Sri Lankas president Ranil Wickremesinghe utstedte fredag kveld en ekstraordinær melding som kunngjorde ei rekke «høysikkerhetssoner» (HSZ) som etableres i hovedstaden Colombo og byens utkanter. Med erklæringen av disse tiltakene forbereder Wickremesinghe for klassekrig mot arbeiderklassen og landets fattige, samtidig som han iverksetter brutale innstramminger under diktater fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Disse HSZ-ene påminner høysikkerhetssonene etablert over hele øya, inkludert i Colombo, av påfølgende regjeringer under den 26-år-lange blodige kommunalistiske antitamil-krigen ført mot separatistene i Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE). Disse tiltakene og den drakoniske antiterrorismeloven, Prevention of Terrorism Act (PTA), ble brukt til å undertrykke den tamilske minoriteten utenfor krigssonene i nord og øst, så vel som for å undertrykke klassekamper.

Wickremesinghe kunngjorde disse siste undertrykkende forordningene med henvisning til loven om offisielt hemmelighold, et annet stykke antidemokratisk lovgivning som er i kraft på Sri Lanka. Det er nå erklært soner som dekker kontorene og boligene til presidenten, statsministeren og forsvarssjefen, forsvars- og politihovedkvarteret, parlamentskomplekset, domstolskomplekset og riksadvokatens lokaler.

Forsvarsministeren er utnevnt som «kompetent autoritet» til å gjennomføre tiltakene nevnt i regjeringsforordningen. De følgende tiltakene ble kunngjort under erklæringen:

• Uten forutgående skriftlig tillatelse fra generalinspektøren eller senior visegeneralinspektør for politiet med ansvar for den vestlige provinsen, skal ingen person gjennomføre eller holde en offentlig samling eller prosesjon på en vei, på bakken, på ei strand eller noe annet åpent område innenfor HSZ-ene.

• Byggearbeid og parkering av kjøretøy er forbudt innenfor HSZ-ene uten tillatelse fra forsvarsministeren.

• Beboere i boliger innenfor HSZ-er må framvise ei liste over deres faste eller midlertidige beboere til lederne av politistasjonene i deres respektive områder. Endringer i belegg skal meldes til politiet innen 24 timer.

• Regjeringsdepartement og private institusjoner inn i HSZ-ene må sende inn ei liste over alle deres ansatte.

• Politiet har autoritet til å gå inn og gjennomsøke alle lokaler innenfor HSZ-ene. Politiet har fullmakt til å arrestere antatt mistenkte personer, avhøre dem og reise saker mot dem.

• Personer som tas i varetekt i forbindelse med lovbrudd kunngjort i regjeringsforordningen, kan bare innvilges kausjon av en Høyesterettsdomstol. Dersom de blir dømt kan de bli fengslet i en periode fra seks måneder til to år og risikere en bot på 2 000 rupees (US $ 6).

Forsvarsministeren sa mandag til media at alle som ønsker å holde protester utenfor disse sonene også må innhente tillatelse fra politiet eller forsvarsmyndighetene, seinest seks timer før arrangementet. Bare «lovlige» protester vil bli tillatt. Dette vage uttrykket kan brukes til å forby enhver protest mot regjeringen.

Disse tiltakenes brutalitet ble forevist da politiet lørdag angrep protester organisert i Colombo av studentforbundet Socialist Student Union, tilknyttet opposisjonspartiet Janatha Vimukthi Peramuna (JVP). Til tross for vår skarpe opposisjon til dette borgerlige opposisjonspartiet, fordømmer Socialist Equality Party (SEP) dette politiangrepet.

Wickremesinghe-regjeringen og styringsklassen på Sri Lanka sitter på en ulmende sosial vulkan. Massekamper som forlangte tidligere president Gotabhaya Rajapakses og hans regjerings avgang brøyt ut i begynnelsen av april. Millioner av arbeidere sluttet seg til disse kampene i to én-dags generalstreiker, avholdt 28. april og 6. mai, med støtte fra alle undertrykte over hele landet.

Midt under disse protestene ble regjeringen ledet av statsminister Mahinda Rajapakse i mai tvunget til å gå av. President Rajapakse flyktet den 13. juli fra landet, og trakk seg fra embetet.

Den allment forhatte Wickremesinghe, en marionett for amerikansk imperialisme, ble utnevnt til fungerende president av den flyktende Rajapakse. Han ble deretter innsatt som president av det diskrediterte parlamentet. Wickremesinghe begynte umiddelbart å intensivere undertrykkelsen av antiregjeringsdemonstranter, og arresterte hundrevis av dem. Han arresterte i august tre studentaktivister som deltok i demonstrasjoner, i 90 dager, under antiterrorismeloven, PTA.

Wickremesinghe har også akselerert IMFs pådriver for innstramminger, pålagt enorme skatter og ytterligere økt prisene på essensielle varer, som har skapt stadig mer uutholdelige levekår for arbeidere og de fattige. Den nasjonale inflasjonsraten skøyt i august opp til 70 prosent, mens prisveksten for matvarer steg til 85 prosent.

Sult er nå et stigende fenomen. Verdens matvareprogram (WFP) rapporterte tidlig i august at 3,4 millioner personer var prioriterte for å motta bistand. WEPs estimat var at rundt 6,3 millioner personer var matusikre – det vil si de måtte stå over måltider. Helsevesenet er på randen av total kollaps, uten essensielle legemidler og utstyr. Hundretusenvis av arbeidsplasser er allerede slettet på grunn av nedleggelser av fabrikker, småbutikker og restauranter.

