I et trekk som vil få forødende konsekvenser for hundrevis av millioner av europeere, har Russland for ubestemt tid stengt av naturgasseksporter til Europa via rørledningen Nord Stream 1, midt i den stadig dypere økonomikrigen med NATO.

Nord Stream 1 er den største kilden til russisk naturgasseksport til Europa, som fram til i år utgjorde 40 prosent av europeisk naturgassimport. Russland har de siste månedene gjentatte ganger stengt forsyninger via Nord Stream 1 i dager på rad.

Prisene på naturgass, den ledende energikilden for boligoppvarming, har allerede steget med en faktor på 10 det siste året, og steg igjen etter mandagens kunngjøring med mer enn 33 prosent.

Europeiske husholdninger, som står overfor høye energi- og matvarepriser, har blitt drevet til randen, og småbedrifter over hele kontinentet konfronterer utsikter til konkurs.

Denne massive sosiale katastrofen er konsekvensen av USA-NATO-krigen med Russland, som ble igangsatt av NATO-maktene i deres bestrebelser for å bringe Ukraina inn i NATO-alliansen. Krigen har allerede ført til titusenvis av ukrainske soldater og siviles død, såvel som for titusenvis av russiske soldater, og har hatt knusende konsekvenser for Ukrainas økonomi.

De primære nyttehaverne av konflikten har vært amerikanske og europeiske forsvarskontraktører, som ser deres største ordre på flere tiår, og amerikanske energiselskaper, som har økt kraftig deres energieksporter til det europeiske markedet til rekordpriser, og har ført til kjempeprofitter.

Til tross for den økonomiske katastrofen som truer Europa har USA og NATO bare eskalert deres engasjement i krigen.

Det hvite hus oppfordret mandag Kongressen til å bevilge ytterligere $ 11 milliarder til krigen i Ukraina, som legges til de mer enn $ 50 milliardene bevilget til dags dato.

Det har blitt ubestridelig at Det hvite hus fjerner så godt som alle gjenværende begrensninger for USAs involvering i krigen, som USAs president Joe Biden tidligere i år advarte kunne risikere «den tredje verdenskrig».

The Hill rapporterer, i en artikkel med tittelen «Hvorfor USA blir mer åpent frekk i sin støtte for Ukraina,» at «Biden-administrasjonen bevæpner Ukraina med våpen som kan gjøre alvorlig skade på russiske styrker, og i motsetning til tidlig under krigen synes ikke amerikanske embetsrepresentanter nå å være bekymret for Moskvas reaksjon.»

Artikkelen siterte William Taylor, USAs tidligere ambassadør til Ukraina og en ledende figur i den første riksrettssaken mot Donald Trump, der han sa: «Over tid har administrasjonen erkjent at de kan tilby ukrainerne større, mer kapable og tyngre våpen med lengre rekkevidde, og russerne har ikke reagert.»

Han fortsatte: «Russerne har på en måte bare bløffet og bløffet, men de har ikke blitt provosert. Og det var tidlig bekymring [over dette] i administrasjonen – det er det fortsatt, i en viss grad – men frykten for å provosere russerne har avtatt.»

Om Russland ikke har blitt «provosert» er responsen fra amerikanske embetsrepresentanter å eskalere deres engasjement i krigen, inntil det nødvendige resultat er oppnådd.

Artikkelen bemerket at i forrige måned «sa forsvarsrepresentanter at USA for første gang ville sende Ukraina overvåkingsdroner av typen ScanEagle, tungt pansrede minebestandige kjøretøy av typen MaxxPro, og det styrte antitanksmissilsystemet TOW, så vel som diverse nytt av ammunisjon.»

Disse tingene tillegges radarunnvikende missiler av typen AGM-88 High-Speed Anti-Radiation Missiles, så vel som en massiv økning av antallet missilutskytningssystemer med lang rekkevidde av typen HIMARS, High Mobility Artillery Rocket Systems, som sendes til landet.

The Hill skrev: «Ser vi framover har flere rapporter indikert at USA planlegger snart å sende presisjonsstyrt artilleriammunisjon av typen Excalibur – våpen med rekkevidde på opp til 70 kilometer, og som vil hjelpe ukrainerne til å målrette befestede russiske stillinger og kommandoposter.»

Artikkelen refererte til en ikke-navngitt amerikansk embetsfunksjonær som sa: «Jeg tror instinktene til folket i departementene og byråene, spesielt utenriks og forsvaret og i etterretningssamfunnet, jeg tror deres instinkter er å være mer framoverlente og mer aggressive. ... Vi har mye mer spillerom på vår side, mener jeg, til å iverksette tiltak som vil hjelpe Ukraina, uten at vi urettmessig trenger å frykte for hvordan Putin kommer til å respondere.»

Mens russiske embetsrepresentanter gjentatte ganger har oppfordret til fredsforhandlinger, har USA og landets proxy-regjering i Ukraina avvist enhver forhandling med Russland, annet enn Ukrainas mål om å gjenerobre Krim. «Det er et spørsmål om dialog med terrorister. Vi kan ikke – det er ingen ting å diskutere med terrorister om,» sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til ABC.

Amerikanske media heier i mellomtiden fram en ukrainsk offensiv i Sør-Ukraina, som Det hvite hus anvender som påskudd for kraftig å utvide USAs engasjement i krigen. Til dags dato har USA besørget hundrevis av droner og fly, hundrevis av kjøretøy, titusenvis av missiler og millioner av runder med ammunisjon. Men som The Hill gjør klart, dette er bare en forskuddsbetaling der USA nå forbereder en «mer aggressiv» intervensjon i krigen.