Over hele verden deltar sykepleiere og andre helsetjenestearbeidere i ei voksende bølge av streiker og protester mot underbemanning, utmattende arbeidsbelastninger og erosjonen av levestandarder som følge av den kraftige økningen av inflasjon.

I Tyskland har mer enn 2 500 sykepleiere ved universitetssykehus i delstaten Nordrhein-Westfalen (NRW) vært i streik i mer enn en måned på grunn av bemanningssituasjoner og lønninger. «Vi orker rett og slett ikke mer,» sa en streikende sykepleier i Essen. «Vi kommer hjem fysisk og mentalt ødelagte – dette må endelig ta slutt.»

I Storbritannia planlegger 40 000 skotske sykepleiere ved både offentlige og private helseinstitusjoner å legge ned arbeidet om ikke deres krav om en lønnsøkning på 10 prosent blir imøtekommet. Hundretusenvis av ansatte i det offentlige britiske helsevesenet National Health Service (NHS) ser også for seg å ville delta på arbeidsnedleggelsene kalt «misnøyens sommer», som omfatter jernbanearbeidere, lærere og andre offentlige ansatte.

I Frankrike går helsetjenestearbeidere ut i streik over hele landet, etter å ha blitt nektet lovede bonuser. Dette følger opp forrige måneds streik [engelsk tekst] av 11 000 spanske leger og sykepleiere i Madrid, og en landsdekkende streik av 20 000 leger i Tyrkia med krav om bedre lønninger og rettigheter.

I India streiker for tiden 20 000 sykepleiere ansatt av offentlige sykehus i Nagpur i den vestlig beliggende delstaten Maharashtra. På den nærliggende øya Sri Lanka har helsetjenestepersonell stått i fronten for streikene og masseprotestene med krav om Rajapakse-regjeringens fratredelse, og en slutt på stigende priser og IMFs innstrammingsforlangender.

Forrige måned gjennomførte 10 000 sykepleiere på New Zealand streiker og gå-sakte-aksjoner [engelsk tekst] med krav om høyere lønninger og trygge bemanningsnivåer. Dette fulgte opp de første arbeidsnedleggelsene av australske sykepleiere ansatt på offentlige sykehus i delstaten New South Wales (NSW) på mer enn et tiår. De gikk til streik to ganger [engelsk tekst], i februar og mars, der de trosset regjeringens forbud og nå står fastlåst i en arbeidstvist.

I USA har 350 sykepleiere, åndedrettsterapeuter og radiologiteknikere ved sykehuset St. Michael’s Medical Center, i Newark, New Jersey, vært i streik i mer enn to uker [engelsk tekst]. 1 300 praktikantleger, ansatt av offentlige sykehus i Los Angeles – som regelmessig arbeider 12-timersskift og får lønnskompensasjon som knapt tilsvarer minstelønna – stemte [engelsk tekst] nettopp overveldende for å autrisere streik. 15 000 sykepleiere i Minnesota gjennomførte i forrige uke en én-dagsstreik [engelsk tekst], og titusenvis av sykepleiere i Michigan, New York, California, Washington og andre delstater står overfor kontraktskamper de kommende ukene og månedene.

Den 27. mai la dusinvis av sykepleiere ned arbeidet [engelsk tekst] ved Orlando Regional Medical Center (ORMC) i Florida, i protest mot umenneskelige arbeidsbelastninger, som blant annet førte til en pasients tragiske selvmord, som i timevis gikk ubemerket hen. Dette fulgte opp masseprotestene fra sykepleiere og andre helsetjenestearbeidere i Washington D.C. og i Nashville, Tennessee, med krav om henleggelse av kriminalanklager mot den tidligere sykepleieren RaDonda Vaught, for en medisineringsfeil forårsaket av kronisk personellmangel og andre sikkerhetsovertredelser begått av sykehuset Vanderbilt University Medical Center.

At Vaught ble gjort til syndebukk har ført til en regelrett boikott av Vanderbilt av sykepleiere og helsetjenestepersonell, og direktørene ved det medisinske senteret har tydd til opplæring av skyttelbuss-sjåfører og andre universitetsarbeidere for utføring av kliniske oppgaver.

Over hele verden konfronterer helsetjenestepersonell de samme utålelige arbeidsbetingelsene, som har blitt enormt forverret av styringsklassenes respons på pandemien. Kapitalistregjeringers prioritering av profitt framfor menneskeliv førte til regelrette sammenbrudd av helsevesener, som allerede var sterkt undergravd av tiår med kostnadsnedskjæringer og kronisk underbemanning.

