Nøkkelsektorer av russisk industri brytes ned under tyngden av import- og eksportforbud, manko på reservedeler og materialer, utstengingen fra utenlandsmarkeder og nedfrysingen av finanstransaksjoner. Det kommer fram rapporter om problemer i alt fra lastebiltransporten til produksjonen av melkekartonger, med selskaper som sliter for å opprettholde normale operasjoner.
Russiske produsenter av bly kunngjorde tirsdag at de står i fare for å stenge ned fabrikker på grunn av fraværet av utenlandske kjøpere, og en nedgang i den innenlandske etterspørselen, hovedsakelig drevet av en kraftig sammentrekning i bilindustrien. Selv der noen selskaper allerede de siste månedene har kuttet ned produksjonen med 30 prosent, er lagrene fulle av bly uten kunder.
Europeiske kunder sto tidligere for nesten 50 prosent av alt av russisk salg av bly, og de har faktisk siden mars vært fraværende fra markedet, på grunn av logistiske og økonomiske problemer forårsaket av de vestlige sanksjonene. Per den 10. juli vil EU-handel av russisk bly bli helt forbudt.
Blyprodusenter sier de også møter store hindringer med å få de nødvendige statlige lisensene for å omlede deres produksjon over til asiatiske land.
Russiske fraktselskaper erklærte på en bransjekonferanse avholdt den 7. juni, at de er i fare for konkurser på grunn av en kraftig prisnedgang, høye kostnader for reservedeler og manglende mulighet til å handle nye kjøretøy fra utenlandske leverandører. EU forhindret i april Russlands lastebiler fra å komme inn i medlemslandene.
Den innenlandske etterspørselen er også ned. Fra mars til den 1. juni så selskapene fraktpriser falle i gjennomsnitt med 13,2 prosent for de 100 beste destinasjonene, med noen større transportruter som opplevde to til tre ganger så stor nedgang. Gebyrene for transport av varer mellom Moskva og St. Petersburg, Russlands to største byer, falt i løpet av disse tre månedene med 34,4 prosent. Mens 1 million russiske trailere tidligere besørget 300 000 daglige forsendelser, produserer 1,1 millioner lastebiler nå bare 180 000 leveranser. Flyfrakten er også ned.
Regjeringen er klar over problemet, og samferdselsministeren erkjente i mai at sanksjoner «praktisk talt brøyt alt av logistikk her i landet». Den har tilgjengeliggjort tilskudd og lavkostnadslån, men selskapene sier det ikke er tilstrekkelig. De trenger hjelp med kostnadene for drivstoff, og de er nedsyltet av skatter. Forøvrig, mens departementet for industri og handel har godkjent «parallellimport» – merkevarer brakt inn i landet uten tillatelse fra eieren av varemerkene – av Scania- og Volvo-produkter, har de ikke gjort det samme for Mercedes, MAN, Iveco, DAF og Isuzu. Derfor er det eksempelvis manko på gummi nødvendig for lastebilreparasjoner, melder nyhetskanalen RBK.
Russlands havner er også i krise. I mars falt godsomsetningen i St. Petersburg, en av landets største havner, med 41 prosent i absolutt volum. Regjeringen har respondert med å kutte leiene som utskipere må betale for anvendelsen av havneanlegg, men eksperter sier at uten en økning av etterspørselen, kan ikke problemet løses.
Det er pågående diskusjoner om opprettelsen av nye maritime forbindelser mellom nasjonale og internasjonale havner, deriblant noen i Iran. Men det å få satt slike planer ut i livet fordrer betydelige investeringer, så vel som tid, fordi det i mange tilfeller ikke eksisterer infrastruktur for å kunne sende eller motta den typen last som skal befordres på russisk kjøl. Et truet forbud fra EU og Storbritannia mot å forsikre russisk sjøtransport vil komplisere situasjonen ytterligere.
Bilindustrien fortsetter også å lide under utenlandske bilprodusenters uttrekking, og en stor manko på materialer, spesielt elektroniske komponenter. Rosstat, Russlands sentrale statistikkbyrå, kunngjorde onsdag at bilproduksjonen fra januar til april falt til nesten halvparten. Dette er det bratteste fallet i noen produksjonssektor. I april i år produserte russiske bilprodusenter 85,4 prosent færre biler enn de gjorde på samme tid i 2021. «For øyeblikket er det bare to selskaper som produserer biler mer eller mindre stabilt – Ulyanovsk UAZ og Tula-anlegget Haval», rapporterte Izvestiia den 6. juni.
Bransjeeksperten Sergei Aslanyan forklarte i et intervju med Ridus.ru dybden av krisen. «Vi har ikke elektronikkfabrikker, vi har ikke noe å lage en motor av. Vi har modellen ‘Niva’, som er 45-år-gammel, 20 prosent av den består av importprodukter,» sa han, med henvisning til en bilmodell produsert av den russiske bilprodusenten Lada. Men, la han til: «Den har stempler og stempelringer fra det amerikanske selskapet Federal Mogul. Og nå har vi ikke engang noe å sette sammen en Niva av. Hva skal vi lage kollisjonsputesystemer av? Hvem vil levere oss ei kollisjonspute? Ingen. Vi har ikke engang kulelagre.»
Utsiktene til at et landsdekkende importsubstitusjonsprogram, som Kreml presser på for, skal kunne fylle gapene er en fantasidrøm, hevder eksperter. «Selv den sovjetiske arkaiske [bilmodellen] Moskvich kan ikke gjenopplives i dag. Hvor skulle jeg få tak i den? Den forsvant for lenge siden. Jeg er redd for at selv dokumentasjonen bare finnes på museet. Det er umulig å blåse liv i de døde,» sier Yang Heitzeer, visepresident i det Nasjonale bilforbundet, til Ridus.ru.
