Denne artikkelen ble opprinnelig lagt ut på Twitter.
AntiRussland-raljeringene til historieprofessor Timothy Snyder fra Yale University antar en patologisk karakter. Han forflytter seg stadig nærmere en åpen forfektning av Russlands fysiske utslettelse og befolkningens utryddelse. Man oppdager i hans forfatterskap stanken av rasistisk genocid.
Snyder promoterer dette fornedrede intervjuet med Volodymyr Rafeyenko, som kaller Russland «en antropologisk katastrofe». Dette minner om nazistenes beskrivelse av russere som Untermenschen (undermennesker), som fungerte som den ideologiske begrunnelsen for Hitlers utryddelseskrig.
Som det framgår av dette intervjuet er Rafeyenko tvers igjennom en irrasjonalist, som gir fra seg denne vilt subjektive definisjonen av sannhet:
Sannhet er ikke et «hva». Sannheten er et «hvem». Den er født hver gang i øyeblikket av vår bestrebelse, og fullbyrder seg selv på grensa av vår subjektivitet og tingen-i-seg. Den er aldri i går, aldri i morgen. Den er alltid nå, i dette øyeblikket. Og hver gang må den gjenskapes av oss på nytt. Og hver gang, sammen med den, skaper vi oss selv på nytt.
På grunnlag av disse irrasjonalistiske spekulasjonene, som løser opp objektiv sannhet i hver enkelts umiddelbare opplevelse, kommer Rafeyenko med denne uhyrlige uttalelsen:
Vesten må forstå at i krigen er det ikke Putin som er skyldig. Han skapte ikke russerne. Russerne skapte Putin. Han er deres instrument, deres alter ego. Han er legemliggjøringen av russisk kultur som den er, uten illusjoner eller sentimentalitet. Og dette beistet må stoppes.
Denne oppløsingen av det russiske samfunnets enorme kompleksitet til en tom abstraksjon – Russland er Putin, Putin er Russland – er typisk for den mest vulgære tenkning. Putin er bare én manifestasjon av Russlands motstridende utvikling etter oppløsingen av Sovjetunionen.
Russland «skapte» Putin. Det kan like forenklet sies at USA «skapte» Trump, Storbritannia «skapte» Johnson, og Ukraina «skapte» den nynazistiske Azov-bataljonen.
Putin er ikke den eneste av Russlands skapelser. Landet «skapte» også en heroisk revolusjonær intelligentsia; det «skapte» Bolsjevik-partiet, historiens største sosiale revolusjon, og Den røde armé som, til tross for svimlende tap, knuste Det tredje rike.
Russland er – som alle andre land – et land med intense sosiale motsetninger. Landets politikk på det nåværende tidspunkt, i likhet med Ukrainas, uttrykker og reflekterer klasseinteressene til de reaksjonære sjiktene som kom til makten gjennom ødeleggelsen av Sovjetunionen.
Rafeyenkos erklæring om at han ikke lenger vil skrive på russisk gjenspeiler hans nasjonale sjåvinisme, historiske uvitenhet og, man må mistenke, karriereorienterte opportunisme.