Millioner av husholdninger i Tyskland som hovedsakelig dekker deres energibehov med naturgass, står overfor enorme kostnadsøkninger.

Mandag fastsatte Trading Hub Europe, et joint-venture av systemoperatører for gassoverføringer, størrelsen på det statlige gassgebyret, som den tyske regjeringen vedtok i slutten av juli. Det er på 2,419 eurocent per kilowattime [NOK 0,24] som fra den 1. oktober skal betales av alle private og kommersielle sluttforbrukere.

Gassgebyret er en slags krigsskatt som økonomiminister Robert Habeck (De Grønne) anvender for å velte kostnadene av Ukraina-krigen, som den tyske regjeringen kompromissløst underbygger, over på befolkningen.

Sanksjonene mot Russland, og den tyske regjeringens nekting av å sette den ferdiglagte Nord Stream 2-rørledningen i drift, har ført til en mangel på naturgass og en internasjonal priseksplosjon. Importert naturgass var i mai 2022 236 prosent dyrere enn året før. Med inntektene fra tilleggsgebyret får gassleverandørene dekket differansen mellom de tidligere lave russiske prisene og dagens høye verdensmarkedspriser. Disse milliardene havner i kassene til de store energiselskapene, som gjør seg rekordprofitter som konsekvens.

Til tross for det nekter regjeringen hardnakket å røre dem. Den avviser sågar et så beskjedent tiltak som en beskatning av denne uventede profitten, som ville skummet av en del av superprofittene, og skyver i stedet hele byrden av den selvskapte energikrisen over på den arbeidende befolkningens rygg. Det er verdt å merke seg at Trading Hub Europe, et privat selskap tett sammenflettet med energiselskapene, får sette nivå for gassgebyret, som det fornyer hver tredje måned.

En husholdning med et årlig forbruk på 20 000 kilowattimer vil med et gassgebyr på 2,419 eurocent per kilowattime vil pådra seg ekstrakostnader på rundt € 484 i året [NOK 4 764], pluss 19 prosent VAT (Value Added Tax; moms), selv om det enda ikke er avklart. Kostnadene kan variere mye avhengig av gasstilbyder, forbrukerkontrakt og boligens varmeisolering. Det som derimot er sikkert er at også mindre husholdninger får flere flere hundre euro ekstra å betale.

Gassgebyret, som kommer i tillegg til gassleverandørenes prisøkninger, utgjør kun en brøkdel av kostnadseksplosjonen. Allerede før det ble vedtatt hadde prisene steget massivt. Ifølge sammenligningsportalen Verivox kostet en kilowattime i juli 2022, inkludert alle skatter og avgifter, i gjennomsnitt rundt 16 eurocent [NOK 0,16]. Det er mer enn dobbelt så mye som tidligere år, da sluttprisen var godt under 8 eurocent.

Økningen er enda mer drastisk for nye kunder. For dem var prisen for et årsforbruk på 20 000 kWh i august 2022 per kilowattime 17,84 eurocent [NOK 0,18]. Det er mer enn tre ganger så mye som for to år siden, da kilowattimen fortsatt kostet 5,46 eurocent [NOK 0,05].

Og prisstigningen er langt fra over. «Importert naturgass var 235,6 prosent dyrere i mai 2022 enn et år tidligere,» skriver det føderale tyske statistikkbyrået. «For privat forbruk har de høye prisøkningene for naturgass enda ikke fullt slått inn.»

De drastiske prisøkningene som er i vente for private husholdninger vises av eksemplet med gassleverandøren i Köln, RheinEnergie, som skal mer enn doblet energiprisene for deres kunder per 1. oktober. I stedet for 7,87 eurocent, skal de framover betale 18,30 eurocent [NOK 1,80] per kWh, en prisøkning på 10,43 eurocent [NOK 1,03].

RheinEnergie hever ikke grunnprisen, som er inkludert i sluttkostnaden. Likevel, fra 1. oktober vil husholdningene måtte betale mer enn dobbelt så mye som før for deres gassregning, ifølge selskapets egne beregninger. For en liten leilighet med et årlig forbruk på 10 000 kWh vil de årlige kostnadene øke fra € 960 til € 2 002 [fra NOK 9 449 til 19 705]; for en stor leilighet eller en liten enebolig med et årlig forbruk på 15 000 kWh vil kostnadene stige fra € 1 353 til € 2 918 i året [NOK 13 317 til 28 721]. Det er en ekstra månedlig kostnad på € 130 [NOK 1 280]. De som kjøper fjernvarme fra RheinEnergie må også betale 73 prosent mer fra 1. oktober.