Data-, dataprosesserings- og telekommunikasjonsindustriene, som opprettholder alle sektorer av økonomien, er nå uten de halvlederne, mikrochips og serverne de trenger for å operere og utvide. Hjemmeavlede selskaper har ikke vært i stand til å matche utenlandske produsenters kapasiteter for minne, prosessering og båndbredde. Disse elementene er det stor etterspørsel etter, fordi utenlandske selskaper ikke lenger tilbyr russiske selskaper skytjenester.
I Tatarstan, republikken med en befolkning på mer enn 3,8 millioner, måtte departementet for digital utvikling skrinlegge planer om å utvide 61 byers kommunikasjonsinfrastruktur for 4G/LTE, og isteden var myndighetene bare i stand til å tilby tjenesten til 30 nye lokaliseringer. De nødvendige materialene manglet rett og slett. Et lignende problem oppsto i Saratov oblast, som er hjemstavn for 2,4 millioner mennesker.
Den russiske stålforeningen fortalte ved slutten av mai regjeringen at den står overfor vanskeligheter på grunn av et kraftig fall i innenlandsk etterspørsel, og på grunn av rubelens nye styrke. I tillegg har produsenter blitt tvunget til å «selge deres varer med prisavslag, og i noen tilfeller sågar under kostpris» til Kina og andre asiatiske land, på grunn av EUs importforbudt, forklarte Alexei Sentyurin, sjef for Russisk Stål.
Bransjeforbundets medlemmer vil lide store tap og må kutte produksjonen, sa organisasjonen, med mindre regjeringen reduserer skattebyrden og går til verks for å devaluere rubelen. «Selskaper i ferrometallurgi står overfor alvorlige risikoer for bemanningsreduksjoner,» la nyhetsbyrået RBK til, basert på deres diskusjoner med Sentyurin.
Russisk landbruk står også overfor problemer, på grunn av sektorens store avhengighet av importerte frø, som i noen tilfeller utgjør størstedelen, eller til-og-med helheten for produkter landbruket produserer – for eksempel for solsikker (70 til 77 prosent) og sukkerroer (100 prosent). Mens eksperter sier at en umiddelbar krise har blitt forhindret fordi sektoren hadde bygget opp frøreserver, er hva som vil skje til neste år fortsatt uklart.
Yevgenii Ivanov, fra Instituttet for studier av landsbruksmarkeder, forklarte til Zol.ru: «Alle selskaper i verden som driver med frø for sukkerroer dyrker dem som regel i Nord-Italia og Sør-Frankrike. I Russland er det bare noen områder, nært Sotsji og på Krim, egnet for disse formålene.» Krim er imidlertid et sentrum for krigen i Ukraina, og Kiev begynte selv før den russiske invasjonen å kutte av vannforsyningen til regionen, som mangler egne vannressurser. Men, som Ivanov bemerket: «Det er umulig å dyrke sukkerroer der, uten irrigasjon og tilført vann.»
Også tømmer- og skognæringen havner i vanskeligheter. Lederen for den autonome regionen Khanty-Mansi har mottatt et stort antall klager fra selskaper i tømmerbransjen om at de på grunn av eksportforbud ikke har noe sted å selge deres varer. Tidligere store markeder, som Usbekistan, er nå stengt.
Det er bekymringer i meieribransjen over tilførselen av bakterier for gjæring av varer som yoghurt og kefir, fordi russiske melkeproduktprodusenter importerer 80 prosent av hva de har beov for i deres produksjon. En stund var det i deler av landet underskudd på melk i butikkene, fordi den finske kartongprodusenten russiske produsenter hadde basert seg på trakk seg ut. Produsenter av heiser har også produksjonsproblemer.
Til-og-med den russiske olje- og gassindustrien, som opererer med rekordoverskudd på grunn av høye energipriser på verdensmarkedet, og en økt etterspørsel fra Kina, India og andre steder, til tross for importforbudene fra EU og USA, er belemret av det faktum at den har mistet tilgangen til importert teknologi, programvare, og menneskelig kapital, som den trenger for å bygge ut nye oljebrønner og gassfelt på tidligere uutnyttede lokaliseringer, som for eksempel i Barentshavet. Uten en løsning på dette, så vel som byggingen av nye rørledninger til asiatiske markeder, vil den slite med å opprettholde sitt nåværende nivå, og kunne vokse.
Den russiske regjeringen prøver å dekke over dybden av krisen, og hevder at arbeidsledigheten, angivelig på bare 4 prosent, er den laveste noensinne, og at regjeringens programmer i 2022 vil redusere landets fattigdom, og at dens økonomiske politikk sikrer befolkningens realinntekter. President Putin erklærte tirsdag at inflasjonen er i ferd med å bli brakt under kontroll.
Kreml er dypt bekymret over at befolkningens harme over økonomiens kollaps ikke bare skal rettes mot Vesten for deres straffende sanksjoner, men mot deres egen stat for dens katastrofale invasjon av Ukraina, og mot de tragiske konsekvensene av 30 år med kapitalistrestaurering. Men manipuleringen av tallene for arbeidsledige, lønnsøkninger for statsansatte på et par hundre dollar i året, og falske påstander om prisene på essensielle varer og tjenester kan ikke endre den virkeligheten den russiske arbeiderklassen står overfor.
USA og deres NATO-allierte feirer, på deres side, ødeleggelsen av Russland. Medieberetninger i vestlig presse noterer generelt, med knapt undertrykt fornøyelse, landets stadig dypere krise.