Statsminister Ranil Wickremesinghe sa onsdag i uka som var til parlamentet at den srilankiske økonomien hadde «kollapset fullstendig», og han appellerte om alle de politiske partienes enhet. Han sa befolkningen vil måtte «tåle å bære motgang i en kort periode», men at delegasjoner på høyt nivå fra India og USA skulle besøke Sri Lanka for å hjelpe, henholdsvis den 23. og den 27. juni.

USAs og Indias reelle bekymringer er den akutte politiske ustabiliteten på Sri Lanka, midt under voksende sosial opposisjon mot regjeringen og hele det politiske etablissementet. Begge landene er opptatt av å styrke deres politiske og militære bånd med Sri Lanka, som er strategisk beliggende i Det indiske hav, og å presse Colombo til å distansere seg fra Beijing.

Et spesialteam fra Det internasjonale pengefondet (IMF) begynte sist mandag samtaler i Colombo med høytstående embetsfunksjonærer Sri Lankas sentralbank og fra finansdepartementet. Wickremesinghe, som også deltok på den første dagen av samtalene, ønsker en rask avtale med IMF, som på sin side forlanger hensynsløse nedskjæringer av landets budsjettunderskudd, økte statsinntekter og gjennomføringen av privatiseringer, så vel som andre sparetiltak.

Wickremesinghe fortalte parlamentet at landet står overfor en langt mer alvorlig situasjon enn bare dagens mangler på drivstoff og andre nødvendigheter. Han advarte om «et mulig fall helt til bunnen ... økonomien vår har kollapset fullstendig.» Han fortsatt med å hevde at for å løse denne krisen «må vi først løse krisen med valutareservene».

Wickremesinghe klandret den forrige administrasjonen for ikke å ha adressert problemet og henvendt seg til IMF på et tidligere stadium. Han fortalte at Sri Lanka hadde sikret seg et lån på $ 4 milliarder fra ei indisk kredittlinje, men at India ikke «kontinuerlig kan støtte oss på denne måten». Han sa til parlamentet at det eneste sikre alternativet for å løse denne forferdelige situasjonen var å holde diskusjoner med IMF.

«Dersom vi oppnår IMFs godkjenningsstempel, da vil verden igjen stole på oss. Det vil hjelpe oss til å kunne sikre kredittbistand, så vel som lån til lave renter fra andre land i verden,» erklærte han.

«Løsningen» foreslått av Rajapakse-Wickremesinghe-regjeringen og Sri Lankas styringsklasse er med andre ord å ta opp ytterligere lån, og pålegge enda flere innstramminger forlangt av den internasjonale finanskapitalens diktatur på alle arbeidende mennesker. Dette betyr at arbeiderne skal betale med enda mer brutale angrep på deres jobber, lønninger og pensjoner, i tillegg til ytterligere kutt av subsidier og innstramminger for landets gratis offentlige utdanning og helsevesen.

«Jeg oppfordrer alle srilankesere til å holde ut med disse problemene og vanskelighetene, i en kort periode, og bidra til denne nasjonsbyggende bestrebelsen,» erklærte Wickremesinghe kynisk. Regjeringen er likegyldig til lidelsene arbeidere og de fattige allerede har måttet tåle, i måneder med mangler på mat, medisiner og drivstoff, og med timelange daglige strømavbrudd.

Den offisielle inflasjonsraten for mai nådde 45 prosent, med en matvareinflasjon på 58 prosent. Professor Steve Hanke, fra Johns Hopkin University, sa imidlertid fredag at Sri Lankas faktiske årlige gjennomsnittlige inflasjonsrate i forrige måned nådde 130 prosent. Sult er nå utbredt, der 70 prosent av landets innbyggere hopper over minst ett måltid om dagen, skoler i forrige uke ble stengt, og sist uke så store offentlige tjenester stenge ned.

Wickremesinghe, akutt inneforstått med den voksende masseopposisjonen i arbeiderklassen, meldte en desperat appell til alle de politiske partiene om å samles bak hans innstramningsprogram.

«Informer oss om en bedre løsning dersom dere har en tilgjengelig,» og vi vil diskutere den, sa statsministeren til parlamentet. Dette var en direkte appell koalisjonen NPP, Det nasjonale partiet for folkets makt, National People’s Power Party, anført av opposisjonspartiene Samagi Jana Balawegaya (SJB) og Janatha Vimukthi Peramuna, der NPP sist uke innledet en protestboikott av parlamentariske sesjoner.

Wickremesinghe påminnet at SJB «tidligere uttalte at Sri Lanka må samarbeide med IMF». Han spurte hvorvidt NPP og JVP var enige i IMF-diskusjonene, og foreslo at de skulle delta i samtalene.

Verken SJB eller NPP har så langt besvart Wickremesinghes appeller, men de har heller ikke kritisert IMF-samtalene. De har heller ikke opponert mot innstrammingene allerede iverksatt av regjeringen, inkludert de drastiske nedskjæringene av offentlige arbeidsplasser eller devalueringen av landets rupi, og de nylig vedtatte momsøkningene.