Gassgebyret er ikke engang inkludert i de varslede prisøkningene. For et årlig forbruk på 15 000 kWh utgjør det ytterligere € 363 [NOK 3 573]. Det samme gjelder CO2-skatten. Den hadde allerede hevet prisene da den ble introdusert i januar 2021 og er satt til å stige fra € 30 til € 55 per tonn innen 2025. Som resultat vil gassregningen til en husholdning med et forbruk på 20 000 kWh øke med ytterligere € 264 [NOK 2 599].

Siden mer enn 41 prosent av Tysklands boligers energibehov – oppvarming, varmt vann, matlaging, elektriske apparater – dekkes av naturgass, er millioner av familier berørt av priseksplosjonen. Eksperter antar at den offisielle inflasjonsraten vil stige over 10 prosent på grunn av økningen av gassprisene.

Levestandarden til brede deler av befolkningen, resultat av flere tiår med kamper, vil dermed bli utslettet i løpet av svært kort tid. Fagforeningene, i ledetog med regjeringen og selskapene, er enige om langsiktige lønnsoppgjør som ikke engang dekker en brøkdel av inflasjonen.

Mange er ikke beredt til å akseptere dette. Regjeringen, politikerne og media spekulerer derfor om en «varm høst» og forbereder seg på å lamme og undertrykke all motstand.

Sören Pellmann, politiker for Die Linke (Venstrepartiet) kaller sågar for «nye mandagsdemonstrasjoner i øst, som de den gangen mot Hartz IV [velferdsnedskjæringene]». For en farse! Overalt hvor partiet har sittet og fortsatt sitter i regjering har Venstrepartiet støtter sosiale nedskjæringer, inkludert Hartz IV. Mandagsdemonstrasjonene mot Hartz IV var mislykkede fordi de ble kvalt av Venstrepartiet, og fordi de var begrenset til appeller til en regjering som ikke var mottagelig for appeller.

Ødeleggelsen av levestandarder gjennom prisøkninger er uakseptabel, som også nedbyggingen av utallige industriarbeidsplasser, de uholdbare betingelsene for skoler, barnehager og sykehus, og «profitt før liv»-politikken relatert pandemien. Men kampen mot dette forutsetter to ting.

For det første, den må den føres helt uavhengig av Sosialdemokratene (SPD), De Grønne, Venstrepartiet og fagforeningene, som alle forsvarer det kapitalistiske profittsystemet og den imperialistiske stedfortrederkrigen i Ukraina. Det må bygges uavhengige aksjonskomitéer på grunnplanet, i nabolagene og på arbeidsplassene, for å organisere motstand mot prisøkningene og for å bygge nettverk nasjonalt og internasjonalt. Sozialistische Gleichheitspartei (Tysklands Socialist Equality Party) og partiets internasjonale søsterpartier, har opprettet Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers’ Alliance of Rank-and-File Committees (Iwa-RFC) – for å tilrettelegge og promotere for dette.

For det andre, kampen mot konsekvensene av inflasjonen fordrer et klart politisk perspektiv. Den er uadskillelig fra kampen mot det bankerotte kapitalistsystemet, som ikke har noe igjen å tilby det store flertallet av befolkningen, annet enn fattigdom, tilbakegang, miljøødeleggelser og krig.

Regjeringens oppfordring om «oppofrelser» for krigen i Ukraina må kategorisk avvises. Påstanden om at NATO svarer på et uprovosert angrep fra Russland i Ukraina og forsvarer frihet og demokrati er grunnleggende falsk. Krigen mot Russland er en videreføring av krigene mot Afghanistan, Irak, Libya og andre land, der USA og landets NATO-allierte har forsøkt å forsvare sitt verdensherredømme.

Den tyske regjeringen bruker krigen i Ukraina til frenetisk å oppruste og bli den sterkeste militærmakten i Europa. Den bruker den som en anledning til «ytterligere å styrke den europeiske søylen i NATO, og for å gjøre det på lang sikt», som De Grønnes utenriksminister Annalena Baerbock nylig sa det i en hovedtale hun holdt. Den russiske invasjonen av Ukraina er reaksjonær og må avvises, men å gjøre opp regnskap med Putin-regimet er oppgaven til den russiske og den internasjonale arbeiderklassen, ikke til de tyske og amerikanske imperialistene, som har kastet deres grådige øyne på Russlands mineralressurser og enorme territorium.