Tysklands føderale økonomiminister Robert Habeck (Die Grünen) kunngjorde i forrige uke innføringen av et gebyr på gass for oppvarming, som besørger nok et økonomisk slag for arbeiderfamilier, lavinntektshusholdninger, studenter og pensjonister.
I tillegg til de høye gassregningene som mange kommunale energiselskaper sender ut til høsten, vil regjeringen fra og med 1. oktober innføre et gassgebyr. Ifølge Habeck vil påslaget utgjøre fra 1,5 til 5 eurocent per kilowattime [NOK 0,15 til 0,49] som skal pålegges alle gasskunder. Siden rundt halvparten av tyske husholdninger varmer boligen med gass, vil det ramme millioner av mennesker.
De årlige merkostnadene husholdninger pådrar seg som følge av tilleggsavgiften varierer fra flere hundre til godt over tusen euro, avhengig av sluttnivået og mengden forbrukt gass. Dersom tillegget er på 5 eurocent, vil en gjennomsnittlig husholdning på fire personer, med et årlig forbruk på 20 000 kilowattimer, måtte betale opptil € 1 000 mer [NOK 9 863,80].
Energieksperter forutså at gassprisen vil tredobles allerede før tilleggsavgiften bel bekjentgjort. Nå skal altså prisen økes ytterligere på grunn av gassgebyret.
Påslaget skal videreføres til energileverandørene, som dermed kompenseres for de massivt økte importprisene. Dette påvirker både kommunale energiselskaper som kun leverer til noen få titusentalls kunder, så vel som storselskaper som Uniper, som ikke produserer gass og olje selv, men handler, distribuerer og forsyner sluttbrukere. De blir kompensert for 90 prosent av økningen av deres anskaffelseskostnader.
I siste instans havner gassgebyret i de store energiselskapenes kasser, som profitterer på de høye prisene på verdensmarkedet og allerede rapporterer rekordprofitter.
Den tyske energigiganten RWE forventer for 2022 profitter på € 5,5 milliarder, € 1,5 milliarder mer enn tidligere antatt. Selskapet hadde ingen skrupler for å si det gode resultatet også var basert på «en sterk operativ ytelse» innen energihandelen. Konsernets aksjekurs steg kraftig etter at resultatprognosen ble offentliggjort.
Det britiske oljeselskapet Shell, global leder for handelen med flytende naturgass (LNG), rapporterte for første kvartal 2022 rekordprofitter på $ 9,13 milliarder. BP, Exxon Mobil, Chevron og TotalEnergies rapporterte også om sterke profittøkninger. BP mer enn doblet sin justerte profitt, fra fjorårets første-kvartalsresultat på $ 2,6 milliarder – opp til $ 6,25 milliarder, selskapets beste kvartalsresultat på mer enn ti år.
Det går knapt en dag uten at økonomiminister Habeck slipper fra seg et sukk og gir et løfte om å besørge økonomisk lettelse for mennesker med middels eller lav inntekt. Men i realiteten gjør regjeringen akkurat det stikk motsatte. Med gassgebyret driver den ytterligere opp oppvarmingskostnadene, slik at arbeiderklassefamilier, lavinntektshusholdninger, studenter og pensjonister snart rett og slett ikke lenger vil ha råd til å dekke de enorme kostnadene.
Habeck forblir taus om når en lettelse kan materialiseres og hvordan den vil se ut. Koalisjonsregjeringen krangler for tiden fortsatt om hvordan den skal tillate arbeidere og deres familier å hoppe utfor ei klippe.
Finansminister Christian Lindner argumenterer som alltid for skattekutt. Politikeren fra Det fri-demokratiske partiet (FDP) gir aldri slipp på en anledning til å forsvare hans rike klientells interesser. De med toppinntekter vil kunne spare firesifrede summer, de med vanlige inntekter noen hundre euro, og lavtlønnede ingenting i det hele tatt.
