Sri Lankas presidents forlangende: Offentlig ansatte må enten «arbeide» eller «slutte»

President Ranil Wickremesinghe talte 21. august på et møte i distriktsutviklingsrådet i Anuradhapura, der han erklærte at de ansatte i offentlig sektor som angivelig ikke utfører deres plikter på rett måte umiddelbart må forlate deres poster.

Ranil Wickremesinghe [Kilde: United National Party. Facebook] [Photo: United National Party Facebook]

Wickremesinghe rettet hans kommentarer til de statsansatte, der han truende erklærte: «Dersom dere vil arbeide, så ta fatt. Hvis ikke, dra hjem. Vi er ikke villige til å betale dere for ingenting...»

Han advarte for at Sri Lankas økonomiske vekst i år vil avta med 8 prosent. Men samtidig hevdet presidenten uredelig at denne monumentale krisa skal oppveies av landbruksutvikling og turisme.

Mens Wickremesinghe kom med disse truende uttalelsene på et lokalt arrangement, gjenspeiler de faktisk de hensynsløse forlangender som stilles av Det internasjonale pengefondet (IMF) som forutsetning for et nytt nødslån.

IMF har gjentatte ganger insistert på at det ikke vil bli noe slikt lån før den srilankiske regjeringen pålegger tiltak som tilrettelegger for «bærekraft for gjeldsopptak». Wickremesinghe er beryktet som en mangeårig håndhever av brutale IMF-krav.

Et IMF-forhandlingsteam ankom Colombo på onsdag for videre diskusjoner. Finansinstitusjonen har insistert på tiltak for å slette hundretusenvis av jobber i statssektoren, privatiseringen av statseide selskaper, utvidelse av beskatningsnettet til å omfatte lavinntektsfamilier, og kutting av subsidier og utgifter til det offentlige utdannings- og helsevesenet, og andre essensielle sosiale tjenester.

Wickremesinghes fordømmelser av offentlig ansatte som late og som en utålelig avtapping av offentlige midler er ikke noe nytt. Dette er del av regjeringens pågående propagandakampanje for å berettige masseslettingen av arbeidsplasser og produktivitetsopptrappingen forlangt av IMF.

Priyantha Mayadunne, minister for offentlig administrasjon, presenterte i juni en forsmak på «reformprogrammet» [engelsk tekst] som planlegges av den srilankiske regjeringen.

«Det er ingen måte vi kan gå videre med dagens offentlige sektor som den er. Den ideelle størrelsen er på 500 000 ansatte, eller i beste fall 800 000,» erklærte han. Colombo ser med andre ord for seg å fjerne nesten én million arbeidsplasser i den statlige sektoren.

Mayadunne sendte deretter ut et rundskriv der det sto at staten tillot offentlig ansatte å ta seg ulønnet permisjon for å kunne søke arbeid i utlandet. Selv om det i utgangspunktet førte til et rush av statsarbeidere på søk etter jobber i utlandet vil ikke det globale markedet kunne absorbere det enorme antallet statsansatte på Sri Lanka som nå skal få deres stillinger slettet.

Andre planer for jobbsletting og budsjettkutt, som vil kaste massive tall ut i fattigdom og sult, er for tiden oppe til diskusjon i kabinettet.

En talsmann for regjeringen sa tirsdag til media at regjeringen planlegger å redusere budsjettunderskuddet for 2023 til 6,8 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), ned fra årets forventede 9,8 prosent.

Dette vil innebære økte skatter og ytterligere utgiftskutt, medregnet en «omstrukturering» av statseide selskaper, nedleggelse av enkelte «tapsbringende» institusjoner, og vedtak av et såkalt frivillig pensjoneringsprogram. Det første trinnet i disse brutale tiltakene vil bli gjennomført i de statsdrevne mediene som sysselsetter tusenvis.

Kanchana Wijesekera, minister for strøm og energi, erklærte nylig at det statlige elekrisitetsvesenet Ceylon Electricity Board (CEB), som i dag sysselsetter 26 000 arbeidere, faktisk bare trenger 5 000 av dem. Han har allerede oppnevnt en komité som skal foreslå tiltak for «omstrukturering» av CEB, og av olje- og raffineri-selskapet Ceylon Petroleum Corporation (CPC). Tusenvis av CPC-ansatte demonstrerte mandag mot disse tiltakene. Sri Lanka Telecom, som sysselsetter anslagsvis 4 600 personer, og Sri Lanka Insurance, med rundt 2 700, er også mål for privatiseringer.

