket med 81 prosent flertall, for at de ville være villige til å streike, etter å ha avvist et lønnstilbud på bare 2 prosent, i tillegg til angrep på deres pensjoner. Etter år der PCS har nektet å slåss mot noe som helst, inkludert gjennom begge de to første årene av pandemien, uttrykte imidlertid medlemmene deres frustrasjon i en avstemmingsdeltakelse på bare 45 prosent, og dermed var deltakelsen under de 50 prosentene som kreves for at en avstemming skal anerkjennes under antistreikelovene.

PCS forsøker å strupe arbeidslivskamper og få holdt lønns- og pensjonskampen adskilt fra enhver kamp mot tapet av 91 000 arbeidsplasser.

På sin konferanse i forrige uke satte PSC fram et hasteforslag om lønninger og pensjoner, og uttalte kort at «Konferansen sier seg enig i at vi bør jobbe mot en nasjonal statuttfestet avstemming om arbeidsstrid tidlig til høsten, og at formen og omfanget av avstemmingen bør ta hensyn til de rådgivende avstemmingsresultatene.» Med kriminell selvtilfredshet uttalte fagforeningen: «Konferansen instruerer NEC [National Executive Council; Det utøvende nasjonalrådet] til å: Erklære en nasjonal tvist over lønninger, pensjoner og CSCS ... [Civil Service Compensation Scheme; Embetsverkets kompensasjonsplan]: Holde en statuttfestet avstemming om arbeidsstrid, der avstemmingen skal begynne i september 2022.»

En PCS-uttalelse i forkant av konferansen gjorde det klart at det ikke ville bli noen umiddelbar mobilisering. I en uttalelse sto det: «Vi har satt vår brems på for å beskytte embetsverket, ved å forlange at regjeringen konsulterer fagforeningsrepresentanter fullt ut om deres planer ...»

Martin Cavanagh, president for PCS DWP Group, presenterte et eget framlegg til konferansen om arbeidsplassmassakren, og sa det ble laget «uten samråd med statsansatte eller fagforeninger». Der framlegget ignorere massesentimentet som allerede eksisterer i medlemskapet for en arbeidskamp, foreslo det bare at «Konferansen instruerer NEC om å: Bygge en kampanje mot regjeringens planlagte nedskjæringer, og for økte ressurser for å levere tilstrekkelige offentlige tjenester.» Framlegget ville «arbeide med PCS Parlamentary Group for å fremme vår kampanje». Ingen arbeidskamp ble foreslått – selv ikke til høsten – der resolusjonen sa at PCS ville: «Bruke alle midler vi har til rådighet for å forsvare medlemmenes arbeidspalsser og det offentlige tjenesttilbudet, inkludert arbeidskamp når det er hensiktsmessig og relevant.»

Begge forslagene ble enstemmig vedtatt av delegatene, hvilket indikerer vilje til å slåss mot regjeringsangrepene.

PCS har forrådt sine medlemmers kamper i tiår. Fagforbundet har lenge vært en operasjonsbase [engelsk tekst] for ulike pseudo-venstre-tendenser med medlemmer som har jobbet som del av fagforeningsbyråkratiet. Fagforbundet ledes av Mark Serwotka, som var et medlem av pseudo-venstre-gruppa Socialist Organizer på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, og så ble en supporter for Socialist Workers Party-ledede Socialist Alliance, etterfulgt av Respect-organisasjonen ledet av SWP og George Galloway. Med støtte fra pseudo-venstre-grupper er Serwotkas spesialitet å skryte av hans vedvarende beredskap til å slåss for medlemmene og hele arbeiderklassen – aleine om nødvendig – mens han ikke løfter en finger for virkelig å motsette seg desimeringen av PCS-medlemmers lønninger, arbeidsbetingelser og vilkår.

På konferansen beskrev Serwotka kampanjen mot embetfunksjonærer under pandemien: «De kom for vår integritet, og beskyldte oss for å være late fordi vi jobbet hjemmefra. Men så kom de for jobbene våre …»

Faktum er at på høyden av pandemien, da arbeidere døde på jobb på grunn av deres kriminelle eksponering for viruset, holdt PCS bare én fagforeningsautorisert aksjon over Covid-sikkerhet på arbeidsplassen. Swansea-kontoret til det britiske biltilsynet – Driver and Vehicle Licensing Agency – opplevde det største antallet Covid-infeksjoner tilknyttet én enkelt arbeidsgiver eller arbeidsplass i Storbritannia. PCS-medlemmer iverksatte deres egne felles streikeaksjoner [engelsk tekst] mot ledelsens planer om å bringe hundrevis av ansatte tilbake til kontoret.

Men PCS nektet å kalle for noen bredere mobilisering av medlemskapet, og kritiserte i stedet regjeringen for å forlenge striden, og forhindre en avtale mellom PCS og etatsledelsen. Fagforeningen viet mer innsats for å isolere og få slutt på konflikten enn å ivareta arbeidernes helse.

PSC struper enhver arbeidslivsaksjon, fullt inneforstått med den kollektive styrken medlemmene utgjør. Serwotka snakket til Times mens PCS-konferansen var på gang, og sa: «Det folk ville få se [med tapet av arbeidsplasser] er at jobbsentre ville stenge ned, det ville ikke være noen der som har tilsyn med innkrevingen av skatter, og med overvåkingen av minstelønna; rettssystemet ville stoppe opp... Vi har folk i havnene, på flyplassene, som sjekker passene, utsteder førerkort, utsteder pass og så mye mer. Så det er klart at dersom disse menneskene skulle gå til arbeidslivsaksjoner, da ville det ha en enorm innvirkning.»

«Det ville så absolutt være noe som regjeringen ikke kunne ignorere, og jeg tror vårt budskap i dag vil bli at ingen ønsker å gå til streik, men det synes å bli at med mindre vi har den avstemmingen [på konferansen] da vil alle våre overbevisende argumenter til regjeringen bare ha blitt, ærlig talt, ignorert.»

Kampen mot tap av arbeidsplasser kan ikke overlates i hendene på fagforeningsbyråkratiet. PCS-medlemmer må snu seg til etableringen av grunnplankomitéer, som opererer uavhengig av PCS. Disse komitéene, på hver eneste arbeidsplass, må kjempe for å knytte kampen mot lave lønninger og angrepet på pensjoner og betingelser, til kampen for å beseire Toryenes planer om å sløye arbeidsplasser.

Ubegrensede ressurser blir tilgjengeliggjort for NATOs stedfortrederkrig mot Russland, men ingen for å sikre jobbtrygghet og anstendige lønninger og betingelser for millioner av arbeidere.

Forutsetningene er til stede for en kraftig kontraoffensiv. I forrige uke stemte 40 000 jernbanearbeidere for å streike for å forsvare arbeidsplasser, lønninger og betingelser, mens 40 000 BT-arbeidere nå skal stemme over streikeaksjoner. Alle bestrebelser må gjøres for å samle disse kampene, på tvers av alle sektorer, i opposisjon mot forsøkene fra PCS og andre fagforeninger for å splitte og herske. Vi oppfordrer ansatte i embetsverket som ønsker å ta denne kampen videre om å ta kontakt med Socialist Equality Party.