Kansler Olaf Scholz og Bundestag (Forbundsdagen, det føderale parlamentet) har i mellomtiden tatt ferie, uten å treffe en beslutning om å besørge noen lettelse. Habeck har selv gjort det klart at han ønsker å holde lettelsen – om den i det hele tatt skulle komme – på et minimum. Süddeutsche Zeitung siterer ham for å si: «Målrettet bistand betyr at vi ikke kan bære alle kostnadene som stat.» Bare mennesker «som virkelig er drevet ut i fattigdom av de høyere energiprisene må beskyttes.»
Hva mener denne grønne politikeren egentlig når han snakker om «virkelig fattigdom»? Er familier som bare tvinges opp til kanten av livsopphold av de økende energipriser utelukket for statsstøtte? Selv om enhver uforutsett tilleggsbelastning for dem skulle bety den økonomiske avgrunnen?
Habeck lover lettelse bare fordi han frykter sosiale opprør. På ei sommerreise gjennom de tyske provinsene ble han gjentatte ganger buet ut og kalt en «krigshisser».
Etter Habecks offentlige opptreden i Bayreuth, kommenterte fjernsynsnyhetssendingen Tagesschau: «Vanskelige tider venter Habeck og hele regjeringen. Et flertall av tyskerne er fortsatt beredt til å akseptere personlige ulemper på grunn av sanksjonene mot Russland. Men så har de fleste enda heller ikke sett deres gassregninger.»
Energikrisa er prisen for stedfortrederkrigen som Tyskland, USA og NATO fører mot Russland i Ukraina. Forsøket på å bringe Russland i kne ved hjelp av økonomiske sanksjoner, og milliarder av dollar i våpenleveranser, har drevet olje- og gassprisene opp til astronomiske nivåer. Regjeringen bruker krigen til igjen å gjøre Tyskland til den ledende militærmakt i Europa. Prisen for dette skal betales av arbeiderklassen.
Men det faktum at mange husholdninger rett og slett ikke lenger er i stand til å betale sine gassregninger, er ikke en ubeleilighet for regjeringen. Befolkningen skal derfor tvinges til å redusere sitt gassforbruk. Ellers er det en risiko for at gasslagrene ikke skal være tilstrekkelig fulle til vinteren, for å kunne forhindre en potensiell kollaps av tysk industri. Habeck har allerede gjort det umiskjennelig klart at private husholdninger i tvilstilfeller skyves til enden av energikøen.
Dette er det mye lettere å oppnå via høye priser enn via statlige reguleringer, som i praksis er nesten umulige å overvåke og håndheve. Professor Klaus Schmidt, styreleder for det vitenskapelige rådgivende råd i det føderale økonomidepartementet, forsvarte gassgebyret på programmet Morgenmagazin med denne begrunnelsen: «Det viktigste virkemiddelet for å få gassbesparelser på rett spor er prismekanismen.» Schmidt snakket om et «prissignal» som nå nådde ut til forbrukerne, slik at de forstår at «gass vil bli dyrere».
Han truet også med at gassprisene vil forbli høye i lang tid framover: «Det vil ikke bare holde seg på nivå av dette tillegget som nå er bestemt. Snarere vil det sakte spise seg gjennom systemet.»
For tiden veier høyere gassimporter fra Nederland og Norge opp for noe av den reduserte produksjonen fra Russland. Russisk gass har siden juli strømmet igjen gjennom Nord Stream 1 Østersjø-rørledningen til Tyskland, etter det fullførte årlige vedlikeholdsarbeidet, men Moskva begrenset i juni produksjonen til 40 prosent av kapasiteten, og i forrige uke ned til 20 prosent.
Den tyske regjeringen bestreber seg for så raskt som mulig å bli fullstendig uavhengig av russisk gassimport, slik at den kan fortsette krigen mot Russland enda mer aggressivt. Det jobbes hardt med å importere flytende naturgass (LNG) for å møte etterspørselen, men byggingen av den nødvendige infrastrukturen tar tid, og kosnadene er ekstremt høye.
Det er derfor forventet ei massiv energikrise tidlig neste år, spesielt dersom vinteren blir kald. For koalisjonsregjering av Sosialdemokratene, Liberal-demokratene og De Grønne er det allerede klart at arbeiderklassen skal betale for den, og fryse.