Regjeringen har varslet at det ikke blir noen nyansettelser i den statlige sektoren, selv om det er skrikende mangler på arbeidere innen det offentlige helse- og utdanningsvesenet, og i andre sentrale sosiale tjenester.

Alle statsansatte har fått deres lønninger frosset, til tross for massive prisøkninger for livsnødvendigheter. I forrige måned steg den offisielle inflasjonsraten til over 60 prosent, der matvareinflasjonen steg med mer enn 90 prosent.

Helsetjenestearbeidernes overtid har også blitt redusert, som medfører økte arbeidsmengder på personalet og at pasienters liv og helse blir utsatt for fare. Statsansatte mediearbeidere gikk onsdag til streik for å protestere mot kutt i overtidsbetalinger og godtgjørelser.

Fagforeningene Sri Lanka Government Officers’ Trade Union Association (SLGOTUA) og Sri Lanka Development Officers’ Service Union (SLDOSU) utfordret ikke Wickremesinghes bakvaskende angrep på de offentlig ansatte.

SLGOTUA-president Pradeep Basnayake sa «systemet ikke er beredt for at offentlige ansatte kan jobbe med maksimal effektivitet». En SLDOSU-representant støttet sågar Wickremesinges kommentarer, og sa: «Akkurat som på alle andre felt, det kan være en håndfull mennesker som ikke gjør deres plikter skikkelig i de offentlige tjenestene. Det benekter vi ikke.»

Millioner av arbeidere og fattige var de fire siste månedene involvert i enorme protester og streiker mot de uutholdelige levekostnadene, og forlangte at tidligere president Gotabhaya Rajapakse og hans regjering måtte kastes.

Mens Rajapakse ble tvunget til å flykte fra landet og til å trekke seg fra hans embete, forrådte fagforeningene, støttet av pseudo-venstre grupper som Frontline Socialist Party (FSP), denne enestående bevegelsen, og avledet den inn bak opposisjonspartiene Samagi Jana Balavegaya (SJB), Janatha Vimukthi Peramuna (JVP) og Tamil National Alliance (TNA).

Ikke ett av de sosiale liv-og-død problemene som massene konfronterer er løst, mens Sri Lankas nye president derimot har blitt gitt tid til først å forberede seg for, og deretter å slippe løs enda mer repressive angrep på sosiale og demokratiske rettigheter.

Wickremesinghe gikk denne uka til pågripelse og internering av tre studentledere under de drakoniske antiterrorlovene, som indikerer at hans regime forbereder seg på hensynsløst å undertrykke enhver motstand imot dets innstrammingsprogram.

Alle opposisjonspartiene, inkludert SJB, JVP og TNA, sammen med fagforeningene og pseudo-venstre-organisasjonene, har ingen grunnleggende meningsforskjeller hva IMFs diktater angår.

Arbeidere og fattige kan bare forsvare deres jobber, lønninger, livsvilkår og demokratiske rettigheter ved å etablere arbeiderklassens kontroll over produksjon og distribusjon av alle essensielle varer og tjenester. Dette fordrer beslagleggelse av den kolossale rikdommen til milliardærene og storselskapene, nasjonalisering av bankene, de store selskapene og plantasjene under en demokratisk offentlig kontroll, og avvisning av all utenlandsgjeld.

For å slåss for dette programmet, må arbeiderklassen mobilisere sin uavhengige politiske styrke i allianse med de fattige massene på landsbygda.

Socialists Equality Party (SEP) oppfordrer arbeidere og landsbygdas fattige slitere til å bygge deres egne aksjonskomitéer på alle arbeidsplasser og plantasjer, og i de store økonomiske sentrene, så vel som på landsbygda, uavhengige av fagforeningene og kapitalistpartiene.

SEP oppfordrer til innkallingen av en Demokratisk og Sosialistisk Kongress av Arbeidere og Landsbygdmassene, sammensatt av representanter for disse aksjonskomitéene. Mot de desperate bestrebelsene fra Sri Lankas styringselite for å etablere et kapitalistregime sammensatt av alle partiene, vil denne kongressen legge fundamentene for den revolusjonære kampen for en arbeidernes og bøndenes regjering, basert på et sosialistisk og internasjonalistisk program.

Loading