Utbrenthet, stress og helsebekymringer har ført til en eksodus av sykepleiere fra yrket, som bare forsterker krisen ytterligere. Betingelsene har blitt så elendige at 90 prosent av amerikanske sykepleiere vurderer å forlate yrket, ifølge en rapport den 24. mars i Healthcare IT News, og studenter på medisinstudier veksler i stigende tall deres valg av hovedfag.

Fagforeningene har så langt fra mobilisert helsetjenestepersonell til å opponere mot disse betingelsene, men har derimot arbeidet for å undertrykke og blokkere sykepleieres og helsetjenestearbeideres motstand. Samtidig har de promotert alle slags delvise og halvveistiltak – fra lovgivning for å sette øvre grenser på relasjonstallene pasienter per sykepleier, opprettelsen av flere arbeid-ledelse-komitéer for «trygg bemanning», og til Bernie Sanders’ dødfødte «Medicare for all»-forslag i USA – som så langt ikke har, og heller ikke vil få gjort noe for å løse krisen.

De samme gigantiske sykehuskjedene i USA – Tenet, UnitedHealthcare, Allina, Prime Healthcare – som mottok milliarder av regjeringens pandemilettelser, syter nå at de er blakke og forteller arbeidere at de ikke har penger til å ansette flere, eller kunne besørge levelige lønninger til dem som har risikert deres liv og helse.

Helsetjenestearbeideres kamper reiser direkte anliggendet underordningen av helsevesenet til privat profitt. Dominansen over de globale helsetjenestesystemene av gigantiske sykehusmonopoler, leverandører av farmasøytisk og medisinsk utstyr, og av forsikringsselskaper, gjør det umulig å besørge helsetjenester av høy kvalitet til alle, uavhengig av deres inntektsgrunnlag.

De store kapitalistregjeringene, anført av USA, avleder samfunnsressursene til krig, det vil si, til instrumenter for død, ikke til bevaringen av liv. Biden kan finne $ 40 milliarder for å jekke opp USA-NATO-stedfortrederkrigen mot Russland, på toppen av de nesten $ 1 billion det amerikanske forsvarsdepartementet fortærer hvert år.

Samtidig rapporterte den amerikanske regjeringens tillitsvalgte for Social Security og Medicare i forrige uke at disse to kritisk essensielle føderale basisprogrammene – som 47 millioner pensjonerte arbeidere er avhengige av for å få supplert deres inntekter og kunne dekke helseutgifter – innen et visst tidspunkt, fra 2028 til 2034, ikke vil være i stand til fullt ut å finansiere ytelsene.

Hva følger av dette?

For det første, helsetjenestearbeidernes kamper må organiseres og forenes gjennom utviklingen av grunnplankomitéer, uavhengige av de korporatistiske fagforeningene.

Sykepleiere i USA har allerede tatt et kritisk nødvendig første skritt, ved å danne en nasjonal styringskomité for å få bygget grunnplankomitéer på alle sykehus og helsetjenesteinstitusjoner, for å bekjempe ofringen av arbeidere i helsetjenestesystemene. Dette er del av kampen for å bygge Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – for å forene helsetjenestearbeideres kamper på tvers av alle landegrenser, og utvikle den til en globalt koordinert arbeiderklassebevegelse.

For det andre, kampen for å prioritere liv framfor profitt fordrer en politisk mobilisering mot kapitalistsystemet.

Konsekvensene av underordningen av sosiale behov til privat profitt kommer klart og tydelig til uttrykk i helseveseners katastrofale tilstand. Sykepleiere og helsetjenestepersonell ser dette hver eneste dag. Profittsystemet er basert på utbyttingen av helsetjenestepersonell og ofringen av pasienthelse for medisinske selskapers og deres investorers bunnlinje. Den private forsikringsbransjen eksisterer utelukkende med det formål å fornekte skikkelig omsorg til pasienter som har behov for den.

Men dette må forstås som et spesielt uttrykk for kapitalistsystemets karakter som helhet. Globalt døde 20 millioner mennesker av Covid-19 i løpet av de siste to-og-et-halvt årene, deriblant mer enn 1 million i USA, fordi styringsklassen avviste de mest grunnleggende folkehelsetiltakene for å stoppe smitteoverføring og elimineringen av Covid-19. Aksjemarkedene gikk til værs, og verdens milliardærer mesket seg.

Helsetjenestearbeidernes globale bevegelse er del av en voksende arbeiderklassebevegelse mot sosial ulikhet, innstramminger og krig. En sentralt målsetting for denne bevegelsen må bli kampen for å ta profitt ut av medisinen, og etableringen av et sosialistisk system, demokratisk kontrollert av helsetjenestearbeidere og forpliktet til å yte medisinsk behandling av høy kvalitet som en grunnleggende sosial rettighet for alle.