Deres demagogiske poseringer om situasjonen til mennesker uten mat, drivstoff, gass for matlaging, medisiner og sult, er innrettet på å lure massene, samtidig som de dekker over det faktum at de ikke har noen grunnleggende meningsforskjeller relatert regjeringens IMF-dikerte tiltak. Fagforeningene støtter på samme måte aktivt IMF-politikken, og har ikke ytret ett eneste ord mot tiltakene.

Indias utenriksminister S. Jaishankar holdt den 18. juni en spesiell parlamentarisk rådgivende komitédiskusjon i New Delhi, med høytstående embetsrepresentanter fra Sri Lanka. Jaishankar tvitret: «En god diskusjon holdt i en positiv atmosfære, om ulike saker og Indias rolle.»

Det fem-mann-sterke høynivå-teamet sendt til møter i Colombo den 23. juni var ledet av Vinay Kwatra, statssekretær i Indias utenriksdepartement. Ifølge Indias Høykommisjon var delegasjonen basert på Indias «politiske orienterlingslinjer for ‘Nabolaget først’, og for statsminister Narendra Modis visjon om Sikkerhet og vekst for alle i regionen,» en eufemisme for New Delhis geostrategiske agenda for å dominere Sør-Asia.

Indias Høykommisjons uttalelse sa det hadde vært «en produktiv meningsutveksling» og «utdypende diskusjoner» med Sri Lankas president og statsminister. Samtalene «framhevet viktigheten av å promotere investeringspartnerskapet mellom India og Sri Lanka, medregnet innen feltene infrastruktur, tilkoblinger, fornybar energi, og utdypinger av økonomiske forbindelser mellom de to landene».

Den amerikanske delegasjonen ventet til Colombo for den kommende uka inkluderer utenriksdepartementets viseminister Kelly Keiderling, finansdepartementets viseminister Robert Kaproth og andre høytstående embetsfunksjonærer i Biden-administrasjonen.

USA og India er totalt likegyldige til de srilankiske massenes lidelser, som vil bli ytterligere intensivert av neste runde med IMF-angrep. Deres hovedanliggender er å få åpnet landet for ytterligere investeringer og profittskaping, og få vervet Sri Lanka inn i deres konfrontasjon mot Kina. USA og India påstår begge helt feilaktig at Kina er ansvarlig for å ha fanget Sri Lanka inn i Beijings «gjeldsfelle»-politikk.

Den srilankiske arbeiderklassen kan ikke beseire regjeringsangrepene eller løse de enorme sosiale problemene den står overfor innenfor rammeverket av kapitalistsystemet. Rotårsaken til det økonomiske kaoset på Sri Lanka er kapitalismens globale krise, og Colombo-regjeringens hensynsløse bestrebelser for å få arbeidermassene til å betale for denne krisen.

Arbeiderklassen må motsette seg denne internasjonale konspirasjonen ved å fremme sin egen løsning, og forene seg i kamp med sine klassebrødre og -søstre på Sri Lanka og internasjonalt.

Arbeidere og de fattige vil ikke være i stand til å sikre de essensielle nødvendighetene de trenger – mat, medisiner, drivstoff og kraftforsyningen – med mindre produksjonen og distribusjonen tas ut av hendene på profittskapende big business og banker.

Bankene, de store selskapene og de store plantasjeeiendommene må nasjonaliseres under arbeidernes demokratiske kontroll, og produksjonen må organiseres for å imøtekomme menneskelige behov, ikke noen fås profitter.

Alle utenlandslån må avvises, for å forhindre at denne byrden pålegges arbeidere og de fattige. Arbeidende mennesker er ikke ansvarlige for disse enorme gjeldsbyrdene.

Arbeidere og ungdommen må ta opp kampen for disse grunnleggende og presserende nødvendige kravene, som del av kampen for en arbeidernes og bøndenes regjering som implementerer sosialistisk politikk.

Dette programmet kan bare gjennomføres ved å mobilisere arbeiderklassens politiske og industrielle styrke, og samle alle de undertrykte. Mens potensialet for masseaksjon rundt disse kravene ble kraftig demonstrert av generalstreikene 28. april og 6. mai, der mange millioner deltok på tvers av øya, ble denne bevegelsen politisk blokkert av fagforeningene, som støttet opposisjonspartiene.

Derfor oppfordrer Socialist Equality Party (SEP Sri Lanka) innstendig arbeidere til å bygge aksjonskomitéer, uavhengige av fagforeningene og kapitalistpartiene, for å ta saken over i egne hender. Vi appellerer til arbeidere og ungdommen om å tilslutte seg denne kampen og bygge Socialist Equality Party som det revolusjonære partiet for å lede denne kampen.

SEP og partiets ungdomsorganisasjon IYSSE organiserer et online-møte søndag 3. juli, lokal tid kl. 16:00 – norsk tid kl. 12:00 – for å diskutere dette programmet, og vi oppfordrer alle til å delta. Dere kan registrere dere for denne viktig politisk begivenheten her.