Mer hensynsløse tiltak foreskrevet av IMF er under forberedelse, deriblant privatiseringer, med ødeleggelser av hundretusener av statlige arbeidsplasser og sløying av magre subsidier. Regjeringen planlegger å kutte ned statlige utgifter for å kunne skape et budsjettoverskudd på 2,3 prosent i 2025, en reversering fra årets underskudd på 9,8 prosent.

Nandalal Weerasinghe, Sri Lankas sentralbanksjef, sa med henvisning til disse tiltakene: «Vi er ikke ute av faresonen enda, selv om vi klarer oss, om enn med smerter. Overgangen vil bli en vanskelig periode.» Denne brutale «vanskelige perioden» skal påtvinges arbeidere og fattige for å forsvare det vaklende kapitalistprofittsystemet.

Som i alle land har både USA-NATOs proxykrig mot Russland i Ukraina og Covid-19-pandemien forverret krisa. Opptrappingen av krigen av amerikansk og europeisk imperialisme, kombinert med Russlands reaksjonære nasjonalistpolitikk, truer med å utvikle seg til en atomkrig.

Wickremesinghes siste drakoniske tiltak er ytterligere skritt i retning av diktatorisk styre. Det å etablere HSZ-er er en innrømmelse av at hele styringsetablissementet og statsapparatet er truet av et masseopprør.

Sajith Premadasa, partileder for opposisjonspartiet Samagi Jana Balawegaya (SJB), som hyklersk kritiserte de siste tiltakene, sa regjeringen har «sluppet løst tre former for undertrykkelse mot folket, som inkluderer erklæringen av flere høysikkerhetssoner (HSZ), misbruk av antiterrorismeloven (PTA) for å fengsle studentledere, og undertrykkelsen av media.» SJB er en utløper av Wickremesinghes eget høyreorienterte parti United National Party (UNP) og er ansvarlig for partiets blodige undertrykkelse av arbeidere og de fattige.

Anura Kumara Dissanayake, partileder for opposisjonspartiet JVP, bagatelliserte faren for Wickremesinghes undertrykkende tiltak, der han uttalte: «Regjeringen vil ikke være i stand til å stoppe denne bevegelsen gjennom disse ubetydelige angrepene og truslene.» Han advarte: «Det vil ikke ta lang tid før store antall innbyggere omringer bysentrum i Colombo.»

Mahinda Jayasinghe, en leder av den JVP-kontrollerte fagforeningen Trade Union Coordinating Committee (TUCC) og lærerfagforeningen Teacher Services Union (TSU), skrøyt av at fagbevegelsen «ikke vil bli skremt av fengslinger», og ba presidenten «utvide fengslene».

Disse uttalelsene fra JVP- og TUCC-lederne er kyniske. Disse tomme truslene vil ikke stoppe Wickremesinghes pådriver for diktatoriske tiltak.

JVP oppfordret, i likhet med SJB, til etableringen av en interimsregjering av partiene representert i parlamentet, for å avlede og få ført det folkelige opprøret i april-juli ned ei blindgate. TUCC og en annen fagforeningsfront kalt Trade Union and Mass Movement (TUMM) avgrenset arbeidernes kamper til én-dags generalstreiker, og bidro til å lede masseopposisjonen inn bak SJB- og JVP-kravet om et interimsregime.

Pseudo-venstre-partiet Frontline Socialist Party (FSP) og partiets tilknyttede fagforeninger spilte en førende rolle, ved å forrædersk å tilslutte seg denne kampanjen.

Deres svik mot masseopposisjonen banet veien for Wickremesinghe. De er direkte ansvarlige for hans repressive handlinger.

Det er en voksende motstand blant arbeidere og fattige mot Wickremesinghe-regimets angrep på deres livsvilkår og sosiale betingelser. Disse partiene og fagforeningene, som frykter utbruddet av arbeideres og de fattiges kamper, forbereder seg for å få avledet dem.

SEP oppfordrer arbeidere og de fattige innstendig: Vokt dere for disse partiene! Arbeiderklassen kan bare nedkjempe den brutale represjonen under utarbeidelse av Wickremesinghe-regjeringen og styringsklassen ved å bygge sin egen uavhengige bevegelse med støtte fra landsbygdas masser.

For å bygge en slik uavhengig bevegelse av arbeiderklassen, er det nødvendig å danne aksjonskomitéer på alle arbeidsplasser, plantasjer og vesentlige økonomiske sentre. Vi oppfordrer også landsbygdas fattige til å bygge aksjonskomitéer i deres respektive områder, for å samle støtte til denne kampen.

Arbeidere i alle land kommer inn i kamper mot angrepet fra kapitalistklassene. Vi oppfordrer srilankiske arbeidere til å henvende seg til dem, og forene deres aksjonskomitéer for å bygge Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC).

Disse komitéene må forlange avskaffelsen av det utøvende presidentskapet og alle de repressive lovene, slike som anititerrorismeloven PTA, loven om offisielt hemmelighold, loven om essensielle offentlige tjenester, den offentlige sikkerhetsforordningen og nødssituasjonslovene.

SEP oppfordrer innstendig arbeidere til å knytte kampen mot Wickremesinghes antidemokratiske angrep til kampen mot kapitalisme og for et internasjonalistisk og sosialistisk program – det vil si, avvisningen av all utenlandsgjeld og nasjonaliseringen av bankene, de store selskapene og plantasjene, under arbeidernes demokratiske kontroll.

SEP fører kampanje for en Demokratisk og Sosialistisk Kongress av Arbeidere og Landsbygdmassene, basert på delegater fra arbeideres og de fattiges aksjonskomitéer, for å slåss for dette programmet og for en arbeidernes og bøndenes regjering for å implementere det.