https://www.wsws.org/en/articles/2022/07/21/vdsz-j21.htmlRusslands president Vladimir Putin signerte sist torsdag nytt lovverk som dramatisk øker statens repressive makt. Loven tillater regjeringen å stemple så godt som enhver organisasjon eller enkeltperson som en «utenlandsk agent», med den begrunnelse at de mottar støtte fra, eller endog bare er påvirket av eksterne krefter ansett som fiendtlige mot Moskva.
Loven «Om kontroll over personers aktiviteter under utenlandsk innflytelse», som trer i kraft den 1. desember, fastslå at enhver organisasjon, enten den er opprettet som en juridisk enhet eller ikke, så vel som enhver enkeltperson, enten vedkommende er russisk statsborger eller ikke, kan betraktes som en «utenlandsk agent» dersom de mottar finansiering, eiendom, organisatorisk-metodologisk støtte, vitenskapelig eller teknisk rådgivning eller «annen bistand» fra enhver fremmed stat, utenlandsk organisasjon, utenlandsk «struktur», utenlandsk person eller «juridisk russisk enhet eller borger» som selv er ansett å være støttet utenfra.
Stempelet «utenlandsk agent» gjelder når disse personer eller enheter er engasjert i «politisk aktivitet i Russland», en «formålsrettet innsamling av informasjon innen områdene militæret og militærtekniske aktiviteter i Den russiske føderasjonen» eller «spredningen av meldinger og materialer til et ubegrenset publikum».
De ekstremt vidtrekkende definisjonene betyr at ethvert individ og enhver organisasjon som den russiske staten beslutter å målrette, kan bli offer for loven om «utenlandske agenter». Enten det er en ung person som legger ut en artikkel publisert av Associated Press på sosiale medier, en arbeider som sender ut en offentlig oppfordring til en demonstrasjon i solidaritet med det undertrykte folket på Sri Lanka, eller en lærer som snakker med elever om den tyske revolusjonæren Karl Marx’ skrifter, alle kan de anklages. Om det ikke var for unntakene gitt til religiøse organisasjoner, politiske partier, arbeidsgiver- og bransjeforeninger, handelskamre, den russiske statens institusjoner, russiske statsselskaper og personer under ledelse av de to sistnevnte, kunne gjerne Vladimir Putin selv bli en «utenlandsk agent».
«Utenlandske agenter» må identifisere seg som sådanne overfor staten, og merke alt av offentlig materiale de utgir som å være fra en «utenlandsk agent». De kan ikke arbeide på noe nivå av de føderale, fylkeskommunale eller lokale myndigheter, eller investere i noen «strategisk virksomhet». De kan ikke arbeide i utdanningssystemet, ha noen tilknytning til noe som har med utdanning av mindreårige å gjøre, eller være involvert i produksjonen av informasjon til mindreårige. De kan ikke organisere offentlige arrangementer, tjene i valgkommisjoner eller gi donasjoner til valg eller politiske partier. De kan ikke motta noen form for statlig økonomisk støtte. De kan ikke være involvert i «innkjøp av varer, arbeid og tjenester» for å dekke statlige og fylkeskommunale behov – de er, med andre ord, kuttet ut av alle statlige kontrakter. De kan ikke være involvert i infrastruktur knyttet til informasjonssystemer og sikkerhet. De kan ikke delta i statlige miljøvurderinger.
Russiske arbeidere – lærere, leger, sivilembetsfunksjonærer, postansatte, søppelinnsamlere, fylkeskommunale arbeidere, og så videre og så videre – vil finne seg selv umiddelbart uten jobb, og enda verre, dersom de anses å være «utenlandske agenter». Brudd på loven kan føre til administrative eller kriminelle siktelser, eller «annet ansvar», som vil bli pålagt «i samsvar med den etablerte prosedyre», heter det på nettstedet til Statsdumaen, Russlands parlament. Hvilken skjebne som venter folk er uklar.
Justisdepartementet, med en leder som er utnevnt av den russiske presidenten, vil opprettholde og publisere ei liste over «utenlandske agenter» og «individer tilknyttet dem» – kort sagt, lista er å betrakte som en metastase, stadig utvidende. Det vil bli ei svarteliste.
Fjerning av betegnelsen «utenlandsk agent» er bare mulig etter statens forgodtbefinnende. For at ideelle organisasjoner skal bli fritatt for merkelappen, må de bevise at de ikke lenger mottar penger fra utenlandske kilder, slutte all politisk aktivitet, eller begge deler. Det er ingen klar definisjon for noen av disse kravene. For at enkeltpersoner skal komme ut av den, må de fylle ut en søknad og «legge ved dokumentasjon som bekrefter termineringen av omstendighetene som fungerte som grunnlag for inkludering i registeret.» Kort sagt, de må fordømme seg selv, eller de må framlegge bevis for at de har sluttet å gjøre noe de aldri gjorde i utgangspunktet.
I et land der millioner under den stalinistiske Store terroren ble rundet opp, fengslet og drept, har denne loven enorme og skumle implikasjoner. Anklagen om «kontrarevolusjonær trotskistisk aktivitet» ble i løpet av 1930-årene en dødsdom for titusener, knyttet til anklager om forrædersk samarbeid med fremmede stater. Det sovjetiske byråkratiets voldelige og reaksjonære nasjonalisme finner sitt moderne uttrykk i dagens oligarki, som oppsto etter den stalinistiske ødeleggelsen av Sovjetunionen og kapitalismens restaurering.
Forut for den nåværende loven om «utenlandske agenter» ble det i mars gjort gjeldende lovgivning som forbød antikrigdemonstrasjoner og uttalelser, der ifølge offisielle registre nå nesten 200 personer har blitt siktet for forskjellige lovbrudd, som spredningen av «falske fakta» om krigen, eller negative kommentarer om det russiske militæret. Straffene strekker seg fra bøter til fengsel, der de strengeste straffene resulterer i mange år bak murene. En kunstner i Jekaterinburg ble forleden tirsdag dømt til to ukers innesperring på en psykiatrisk avdeling, for å ha spredt klistremerker mot krigen rundt om i byen. Tallrike medieutløp har blitt stengt ned, og tilgangen til Twitter, Facebook og andre globale sosiale medieplattformer har blitt avbrutt.
Parlamentet forbereder for tiden en ny arbeidskodeks som vil gi staten fullmakt til å «etablere de juridiske betingelsene for arbeidsrelasjoner i individuelle organisasjoner», inkludert å fastlegge «ansettelsesbetingelser for arbeid utenom etablerte tidsskjma, om netter, i helger og ferier, og besørgningen av årlig betalt ferie». Kort sagt, den russiske arbeiderklassen er ment å skulle arbeide på ordre fra staten, under de vilkår den fastlegger. De som våger å streike vil bli konfrontert med alt av statens repressive fullmakter.